Fant spor etter samisk bosetting i vikingtiden

Det har vært vanskelig å bevise at det fantes samer i Trøndelag ved starten av vikingtiden, men så gjorde Harald Bugge Midthjell og kollegaene et funn.

Da arkeolog Harald Bugge Midthjell fikk høre at den kunstige innsjøen Nesjøen i Tydal skulle tappes for vann, var planen allerede klar. Han hadde et ønske om å finne samiske kulturminner. 

--Da Nesjøen ble fylt opp på 70-tallet, så ble det aldri gjort noe særlig arkeologiske kartlegginger der. Så det var jo en glimrende mulighet til å få tilgang til sjøbunnen og få kartlagt hvor mye som faktisk var der, sier Harald Bugge Midthjell, ifølge Forskning.no. 

I området ved Nesjøen avdekket nemlig Midthjell og kollegaene flere samiske ildsteder. 

--Ildstedene kunne dateres helt tilbake til vikingtiden og 700-tallet. Det er en periode da det slett ikke er kjent at det var noe særlig samisk bosetting i Trøndelag. Det er jo egentlig ganske stort. Det betyr veldig mye for forståelsen av jernalderen og vikingtida i Norge, sier Midthjell. 

For de fleste vil nok ildstedet se ordinært ut, men for arkeologene var dette et tydelig tegn på samisk tilstedeværelse. 

--Samiske ildsteder er ofte bygd opp på en spesiell måte, som man kan kjenne igjen fra tradisjonelle boplasser av en viss størrelse, og bygd opp med steiner omkring, som gjør at det helt klart er boplasser, ikke bare et kaffebål eller en leirplass, sier Midthjell.

Midthjell håper at funnet kan gjøre at vi ser på vikinghistorien på en litt annerledes måte enn tidligere. 

--Det gamle vikingtidssamfunnet var nok mer mangfoldig enn det vi har trodd. Det føles som det viktigste jeg har bidratt med i min karriere så langt. Jeg har jo funnet gull, vikingskip og sånt tidligere, men de små kullbitene fra ildstedene er viktigere enn alt dette, sier Midthjell.