Flere SOS-faddere i Finnmark
Stadig flere i Finnmark velger å bli SOS-faddere. – Vi er stolte av denne økningen, sier fylkesleder i frivillige for SOS-barnebyer i Finnmark, Rosel Olsen.
I disse dager gjør SOS-barnebyer et fremstøt mot småbarnsfamilier og enkeltpersoner for å verve flere faddere. ”Ikke gå forbi” er budskapet i kampanjen, og målet er å kunne gi enda flere foreldreløse og forsømte barn et nytt hjem.
- Vi er opptatt av å fortelle alle hvor viktige fadderbidragene er. Som fadder i SOS-barnebyer skaper du et fundament for en hel barndom, sier Olsen.
Finnmarkinger bryr seg
- Å være alene eller miste foreldrene sine er det verste et barn kan oppleve. Ingen å få nattaklem av. Ingen til å tørke tårer eller krype inntil når noe blir skummelt. Like fullt må altfor mange barn klare seg uten omsorg fra voksne og leve alene – i slumbyer i Sør-Amerika, på strender i Asia eller på et fortau i Murmansk. Det er særlig slike barn SOS-barnebyer kan hjelpe, sier Rosel Olsen.
I Finnmark er det nå nesten 900 SOS-faddere. Bare hittil i år har det kommet 59 nye. Dette er Olsen stolt av. – Som fadder tar du et aktivt valg om å gjøre noe. Det er lett å føle seg maktesløs når en ser hvor mange barn som trenger vår hjelp, men det er utrolig hva et fadderbidrag faktisk betyr, sier hun.
Et hjem til Emina
Bare tre uker gammel ble Emina funnet i en latrine, innsurret i restene av en stoffsekk. Etter noen dager på en helsestasjon flyttet hun inn i en SOS-barneby i Malawi, og her bor hun sammen med sin nye mamma og søsken. I dag går Emina på skole, sparker fotball, ler og gråter som andre trygge niåringer.
SOS-barnebyer kan fortelle mange lignende historier om barn som har fått et nytt hjem takket være norske faddere. Det kan være historier fra Afrika, Asia, Sør-Amerika, Russland eller andre steder.
– Vi har ansvaret for flere tusen barn som Emina rundt i hele verden, og derfor trenger vi støtte fra enda flere SOS-faddere, sier Rosel Olsen.
– I tillegg bidrar et fadderskap til å bygge vennskap på tvers av landegrenser, hudfarge og religion. Er det noe vår tid trenger så er det nettopp det, avslutter hun.
