Pressemelding
Erlend Fuglum leder, Senterungdommen -
21.12.2005
God jul, Lars
Kjære Lars. Jula står for døra, og fredens høytid er en glimrende anledning til ettertanke, til å løfte blikket og få et nytt perspektiv på ting. La oss se litt tilbake i tid.
Husker du august 2003, Lars? Da var det WTO-forhandlinger i Cancun, Mexico. Den norske delegasjonen ble ledet av Jan Petersen, utenriksministeren som ved forrige stortingsvalg uttalte at frihandel med mat er nødvendig på grunn av Norges fiskeriinteresser. Så vidt jeg husker var du landbruksminister på den tida, Lars. Men du deltok vel ikke i forhandlingene? Tar jeg feil eller valgte du i stedet å være hjemme og drive lokalvalgkamp?
Vi i Senterungdommen var den gangen bestyrtet over at Norges landbruksminister ikke ville delta i forhandlingene (onde tunger skulle ha det til at du ikke fikk lov av Jan, men vi som kjenner tøffe-Lars syntes det hørtes litt søkt ut). Både den svenske og den danske landbruksministeren deltok, og vi mente du trengtes i Mexico. Vi syntes nemlig at du var en langt bedre talsmann enn Jan Petersen når framtida til norske bygder sto på spill. Derfor overrakte vi deg en sjekk på 10000 kroner til å dekke reisen, slik at det i hvert fall ikke var penger det sto på. Den gangen nektet du å ta i mot sjekken.
Vel, vel. La oss ikke dvele kun med den tida da du satt i Ernas klamme favntak. Jeg har lurt litt på hva du og Venstre ville gjøre etter regjeringsskiftet. Jeg håpet at våre gamle sentrumsvenner ville innta en konstruktiv rolle og samarbeide med regjeringen. Men i mandagens Nationen sier du at «det er tydelig at utenriksministeren har dratt lasset alene», og at landbruksminister Terje Riis-Johansen har framstått mer som en rådgiver for utenriksministeren, enn som en selvstendig statsråd. På TV2-nyhetene samme kveld hevder du at regjeringen «tvinges inn i en karusell som går fortere i bruksnedlegging enn det som var et resultat av den politikken jeg førte.» Jeg skjønner meget godt at du svært energisk jobber for å pynte på ditt eget historiske ettermæle fra tiden som landbruksminister. Det må jo være sårt for deg å tenke tilbake, og samtidig se hvordan Jonas og Terje jobber sammen på en måte som du og Jan aldri fikk til.
Sannheten er nemlig at det har skjedd et paradigmeskifte i hvordan den norske regjeringen forholder seg til WTO-spørsmålet. La oss tenke tilbake til hva den nye regjeringen har sagt disse få månedene siden vi kom til makten. Allerede på dagen for regjeringens tiltreden slo vi i hjel myten om at nedbygging av norsk jordbruk automatisk kommer fattige land til gode. Vi har offensivt søkt å bygge allianser med U-land. Vi har vært svært tydelige i forsvaret av norsk landbruk, og sagt at regjeringen ikke har mandat til å forhandle fram nedleggelse av landbruket i Norge. Vi har vært tydelige på at landbruk ikke skal ofres til fordel for fisk, eller omvendt. Tvert i mot har regjeringen minnet om at det finnes en rekke land som har både offensive og defensive interesser.
Det er mange som har merket seg at Norge i WTO framstår annerledes i dag enn under din regjeringstid. Bjørn Eidem, direktør i Dagligvareleverandørenes forening, sa det slik: «Vi har en landbruksminister som i tillegg til tradisjonell landbrukspolitikk også behersker internasjonal politikk. For første gang på en del år har vi også fått en utenriksminister som er virkelig operativ internasjonalt. (...) Og ikke minst viktig, de to statsrådene samarbeider svært godt. Det var et radarpar som for noen uker siden kom hjem fra Genève.» (Nationen 7.12.2005)
I 2003 ville vi i Senterungdommen betale for at du som landbruksminister skulle få delta i WTO-forhandlingene. Den gangen sa du nei. Vi tok likevel vare på sjekken. Vi hadde nemlig en bestemt magefølelse for at vi kunne få bruk for den senere. Vi fikk rett.
Jeg legger sjekken ved dette brevet, Lars - som en julegave fra tidligere sentrumsvenner. Sjekken er utgått, men du kan jo henge den over peisen hjemme i Ulvik og bruke julefreden til å mimre litt over mulighetene du selv ikke tok i bruk.
