Pressemelding
Av stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen, Arbeiderpartiet -
13.01.2006
ET GODT OG BEDRE NYTTÅR.
Vi som representerer partiene i den nye rød-grønne regjeringa har lovet velgerne våre å satse mer på fellesskapet, sikre et tryggere arbeidsliv, prøve å redusere forskjellene og føre en mer aktiv utenrikspolitikk for å trygge norske interesser, ikke minst i nordområdene.
Ja, dette har regjeringa allerede startet på i sine første 60 dager.
Mer fellesskap.
Det grenser til det helt banale når spesielt partiene Høyre og Venstre prøver å fortelle det norske folk hvor mislykket denne politikken har vært.
Jeg vil anbefale disse to partiene å ta kontakt med alle de ordførere de måtte ha i norske kommuner, med alle sine lokalpolitikere i kommuner og fylkeskommuner, med alle de som arbeider i skole- og helsesektoren. Da vil de troligt få høre det jeg og mange andre i Arbeiderpartiet og i de to andre regjeringspartiene får høre. Det er stor glede i kommunene over å få tilført så mye friske midler som vi nå har bevilget til kommnesektoren. Dette betyr at vi kan gjøre det vi sa, nemlig styrke bl.a. skole, barnehage og eldreomsorg. Det nytter lite med privat rikdom når en blir eldre og trenger omsorg og pleie. Da trenger vi et godt omsorgstilbud. Derfor akter vi å gjennomføre det vi sa, dvs sørge for 10 000 flere ansatte, noe vi ser at kommunene allerede har tatt tak i. Så har vi lagt inn midler til 11 000 nye barnehageplasser i kommende år og gjennomføring av makspris på kr 2250 fra 1. januar.
Dette er MER FELLESSKAP i praksis!
Sykehusene.
På helsesektoren har vi også tatt tak i det vi har varslet. Fødeavdelinger og akuttberedskap skal ikke fjernes. Statsministerens og helseministerens inngripen i det som var i ferd med å skje i Kristiansund med redusert fødetilbud og fjerning av akuttfunksjoner er en kraftfull illustrasjon på hva vi vil. Vi vil også forbedre sammensetninga av sykehusstyrene ved at det skal være flertall av folkevalgte i styrene. Praksis mange steder har vist at dette er nødvendig. Det må være en tettere kopling mellom folkevalgte og de som sitter i styrene enn det som har vært tilfelle. Så vil jeg likevel tro at de mange dyktige styrerepresentanter og styreledere som er der nå og som er rekruttert utenfor det politiske miljø, fortsatt vil være meget verdifulle styrerepresentanter i kraft av sin innsikt og kompetanse på mange områder.
Skolen-vår grunnpilar.
Jeg registrerer med en viss forundring at høyresida kritiserer oss skarpt for at vi gjør det vi sa før valget og som flertallet av velgerene gav oss støtte på, nemlig å stanse undergravinga av den offentlige skolen gjennom ei storstilt privatisering av både grunnskole- og vidergående skole gjennom bl.a. ved å slippe til utenlandske skolekjedeselskap. Disse selskapene ønsker å etablere seg hos oss for å tjene penger og drive for statens regning og med statens penger, noe som går på bekostning av både vår felles grunnskole og de videregående skolene. Den videregående skolen i min heimkommune,Tingvoll, ville med stor sannsynlighet forsvunnet fordi elevtilgangen ville avtatt, og tilbudet ved våre andre vidergående skoler ville blitt smalere og dermed dårligere for elevene.
Med krystallklare uttalelser fra alle tre kommende regjeringspartier, så måtte privatskolegrynderne og andre forstå at ei ny rød-grønn regjering ville stoppe dette. Dessuten er det også slik at det ikke er tidligere høyrestatsråd Clemet som bestemmer vår skolepolitikk.
Vår felles skole er vårt demokratis stolthet og har vært en grunnleggende verdi i utviklinga av vårt velferdssamfunn. De samfunn og land som har som politikk å få til forskjellsskoler mellom ulike samfunnslag i befolkninga , har også fått samfunn med store konflikter og store ulikheter. Dette ønsker jeg og den rød-grønne regjeringa å unngå i Norge.
