Pressemelding
Av Rune Gerhardsen -
10.02.2006
Fremskrittspartiet på alvor
Jeg skal ta Fremskrittspartiet på alvor. Det betyr bl.a. å diskutere både det de sier og det de gjør. Problemet til nå har vært at de stort sett ikke har gjort noe, fordi de ikke har hatt politisk ansvar. Men det har de fått i Oslo. I to år har de sittet i byrådet i Oslo og har følgelig ansvaret for den politikken som føres. Her kan de ikke lenger skylde på andre. Siden partiet nå også sikter seg inn mot regjeringsmakt kan det være interessant å se hva som skjer når Fremskrittspartiet sitter i viktige politiske posisjoner.
Den viktigste iakttakelsen etter to år med Fremskrittspartiet i byråd er at de ikke er så nøye med programmet sitt. De har simpelthen lagt viktige deler av programmet i fryseboksen.
Mange av oss har gjennom årene hørt Carl I. Hagen rase mot kommunale kulturbygg. Dette sløseriet vil de ha seg frabedt i Fremskrittspartiet. De vil heller bruke pengene på ”gamle og syke.” I Oslo-programmet skriver partiet at de vil avvikle direkte kommunalt drift- og eierskap til kulturinstitusjoner. Deichmannske bibliotek skal omgjøres til aksjeselskap og selges. Det er rene ord for pengene. Men hva er praksis? Fremskrittspartiets kulturbyråd Anette Wiig Bryn vil investere i helt nytt hovedbibliotek på Vestbanetomten. Dessuten foreslo hun å bruke en tilsvarende sum på å flytte Munch-museet til samme sted. Samlet vil disse to prosjektene beløpe seg opp mot en milliard kroner, om ikke mer. Nytt hovedbibliotek og nytt Munch-museum for kommunal regning må vel sies og være kommunale kulturbygg?
Det går ikke lenge mellom hver gang Fremskrittspartiet kjemper mot bompenger heller. ”Fremskrittspartiet aksepterer ikke bomstasjoner,” skriver de i sitt kommunevalgprogram 2003-2007. ”Den eksisterende bompengeringen må fjernes i 2007 slik bystyret har vedtatt, og Fremskrittspartiet vil motsette seg et hvert forsøk på å utsette eller forskyve dette tidspunkt,” står det videre i programmet. Men samferdselsbyråd Peter Myhre motsetter seg ikke et hvert forsøk på å utsette ordningen. Han fremmer selv forslag om å forlenge den i 20 år. Dette må vel være norsk rekord i å gjøre noe annet enn man har lovt velgerne.
I Oslo har vi innført piggdekkavgift for å redusere forurensningene fra svevestøvet som virvles opp når piggene gnager på asfalten. Fremskrittspartiet var selvsagt i mot dette og hadde kraftfulle programformuleringer. Men det var samferdselsbyråd Peter Myhre som la fram sak om piggdekkavgift og fikk den vedtatt.
Alle vet at Fremskrittspartiet alltid har stått for en liberal skjenkepolitikk. Det er et greit standpunkt. Derfor er det jo litt påfallende at partiet, da de gikk inn i byrådet, forpliktet seg til å føre Kistelig Folkepartis skjenkepolitikk. Det er vel et ”understatement” å si at dette neppe var det de hadde lovet velgerne.
”Alle som trenger det må få plass i sykehjem,” står det i Fremskrittspartiets program. Vi er mange som mener det, og som har slitt for å oppnå det. Det er slett ikke lett, og det er fortsatt langt fram. Men byråd Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet, som har ansvaret for byens sykehjem, velger likevel å legge ned et stort antall sykehjemsplasser i byen. Det må vel være det motsatte å av å skaffe flere sykehjemsplasser?
Eksemplene jeg nevner er ikke små puslete greier i utkanten av den politiske interesse. Vi snakker om kjernesaker for Fremskrittspartiet, der partiet blir innhentet av den politiske virkelighet. Det rammer selvsagt alle partier, men Fremskrittspartiet synes å ignorere virkeligheten. De går ut i valgkampen og vinner velgere på motstand mot bompenger, piggdekkavgifter og kulturbygg, men når de får politisk ansvar gjør det akkurat det motsatte av det de har lovt velgerne. Velgere som er blitt lokket med løfter om flere sykehjemsplasser opplever at de legger ned plasser i stedet. Og de som har sett fram til friere tøyler for skjenkebransjen må finne seg i at det er Kristelig Folkepartis program som gjelder.
