Pressemelding
Bernt-Aksel Jensen -
05.01.2006
Torger og Ole, gode gale gutter!
Jeg blir sikkert en av de aller siste i rekken til å gratulere de to glade gutter Torger Samuelsen og Ole Lindseth med deres flotte påfunn. Uansett om gratulasjonen kommer sent. Den kommer godt og er ærlig ment!
Altså: gratulerer med å skrive nye kapitler i Nordkapps rikholdige revyhistorie!
De to cd-platene som kom ut i høst er to glitrende eksempler på hva som bor og har bodd i den lange revytradisjonen i Nordkapp. En revyrekke og tradisjon som oppsto allerede i midten av 1920 årene – og som har strekt seg i en nærmest 80 årig uavbrutt rekke fram til 2005.
Platene er litt forskjellige og viser litt ulike side av revytradisjonene. Men de er like verdifulle og viktige. Jeg har latt godlyd og snodige tekster fått more meg både på biltur fra Honningsvåg til Vadsø 1. nyttårsdag og de få dagene som det nye året hittil har bydd på.
Oles plate, ”Revyminner”, presenterer den gode gamle revytradisjonen som vi kjenner så godt. Det årlige sideblikk på tingenes tilstand og det om skjer i lokalmiljøet. I velkjent stil sett gjennom ”revybriller”. Da vet vi at hendelser blir oppfattet på spesielle måter, uttalelser fra både ordfører, lensmann og prest vris på og de rikspolitiske hendelser tatt ned og omgjort til en lokal vri som nesten er utenkelig. Oles plate er absolutt gode revyminner slik jeg og mange før meg husker så vel Nordvågens glade revyfolk med Aksel S., Håkon Helgesen, Kjetil Rasmussen og Ole i spissen fra tidligere tider – til dagens yngre revyfolk som gjør suksess (jfr FDs gode omtale av Nordvågrevyens forestilling -05).
La meg også rose musikken på Oles plate. Vi hører først og fremst Bjørnar Pettersens spille virtuost og glimrende på trekkspilt. Hans instrument har vært knyttet til revylivet på Magerøya i alle år. Plata er derfor med å dokumenterer hvor viktig dette instrumentet er, hvor fullkommet det er i denne sammenheng og hvor nødvendig det er at denne kunst læres videre til nye generasjoner. (Bjørnar: deltidsjobb på kulturskolen??) At plata er spilt inn på kontoret på Slippen i Botn, gjør det hele ekstra artig. Flott levert, og dristig gjort Ole! Måtte salget gå så bra at du få sparepengene tilbake – og vel så det.
At Torger Samuelsen kan dette med ”Sjalabais” trenger jeg vel neppe å utdype. Vi vet det. Når han tar løs blir det som oftest gode resultater. Det viste vi fra musikalen ”Arctic Paradise”. En del av tekstene og musikken fra denne glimrende forestillinga var i ferd med å gå i glemmeboka. Noe de absolutt ikke fortjener. Musikalen var utrolig god. Nesten verdt en egen doktorgrad i sosialantropologi. I alle fall vet jeg at vi som har vår oppvekst på kysten – og vokst opp i Honningsvåg på 50/60/70 tallet kjente oss igjen til punkt og prikke. Flere av tekstene på høyde med klassikere som de udødelige ”Hjemlengsel” (æ reise i fra Honningsvåg i 19…), ”E du i fra Honningsvåg” og ”Vi vil ha folkan vårs tilbake” samt ”Magerøyvisa”. Plata er nesten farlig å spille for dem som lider av nostalgi.
”Sjalabais” representerer en annen stil enn den tradisjonelle revyen. Her er både tekster og ikke minst musikk ny og annerledes. Historiene blir presentert på en annen måte når den musikalske biten er ny. Det bidrar til at helheten blir utrolig flott. Vi vet dessuten at Torgers politiske kvasse penn kan skrive bittersøte tekster med en ironisk snert. Derfor har hans tekster alltid vært verdt å lytte til. Faktisk har jeg brukte en del sitater fra hans tekster i politisk arbeid for kommunen og fylket. Det er en vri på problemstillinger som kan skape nødvendig oppmerksomhet og få opp øyne og ører i miljøer som trenger å høre sannheten på en ny måte. Den tradisjonen må ikke glippe nå med Torgers litt mer tilbaketrukne rolle i revylivet. Noe må føre dette videre. Politisk snert i tekstene har alltid vært en viktig del av revyhistorien.
At også Torger har gravd dypt i egen pengbok for å finansiere prosjektet, viser deres grenseløse kjærlighet til revylivet, lokalmiljøet og sin forankring. Slik må honoreres!
Jeg regner det som sikkert at kommunen har sikret seg nødvendige antall av disse platene (slik vi gjorde med ”Baladen om Nordkapp”) og gitt dem videre som klassesett til alle skoler slik at de kan brukes innen fagene musikk, norsk, samfunnsfag, geografi og lokalhistorie. For alt dette – og enda mer – representerer platene. I tillegg er det jo ypperligere gaver til de som besøker Nordkapp og vil vite litt mer om den lokale koloritt. Formannskapet må ikke være gnien – eller gnisk som vi sa på 60 -70 tallet!
Kanskje er det på tide at noen (næringsjefen/museet) lager et prosjekt hvor jobben er å få samlet alt fra tekster, innspilt musikk på lydbånd og kassetter til filmsnutter og annet materiale som bidrar til å dokumentere enda dypere historien om revylivet. Dette sammen med å samle annen kunstneriske materiale, blant annet film, kan være den nye måten å skrive nye kapitler i Nordkapp historie på. Nordkapp – en kulturkommune!