Det vi også var klar på, var at det selvsagt fortsatt skulle være full anledning til å drive private skoler som bygger på alternativ pedagogikk,eksempelvis Steinerskolen, og skoler som bygger på livssyn. Det er trygt hjemlet i vår lovgivning og det skal vi beholde.
Bedre for de mange.
Vi har også mer å by på i det nye året som er godt for de fleste av oss.
Godt og trygt arbeid er grunnleggende for så mange. Derfor vil vi få bedrete arbeidsmarkedstiltak, styrking av arbeidstakernes vern i arbeidsmiljøloven, mindre adgang til å tilsette arbeidsfolk midlertidig, bedre permitteringsregler m.m.
Vi vil også få bedrete dagpengeordninger for de som er så uheldig å være arbeidsledig, noe som kan bety opp til 20 000 kr i forbedring for enkelte. Og vi har fått til forbedret barnetillegg for uføre, mennesker på attføring og på rehabilitering. Bostøtteordningene blir også forbedret.
Ja, og så får vi til ei mer rettefrig skattlegging. De som tar ut store utbytter av sine aksjer, skal nå betale sakatt som andre gjør!
Utenrikspolitikk.
De aller fleste har allerede merket seg at vi har fått ei ny regjering og en ny utenriksminister. Etter to måneder er vi allerede kommet på offensiven i nordområdene på en meget heldig og tydelig måte. Nordområdene er enormt viktig både for oss og for verden for øvrig. Der er enorme ressurser i havet og under havet. Derfor må grenselinjer og andre avtaler være klare slik at vi kan unngå konflikter vi ikke aner konsekvensene av.
Miljøspørsmålene er meget påtrengende i nord, enten vi snakker om forurensning som har enorm betydning for vårt felles matfat, eller vi snakker om temepraturøkning og smelting av både havis, fastlandsis og tundra.
Vår utenriksminister og vår landbruksminister spilte en viktig og synlig rolle i forhandlingene om verdenshandelen, de såkalte WTO-forhandlingene. Norge kom så godt ut av dette som det var mulig bl.a. takket være stor og oppofrende innsats.
Ja, dette har regjeringa allerede startet på i sine første 60 dager.
Mer fellesskap.
Det grenser til det helt banale når spesielt partiene Høyre og Venstre prøver å fortelle det norske folk hvor mislykket denne politikken har vært.
Jeg vil anbefale disse to partiene å ta kontakt med alle de ordførere de måtte ha i norske kommuner, med alle sine lokalpolitikere i kommuner og fylkeskommuner, med alle de som arbeider i skole- og helsesektoren. Da vil de troligt få høre det jeg og mange andre i Arbeiderpartiet og i de to andre regjeringspartiene får høre. Det er stor glede i kommunene over å få tilført så mye friske midler som vi nå har bevilget til kommnesektoren. Dette betyr at vi kan gjøre det vi sa, nemlig styrke bl.a. skole, barnehage og eldreomsorg. Det nytter lite med privat rikdom når en blir eldre og trenger omsorg og pleie. Da trenger vi et godt omsorgstilbud. Derfor akter vi å gjennomføre det vi sa, dvs sørge for 10 000 flere ansatte, noe vi ser at kommunene allerede har tatt tak i. Så har vi lagt inn midler til 11 000 nye barnehageplasser i kommende år og gjennomføring av makspris på kr 2250 fra 1. januar.
Dette er MER FELLESSKAP i praksis!
Sykehusene.
På helsesektoren har vi også tatt tak i det vi har varslet. Fødeavdelinger og akuttberedskap skal ikke fjernes. Statsministerens og helseministerens inngripen i det som var i ferd med å skje i Kristiansund med redusert fødetilbud og fjerning av akuttfunksjoner er en kraftfull illustrasjon på hva vi vil. Vi vil også forbedre sammensetninga av sykehusstyrene ved at det skal være flertall av folkevalgte i styrene. Praksis mange steder har vist at dette er nødvendig. Det må være en tettere kopling mellom folkevalgte og de som sitter i styrene enn det som har vært tilfelle. Så vil jeg likevel tro at de mange dyktige styrerepresentanter og styreledere som er der nå og som er rekruttert utenfor det politiske miljø, fortsatt vil være meget verdifulle styrerepresentanter i kraft av sin innsikt og kompetanse på mange områder.
