Pressemelding
Tove Karoline Knutsen, Aps kulturfraksjon -
08.12.2005
Kulturen i utenrikspolitikken
Norsk utenrikspolitikk må ha mange kanaler for dialog og samhandling. Når vi henvender oss til mennesker i andre land, eller i andre kulturer, må vi bruke ulike innfallsvinkler for å fortelle hvem vi er. Og vi må utvikle et mottakerapparat som gjør at vi kan forstå andre. Det er det kunsten og kulturen kan hjelpe oss med. På de kulturelle arenaene kan vi møte andre mennesker i ”ansiktshøyde”.
Den globale kulturarena er mer tilgjengelig for oss nå enn noen gang tidligere. Både fordi det finnes så mange felleskulturelle strømninger på tvers av grenser, og fordi det spesielle, stedlige og lokale ofte viser seg å ha gehør internasjonalt. Vi har fått det kultursosiologer kaller en ”glokalisering” av kulturen; dvs. vi har fått kulturuttrykk hvor det lokale og det globale gjensidig befrukter hverandre, både på nasjonale og internasjonale arenaer. Det betyr at både kulturuttrykk som lener seg mot store internasjonale trender og det vi kan kalle for det særegne norske, f. eks vår tradisjonskultur - kan ha appell til et internasjonalt publikum.
Kulturstrategi
Utenriksdepartementets ulike kultursatsinger er en viktig del av den kommunikasjonsstrategi vi som nasjon må ha, og vi må kontinuerlig søke å finne gode måter å handtere dette arbeidet på. Ikke minst må samarbeidet med andre departementer, f. eks Kulturdepartementet – og de kunstneriske miljøene – bli bedre. Det var derfor gledelig å høre at utenriksminister Jonas Gahr Støre i utenriksdebatten 5. desember nettopp understreket betydningen av å ha en slik dialog. Men like viktig vil det være å forstå kunstens og kulturens ikke-instrumentelle verdi. Det betyr at vi må se at norske kunstnere har en kvalitet som gjør at de naturlig hører hjemme på internasjonale scener, fordi de evner å berøre og bevege mennesker – uten at budskapet om nasjonalitet eller annen tilhørighet blir det vesentligste.
Nord i verden
Regjeringen har understreket betydningen av et sterkt folk-til-folksamarbeid i nord. Det er et samarbeid som bygger på flere generasjoners samhandling på tvers av grenser, og som har knyttet bånd mellom folkene i nord som verken varm eller kald krig har maktet å rive i stykker. Den tilliten som her er skapt, er helt nødvendig for den dialogen vi skal føre i årene som kommer, både i og utenfor forhandlingsrommene. Kulturelle arenaer er blitt møtesteder for aktører som kunstnerisk ønsker å utforske hvordan verden ser ut - og livene leves - ved og på tvers av grenser. Derfor er det gledelig at utenriksminister Jonas Gahr Støre ved flere anledninger har understreket betydningen av det kulturelle samarbeidet i nord. Det betyr at regjeringen også inkluderer kulturen når man skal utforme en helhetlig og sektorovergripende politikk for nordområdene.
Den globale kulturarena er mer tilgjengelig for oss nå enn noen gang tidligere. Både fordi det finnes så mange felleskulturelle strømninger på tvers av grenser, og fordi det spesielle, stedlige og lokale ofte viser seg å ha gehør internasjonalt. Vi har fått det kultursosiologer kaller en ”glokalisering” av kulturen; dvs. vi har fått kulturuttrykk hvor det lokale og det globale gjensidig befrukter hverandre, både på nasjonale og internasjonale arenaer. Det betyr at både kulturuttrykk som lener seg mot store internasjonale trender og det vi kan kalle for det særegne norske, f. eks vår tradisjonskultur - kan ha appell til et internasjonalt publikum.
Kulturstrategi
Utenriksdepartementets ulike kultursatsinger er en viktig del av den kommunikasjonsstrategi vi som nasjon må ha, og vi må kontinuerlig søke å finne gode måter å handtere dette arbeidet på. Ikke minst må samarbeidet med andre departementer, f. eks Kulturdepartementet – og de kunstneriske miljøene – bli bedre. Det var derfor gledelig å høre at utenriksminister Jonas Gahr Støre i utenriksdebatten 5. desember nettopp understreket betydningen av å ha en slik dialog. Men like viktig vil det være å forstå kunstens og kulturens ikke-instrumentelle verdi. Det betyr at vi må se at norske kunstnere har en kvalitet som gjør at de naturlig hører hjemme på internasjonale scener, fordi de evner å berøre og bevege mennesker – uten at budskapet om nasjonalitet eller annen tilhørighet blir det vesentligste.
Nord i verden
Regjeringen har understreket betydningen av et sterkt folk-til-folksamarbeid i nord. Det er et samarbeid som bygger på flere generasjoners samhandling på tvers av grenser, og som har knyttet bånd mellom folkene i nord som verken varm eller kald krig har maktet å rive i stykker. Den tilliten som her er skapt, er helt nødvendig for den dialogen vi skal føre i årene som kommer, både i og utenfor forhandlingsrommene. Kulturelle arenaer er blitt møtesteder for aktører som kunstnerisk ønsker å utforske hvordan verden ser ut - og livene leves - ved og på tvers av grenser. Derfor er det gledelig at utenriksminister Jonas Gahr Støre ved flere anledninger har understreket betydningen av det kulturelle samarbeidet i nord. Det betyr at regjeringen også inkluderer kulturen når man skal utforme en helhetlig og sektorovergripende politikk for nordområdene.
