Har utarbeidet tre scenarioer for utviklingen frem mot 2035
Kystkommunene i Finnmark vil de nærmeste årene møte motbør etter motbør, i et omfang man knapt har tenkt var mulig de siste tiårene. Dette ifølge rapporten Kystkommunene og fiskerikrise i Finnmark, en rapport utarbeidet av Menon Economics for Finnmark fylkeskommune.
Fylkesutvalget skal behandle rapporten på møtet, mandag 14. oktober.
--Etter en periode med rik tilgang på fisk, et relativt stabilt sikkerhetspolitisk klima, betydelig innvandring fra Øst-Europa og god økonomisk utvikling i landsdelen samlet sett, fikk man fra og med 2020 en dramatisk endring i vilkårene for vekst, sysselsetting og bosetting i kyst-kommunene. Fangstkvotene er redusert dramatisk. Tilgangen på arbeidskraft fra Øst-Europa har falt markant som følge av bedre tider i hjemlandet og en svak krone. Samhandelen med Russland er nærmest utslettet som følge av sanksjonene, og folks vilje til å investere og etablere bedrifter i Øst-Finnmark og langs kysten påvirkes sterkt av Ukrainakrisen og nærhet til Russland. Alt dette må ses i lys av at flere av kystkommunene har mistet opp mot en av fire innbyggere de siste 25 årene. Det er derfor høyst rimelig å bruke metaforen «den perfekte storm» når vi nå retter oppmerksomheten mot mulige utviklingstrekk for kystkommunene frem mot 2035. Vi legger særlig vekt på virkningene av svekket tilgang på kvoter og landing av råstoff til industrien på land, har Menon Economics skrevet i sammendraget.
--I flere av kystkommunene står fiskeriet og fiskeindustrien for over to tredjedeler av verdiskapingen i privat næringsliv, og rundt en tredjedel av den totale sysselsettingen. For mange kommuner er fiskeriet og fiskenæringen det eneste næringslivet av vesentlig størrelse. Når disse arbeidsplassene forsvinner, er det nesten ingenting annet å bygge på. Vår analyse viser at de kommende kvoteendringene vil medføre en 40 prosent nedgang i omsetningen i fiskeindustrien og fiskeriet i de fleste kystkommunene i Finnmark fra 2023 til 2025. Dette vil få store konsekvenser for disse samfunnene på kortsikt, noe man allerede har begynt å se, ifølge rapporten.
Rapportens beskrivelse av kommuner:
Nordkapp
Nordkapp kommune er også en av de største fiskerikommunene i Vest-Finnmark. Det er fem industribedrifter i kommunen. Det er permitteringer, men flere av bedriftene har sesongarbeidere. Kommunen har forspurt bedriftene om hvordan de vurderer framtidsutsiktene. På spørsmålet om effekten av fiskekrisen hvor 0 er ingen krise, mens 10 er total krise, så varierer tilbakemeldingene fra 6 til 8. Samtlige bedrifter håper på en normal sesong ala "pandemiårene" og har skalert produksjonen for en nedgang i kvoten neste år.
Måsøy
Måsøy er også stor på fisk. Det er lav aktivitet blant fiskerne. Seien er liten og det er lite hyse. De erfarne fiskerne har ikke opplevd slik lav aktivitet i samfunnet siden 80-tallet. Flere fiskere har funnet seg alternativt arbeid på land når kvotene er fisket opp. Det er lav aktivitet i industrien. En bedrift har gått til innkjøp av frosset fisk for å
holde produksjonen på bruket i gang. Det er tre hvitfiskmottak i kommunen i drift og to krabbemottak som ikke er i drift. En bedrift har nylig permittert 35 ansatte. En av bedriftene har mange sesongarbeidere.
Gamvik
I Gamvik kommune, en kommune med ca. 1060 innbyggere, har flere av de større fiskeribedriftene lagt ned eller permittert de ansatte. Etter endringer i kvotereglene i slutten av september har ett av selskapene varslet oppstart igjen, men det er fortsatt rundt 50 arbeidsplasser som er lagt ned eller permittert så langt i år. Og usikkerheten med tanke på 2025 er svært høy.
Lebesby
I noen kommuner, som Båtsfjord, Sør-Varanger, Lebesby og Vadsø er arbeidsledigheten i dag noe lavere enn i 2023, men også der er faresignalene mange. Særlig merkes det i kysfiskeflåten. Flere av båtene tærer på tidligere års gode resultater, samt at noen har noe av årets kvote igjen å fiske på. Men det gjennomgående bilde er at de
små aktørene har det svært utfordrende langs hele kysten av Øst-Finnmark.
De fleste kommunene får et fall i omsetning på rundt 40 prosent for både fiskerne og fiskeindustrien. Generelt vil kommuner der torsk og kongekrabbe i 2023 utgjorde de største fangstvolumene og landingsvolumene, få et større fall enn de som har mye landinger av sei, og dette bidrar til variasjonen mellom kommunene, ifølge rapporten.
Tre scenarioer frem mot 2035
For å belyse det mulige utviklingsløp for kystkommunene over de neste ti årene er det laget tre scenarioer i rapporten. Målet er ikke at scenarioene skal forutsi fremtiden med størst mulig treffsikkerhet, men heller at de skal gi grunnlag for diskusjon, planlegging og politikkutforming rundt hvilke tiltak som bør iverksettes.
Scenario 1: Langvarig kvotefall og vellykket omstilling:
--I scenario 1 blir kvotefallet langvarig. Verdiskapingen og sysselsettingen fra fiskeriet faller drastisk, Kommunene lykkes imidlertid relativt godt med omstilling, og det skapes nye arbeidsplasser i resten av næringslivet og/eller det offentlige. Befolkningssituasjonen ender med at «kun» rundt 30 prosent av de som mister jobben i fiskeriet og fiskeindustrien flytter, mens de resterende får seg nye jobber.
Scenario 2: Langvarig kvotefall uten omstilling:
-- Med et langvarig kvotefall kan det gå mye verre enn scenario 1. Dersom man ikke klarer å omstille seg og det
ikke skapes nye arbeidsplasser, og nesten halvparten av de sysselsatte i fiskeriet og fiskeindustrien forsvinner, vil arbeidsledigheten i flere av kystkommunene skyte i været. I Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hasvik, Lebesby, Måsøy og Vardø blir et bortfall på over 10 prosent av arbeidsplassene, og et enda større bortfall av verdiskapingen i næringslivet. Med fallende inntekter og økt arbeidsledighet i et allerede aldrende befolkningssamfunn risikerer man å få en selvforsterkende negativ effekt der lokalsamfunn nesten bryter sammen. De fiskerne og ansatte i fiskeindustrien som har mulighet til å flytte, slutter i næringen og flytter fra kommunen. De som er stedbundne, enten av økonomiske, aldersmessige eller kulturelle grunner, forblir i jobbene i fiskerinæringen med lavere inntekt. Kyst-Finnmark møter den perfekte stormen med fraflyttingdøra på vidt gap, og befolkningsnedgangen akselererer.
I scenario 3 er det kvotefall med midlertidig inntektsfall, men dette blir kortvarig og blir avklart relativt fort. Hvis det i 2024 eller 2025 kommer et signal om at kvotene kommer tilbake til historisk normale nivåer i løpet av et par år, blir hovedkonsekvensen av krisen tapt inntekt i en kortere periode, og noen tøffe år, uten at befolkningsnedgangen akselererer.