Skolen-vår grunnpilar.
Jeg registrerer med en viss forundring at høyresida kritiserer oss skarpt for at vi gjør det vi sa før valget og som flertallet av velgerene gav oss støtte på, nemlig å stanse undergravinga av den offentlige skolen gjennom ei storstilt privatisering av både grunnskole- og vidergående skole gjennom bl.a. ved å slippe til utenlandske skolekjedeselskap. Disse selskapene ønsker å etablere seg hos oss for å tjene penger og drive for statens regning og med statens penger, noe som går på bekostning av både vår felles grunnskole og de videregående skolene. Den videregående skolen i min heimkommune,Tingvoll, ville med stor sannsynlighet forsvunnet fordi elevtilgangen ville avtatt, og tilbudet ved våre andre vidergående skoler ville blitt smalere og dermed dårligere for elevene.
Med krystallklare uttalelser fra alle tre kommende regjeringspartier, så måtte privatskolegrynderne og andre forstå at ei ny rød-grønn regjering ville stoppe dette. Dessuten er det også slik at det ikke er tidligere høyrestatsråd Clemet som bestemmer vår skolepolitikk.
Vår felles skole er vårt demokratis stolthet og har vært en grunnleggende verdi i utviklinga av vårt velferdssamfunn. De samfunn og land som har som politikk å få til forskjellsskoler mellom ulike samfunnslag i befolkninga , har også fått samfunn med store konflikter og store ulikheter. Dette ønsker jeg og den rød-grønne regjeringa å unngå i Norge.
Det vi også var klar på, var at det selvsagt fortsatt skulle være full anledning til å drive private skoler som bygger på alternativ pedagogikk,eksempelvis Steinerskolen, og skoler som bygger på livssyn. Det er trygt hjemlet i vår lovgivning og det skal vi beholde.
Bedre for de mange.
Vi har også mer å by på i det nye året som er godt for de fleste av oss.
Godt og trygt arbeid er grunnleggende for så mange. Derfor vil vi få bedrete arbeidsmarkedstiltak, styrking av arbeidstakernes vern i arbeidsmiljøloven, mindre adgang til å tilsette arbeidsfolk midlertidig, bedre permitteringsregler m.m.
Vi vil også få bedrete dagpengeordninger for de som er så uheldig å være arbeidsledig, noe som kan bety opp til 20 000 kr i forbedring for enkelte. Og vi har fått til forbedret barnetillegg for uføre, mennesker på attføring og på rehabilitering. Bostøtteordningene blir også forbedret.
Ja, og så får vi til ei mer rettefrig skattlegging. De som tar ut store utbytter av sine aksjer, skal nå betale sakatt som andre gjør!
Utenrikspolitikk.
De aller fleste har allerede merket seg at vi har fått ei ny regjering og en ny utenriksminister. Etter to måneder er vi allerede kommet på offensiven i nordområdene på en meget heldig og tydelig måte. Nordområdene er enormt viktig både for oss og for verden for øvrig. Der er enorme ressurser i havet og under havet. Derfor må grenselinjer og andre avtaler være klare slik at vi kan unngå konflikter vi ikke aner konsekvensene av.
Miljøspørsmålene er meget påtrengende i nord, enten vi snakker om forurensning som har enorm betydning for vårt felles matfat, eller vi snakker om temepraturøkning og smelting av både havis, fastlandsis og tundra.
Vår utenriksminister og vår landbruksminister spilte en viktig og synlig rolle i forhandlingene om verdenshandelen, de såkalte WTO-forhandlingene. Norge kom så godt ut av dette som det var mulig bl.a. takket være stor og oppofrende innsats.