God jul, Lars. Til ettertanke!
Husker du august 2003, Lars? Da var det WTO-forhandlinger i Cancun, Mexico. Den norske delegasjonen ble ledet av Jan Petersen, utenriksministeren som ved forrige stortingsvalg uttalte at frihandel med mat er nødvendig på grunn av Norges fiskeriinteresser. Så vidt jeg husker var du landbruksminister på den tida, Lars. Men du deltok vel ikke i forhandlingene? Tar jeg feil eller valgte du i stedet å være hjemme og drive lokalvalgkamp?
Vi i Senterungdommen var den gangen bestyrtet over at Norges landbruksminister ikke ville delta i forhandlingene (onde tunger skulle ha det til at du ikke fikk lov av Jan, men vi som kjenner tøffe-Lars syntes det hørtes litt søkt ut). Både den svenske og den danske landbruksministeren deltok, og vi mente du trengtes i Mexico. Vi syntes nemlig at du var en langt bedre talsmann enn Jan Petersen når framtida til norske bygder sto på spill. Derfor overrakte vi deg en sjekk på 10000 kroner til å dekke reisen, slik at det i hvert fall ikke var penger det sto på. Den gangen nektet du å ta i mot sjekken.
Vel, vel. La oss ikke dvele kun med den tida da du satt i Ernas klamme favntak. Jeg har lurt litt på hva du og Venstre ville gjøre etter regjeringsskiftet. Jeg håpet at våre gamle sentrumsvenner ville innta en konstruktiv rolle og samarbeide med regjeringen. Men i mandagens Nationen sier du at «det er tydelig at utenriksministeren har dratt lasset alene», og at landbruksminister Terje Riis-Johansen har framstått mer som en rådgiver for utenriksministeren, enn som en selvstendig statsråd. På TV2-nyhetene samme kveld hevder du at regjeringen «tvinges inn i en karusell som går fortere i bruksnedlegging enn det som var et resultat av den politikken jeg førte.» Jeg skjønner meget godt at du svært energisk jobber for å pynte på ditt eget historiske ettermæle fra tiden som landbruksminister. Det må jo være sårt for deg å tenke tilbake, og samtidig se hvordan Jonas og Terje jobber sammen på en måte som du og Jan aldri fikk til.
Sannheten er nemlig at det har skjedd et paradigmeskifte i hvordan den norske regjeringen forholder seg til WTO-spørsmålet. La oss tenke tilbake til hva den nye regjeringen har sagt disse få månedene siden vi kom til makten. Allerede på dagen for regjeringens tiltreden slo vi i hjel myten om at nedbygging av norsk jordbruk automatisk kommer fattige land til gode. Vi har offensivt søkt å bygge allianser med U-land. Vi har vært svært tydelige i forsvaret av norsk landbruk, og sagt at regjeringen ikke har mandat til å forhandle fram nedleggelse av landbruket i Norge. Vi har vært tydelige på at landbruk ikke skal ofres til fordel for fisk, eller omvendt. Tvert i mot har regjeringen minnet om at det finnes en rekke land som har både offensive og defensive interesser.
Det er mange som har merket seg at Norge i WTO framstår annerledes i dag enn under din regjeringstid. Bjørn Eidem, direktør i Dagligvareleverandørenes forening, sa det slik: «Vi har en landbruksminister som i tillegg til tradisjonell landbrukspolitikk også behersker internasjonal politikk. For første gang på en del år har vi også fått en utenriksminister som er virkelig operativ internasjonalt. (...) Og ikke minst viktig, de to statsrådene samarbeider svært godt. Det var et radarpar som for noen uker siden kom hjem fra Genève.» (Nationen 7.12.2005)
I 2003 ville vi i Senterungdommen betale for at du som landbruksminister skulle få delta i WTO-forhandlingene. Den gangen sa du nei. Vi tok likevel vare på sjekken. Vi hadde nemlig en bestemt magefølelse for at vi kunne få bruk for den senere. Vi fikk rett.
Jeg legger sjekken ved dette brevet, Lars - som en julegave fra tidligere sentrumsvenner. Sjekken er utgått, men du kan jo henge den over peisen hjemme i Ulvik og bruke julefreden til å mimre litt over mulighetene du selv ikke tok i bruk.
God jul, Lars. Til ettertanke!
