Fordeling av urfolksvederlag i ny minerallov
Finnmark fylkesting mener det er naturlig at et eventuelt urfolksvederlag skal kompensere for ikke økonomiske tap ettersom de som er direkte berørt vil kunne bevise økonomiske tap og få erstatning for sine tap.
--Reindriftsnæringen vil kunne fremlegge dokumentasjon for økonomiske tap ved mineralvirksomhet i beiteområder. Det er derimot lokalbefolkningen, inkludert den bofaste samiske befolkningen, som vil lide ikke-økonomiske tap uten grunnlag for erstatning, i form av tap av evt. utmarksområder, natur og kultur, og det er denne delen av den samiske befolkningen som bør kompenseres gjennom denne ordningen. Det har fylkestinget vedtatt i en uttalelse.
I forslaget til ny minerallov foreslås det at tiltakshaver skal betale et årlig urfolksvederlag ved utvinning av statens mineraler i tradisjonelle samiske områder. Dette vederlaget fastsettes på grunnlag av verdien av utvunnet mineral.
Finnmark fylkesting mener regjeringen med lovforslaget legger opp til at man ytterligere øker skjevheten internt i det samiske folket, og gir grobunn for mer konflikt mellom reindriftsnæringen og den øvrige samiske befolkning. Ikke bare øker dette konfliktnivået internt i det samiske samfunnet, men dette vil også gjøre lokalbefolkningen mindre positiv til mineralvirksomhet. Regjeringens forslag kan ikke defineres som et forsonende tiltak. Finnmark fylkesting mener det er mest rettferdig at et eventuelt urfolksvederlag i sin helhet går til lokalsamfunnene for å ivareta den bofaste samiske kulturen. Reindriftsnæringen har allerede adgang til private avtaler og rett til erstatning fra mineralvirksomhet, mens lokalbefolkningen ikke har noen slike rettigheter. Ved å ikke tildele reindrifta 75 prosent vil man også unngå at reindrifta i forhandlinger blir møtt med at de allerede er sikret inntekter gjennom urfolksvederlaget, ifølge uttalelsen fra fylkestinget.