Det er ikke sikkert at alle Fremskrittspartipolitikere blir begeistret av å lese denne artikkelen. Men det er altså dette som er å ta Fremskrittspartiet på alvor.
Den viktigste iakttakelsen etter to år med Fremskrittspartiet i byråd er at de ikke er så nøye med programmet sitt. De har simpelthen lagt viktige deler av programmet i fryseboksen.
Mange av oss har gjennom årene hørt Carl I. Hagen rase mot kommunale kulturbygg. Dette sløseriet vil de ha seg frabedt i Fremskrittspartiet. De vil heller bruke pengene på ”gamle og syke.” I Oslo-programmet skriver partiet at de vil avvikle direkte kommunalt drift- og eierskap til kulturinstitusjoner. Deichmannske bibliotek skal omgjøres til aksjeselskap og selges. Det er rene ord for pengene. Men hva er praksis? Fremskrittspartiets kulturbyråd Anette Wiig Bryn vil investere i helt nytt hovedbibliotek på Vestbanetomten. Dessuten foreslo hun å bruke en tilsvarende sum på å flytte Munch-museet til samme sted. Samlet vil disse to prosjektene beløpe seg opp mot en milliard kroner, om ikke mer. Nytt hovedbibliotek og nytt Munch-museum for kommunal regning må vel sies og være kommunale kulturbygg?
Det går ikke lenge mellom hver gang Fremskrittspartiet kjemper mot bompenger heller. ”Fremskrittspartiet aksepterer ikke bomstasjoner,” skriver de i sitt kommunevalgprogram 2003-2007. ”Den eksisterende bompengeringen må fjernes i 2007 slik bystyret har vedtatt, og Fremskrittspartiet vil motsette seg et hvert forsøk på å utsette eller forskyve dette tidspunkt,” står det videre i programmet. Men samferdselsbyråd Peter Myhre motsetter seg ikke et hvert forsøk på å utsette ordningen. Han fremmer selv forslag om å forlenge den i 20 år. Dette må vel være norsk rekord i å gjøre noe annet enn man har lovt velgerne.
I Oslo har vi innført piggdekkavgift for å redusere forurensningene fra svevestøvet som virvles opp når piggene gnager på asfalten. Fremskrittspartiet var selvsagt i mot dette og hadde kraftfulle programformuleringer. Men det var samferdselsbyråd Peter Myhre som la fram sak om piggdekkavgift og fikk den vedtatt.
Alle vet at Fremskrittspartiet alltid har stått for en liberal skjenkepolitikk. Det er et greit standpunkt. Derfor er det jo litt påfallende at partiet, da de gikk inn i byrådet, forpliktet seg til å føre Kistelig Folkepartis skjenkepolitikk. Det er vel et ”understatement” å si at dette neppe var det de hadde lovet velgerne.
”Alle som trenger det må få plass i sykehjem,” står det i Fremskrittspartiets program. Vi er mange som mener det, og som har slitt for å oppnå det. Det er slett ikke lett, og det er fortsatt langt fram. Men byråd Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet, som har ansvaret for byens sykehjem, velger likevel å legge ned et stort antall sykehjemsplasser i byen. Det må vel være det motsatte å av å skaffe flere sykehjemsplasser?
Eksemplene jeg nevner er ikke små puslete greier i utkanten av den politiske interesse. Vi snakker om kjernesaker for Fremskrittspartiet, der partiet blir innhentet av den politiske virkelighet. Det rammer selvsagt alle partier, men Fremskrittspartiet synes å ignorere virkeligheten. De går ut i valgkampen og vinner velgere på motstand mot bompenger, piggdekkavgifter og kulturbygg, men når de får politisk ansvar gjør det akkurat det motsatte av det de har lovt velgerne. Velgere som er blitt lokket med løfter om flere sykehjemsplasser opplever at de legger ned plasser i stedet. Og de som har sett fram til friere tøyler for skjenkebransjen må finne seg i at det er Kristelig Folkepartis program som gjelder.
Det er ikke sikkert at alle Fremskrittspartipolitikere blir begeistret av å lese denne artikkelen. Men det er altså dette som er å ta Fremskrittspartiet på alvor.
