Pressemelding
Stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesen, Ap -
26.01.2006
Fremskrittspartiet og landbrukspolitikken
Leserinnlegg
I forbindelse med valgkampen sist høst hevdet representanter fra Fremskrittspartiet at Frp er et parti som vil sikre landbruksnæringa. Jeg tillot meg da å komme med noen bemerkninger om hva Fremskrittspartiet har stått for i landbrukspolitikken de siste årene. Dette var det flere venner av Frp som reagerte meget skarpt på, og mine utsagn ble betegnet som både uriktig og ondsinnet.
La oss derfor se litt på det som har skjedd så langt i inneværende stortingsperiode. I Fremskrittspartiets budsjettforslag for 2006 foreslo Frp å kutte 4,6 milliarder kroner i rammene til norsk landbruk, og i følge budsjettforslaget framholder de at dette skal være begynnelsen på en total fjerning av hele avtalen som landbruket har med Staten. Frp foreslår også å fjerne alle former for produksjons- og markedsreguleringer i landbruket. De begrunner disse forslagene med et ønske om å skape en robust produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier, og de skriver i sitt budsjettforslag at jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker marked i friest mulig konkurranse.
Dette er altså Fremskrittspartiets forslag i ei tid hvor vår regjering, med utenriksminister og landbruksminister i spissen, jobber aktivt internasjonalt for å redde norsk landbruk, matproduksjon, bosettinga i norske bygder og et kulturlandskap som er i hevd. Har ikke Fremskrittspartiet forstått at landbruket er stedbundet, og at konkurranse som i andre næringer er umulig?
Vi kan som kjent ikke omstille og effektivisere topografien, klimaet og vekstforholdene.
I denne sammenheng synes jeg at Siv Jensen og andre i Fremskrittspartiet avslører en forbausende stor mangel på innsikt i norsk landbruk sine konkurransemuligheter.
Jeg vil påstå at med Fremskrittspartiets politikk ville det raskt være slutt på blant annet nordnorsk landbruk, og det ville bli svært lite igjen av norsk landbruk.
Var det dette Fremskrittspartiets velgere ønsket seg da de stemte på partiet sist høst?
Hvordan ville fedrelandet framstå med tomme og gjengrodde bygder, og uten en lokal og nasjonal matproduksjon? Har Fremskrittspartiet i det hele tatt vurdert konsekvensene av sin egen landbrukspolitikk? Jeg synes at Fremskrittspartiets folk må fortelle alt om sitt partis politikk neste gang de møter folk ute i landet.
I forbindelse med valgkampen sist høst hevdet representanter fra Fremskrittspartiet at Frp er et parti som vil sikre landbruksnæringa. Jeg tillot meg da å komme med noen bemerkninger om hva Fremskrittspartiet har stått for i landbrukspolitikken de siste årene. Dette var det flere venner av Frp som reagerte meget skarpt på, og mine utsagn ble betegnet som både uriktig og ondsinnet.
La oss derfor se litt på det som har skjedd så langt i inneværende stortingsperiode. I Fremskrittspartiets budsjettforslag for 2006 foreslo Frp å kutte 4,6 milliarder kroner i rammene til norsk landbruk, og i følge budsjettforslaget framholder de at dette skal være begynnelsen på en total fjerning av hele avtalen som landbruket har med Staten. Frp foreslår også å fjerne alle former for produksjons- og markedsreguleringer i landbruket. De begrunner disse forslagene med et ønske om å skape en robust produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier, og de skriver i sitt budsjettforslag at jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker marked i friest mulig konkurranse.
Dette er altså Fremskrittspartiets forslag i ei tid hvor vår regjering, med utenriksminister og landbruksminister i spissen, jobber aktivt internasjonalt for å redde norsk landbruk, matproduksjon, bosettinga i norske bygder og et kulturlandskap som er i hevd. Har ikke Fremskrittspartiet forstått at landbruket er stedbundet, og at konkurranse som i andre næringer er umulig?
Vi kan som kjent ikke omstille og effektivisere topografien, klimaet og vekstforholdene.
I denne sammenheng synes jeg at Siv Jensen og andre i Fremskrittspartiet avslører en forbausende stor mangel på innsikt i norsk landbruk sine konkurransemuligheter.
Jeg vil påstå at med Fremskrittspartiets politikk ville det raskt være slutt på blant annet nordnorsk landbruk, og det ville bli svært lite igjen av norsk landbruk.
Var det dette Fremskrittspartiets velgere ønsket seg da de stemte på partiet sist høst?
Hvordan ville fedrelandet framstå med tomme og gjengrodde bygder, og uten en lokal og nasjonal matproduksjon? Har Fremskrittspartiet i det hele tatt vurdert konsekvensene av sin egen landbrukspolitikk? Jeg synes at Fremskrittspartiets folk må fortelle alt om sitt partis politikk neste gang de møter folk ute i landet.