Gratulerer nok en gang med et flott resultat og er verdifullt materiale for Nordkapps historie.
Altså: gratulerer med å skrive nye kapitler i Nordkapps rikholdige revyhistorie!
De to cd-platene som kom ut i høst er to glitrende eksempler på hva som bor og har bodd i den lange revytradisjonen i Nordkapp. En revyrekke og tradisjon som oppsto allerede i midten av 1920 årene – og som har strekt seg i en nærmest 80 årig uavbrutt rekke fram til 2005.
Platene er litt forskjellige og viser litt ulike side av revytradisjonene. Men de er like verdifulle og viktige. Jeg har latt godlyd og snodige tekster fått more meg både på biltur fra Honningsvåg til Vadsø 1. nyttårsdag og de få dagene som det nye året hittil har bydd på.
Oles plate, ”Revyminner”, presenterer den gode gamle revytradisjonen som vi kjenner så godt. Det årlige sideblikk på tingenes tilstand og det om skjer i lokalmiljøet. I velkjent stil sett gjennom ”revybriller”. Da vet vi at hendelser blir oppfattet på spesielle måter, uttalelser fra både ordfører, lensmann og prest vris på og de rikspolitiske hendelser tatt ned og omgjort til en lokal vri som nesten er utenkelig. Oles plate er absolutt gode revyminner slik jeg og mange før meg husker så vel Nordvågens glade revyfolk med Aksel S., Håkon Helgesen, Kjetil Rasmussen og Ole i spissen fra tidligere tider – til dagens yngre revyfolk som gjør suksess (jfr FDs gode omtale av Nordvågrevyens forestilling -05).
La meg også rose musikken på Oles plate. Vi hører først og fremst Bjørnar Pettersens spille virtuost og glimrende på trekkspilt. Hans instrument har vært knyttet til revylivet på Magerøya i alle år. Plata er derfor med å dokumenterer hvor viktig dette instrumentet er, hvor fullkommet det er i denne sammenheng og hvor nødvendig det er at denne kunst læres videre til nye generasjoner. (Bjørnar: deltidsjobb på kulturskolen??) At plata er spilt inn på kontoret på Slippen i Botn, gjør det hele ekstra artig. Flott levert, og dristig gjort Ole! Måtte salget gå så bra at du få sparepengene tilbake – og vel så det.
At Torger Samuelsen kan dette med ”Sjalabais” trenger jeg vel neppe å utdype. Vi vet det. Når han tar løs blir det som oftest gode resultater. Det viste vi fra musikalen ”Arctic Paradise”. En del av tekstene og musikken fra denne glimrende forestillinga var i ferd med å gå i glemmeboka. Noe de absolutt ikke fortjener. Musikalen var utrolig god. Nesten verdt en egen doktorgrad i sosialantropologi. I alle fall vet jeg at vi som har vår oppvekst på kysten – og vokst opp i Honningsvåg på 50/60/70 tallet kjente oss igjen til punkt og prikke. Flere av tekstene på høyde med klassikere som de udødelige ”Hjemlengsel” (æ reise i fra Honningsvåg i 19…), ”E du i fra Honningsvåg” og ”Vi vil ha folkan vårs tilbake” samt ”Magerøyvisa”. Plata er nesten farlig å spille for dem som lider av nostalgi.
”Sjalabais” representerer en annen stil enn den tradisjonelle revyen. Her er både tekster og ikke minst musikk ny og annerledes. Historiene blir presentert på en annen måte når den musikalske biten er ny. Det bidrar til at helheten blir utrolig flott. Vi vet dessuten at Torgers politiske kvasse penn kan skrive bittersøte tekster med en ironisk snert. Derfor har hans tekster alltid vært verdt å lytte til. Faktisk har jeg brukte en del sitater fra hans tekster i politisk arbeid for kommunen og fylket. Det er en vri på problemstillinger som kan skape nødvendig oppmerksomhet og få opp øyne og ører i miljøer som trenger å høre sannheten på en ny måte. Den tradisjonen må ikke glippe nå med Torgers litt mer tilbaketrukne rolle i revylivet. Noe må føre dette videre. Politisk snert i tekstene har alltid vært en viktig del av revyhistorien.
At også Torger har gravd dypt i egen pengbok for å finansiere prosjektet, viser deres grenseløse kjærlighet til revylivet, lokalmiljøet og sin forankring. Slik må honoreres!
Jeg regner det som sikkert at kommunen har sikret seg nødvendige antall av disse platene (slik vi gjorde med ”Baladen om Nordkapp”) og gitt dem videre som klassesett til alle skoler slik at de kan brukes innen fagene musikk, norsk, samfunnsfag, geografi og lokalhistorie. For alt dette – og enda mer – representerer platene. I tillegg er det jo ypperligere gaver til de som besøker Nordkapp og vil vite litt mer om den lokale koloritt. Formannskapet må ikke være gnien – eller gnisk som vi sa på 60 -70 tallet!
Kanskje er det på tide at noen (næringsjefen/museet) lager et prosjekt hvor jobben er å få samlet alt fra tekster, innspilt musikk på lydbånd og kassetter til filmsnutter og annet materiale som bidrar til å dokumentere enda dypere historien om revylivet. Dette sammen med å samle annen kunstneriske materiale, blant annet film, kan være den nye måten å skrive nye kapitler i Nordkapp historie på. Nordkapp – en kulturkommune!
Gratulerer nok en gang med et flott resultat og er verdifullt materiale for Nordkapps historie.
