|
Commonwealth Fusion Systems (CFS), som har sprunget ut fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) , har satt i gang byggingen av SPARC-reaktoren utenfor Boston i USA. I den forbindelse har de gjennomført en ny runde med finansiering og har tatt inn 1.8 milliarder dollar til byggingen av eksperimentet. UiT bidrar til utviklingen av denne reaktoren.
I tillegg er det altså nå blitt klart at Equinor i løpet av en femårsperiode investerer omtrent 75 millioner dollar i CFS.
– Dette er veldig spennende utvikling for vår forskningsgruppe og for UiT, sier Odd Erik Garcia som er professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiT.
Fusjonsenergi kan komme til å spille en betydelig rolle i avkarboniseringen av energi på verdensbasis.
Les også: UiT inngår samarbeid med MIT
Kontaktet av Equinor
– For to år siden ble jeg kontaktet av Equinor og ble bedt om å skrive en teknisk rapport for dem med en evaluering av nye teknologier for utvikling av fusjonsenergi, blant annet Commenwealth Fusion Systems (CFS) som har sprunget ut fra MIT Plasma Science and Fusion Center, sier Garcia.
Basert på blant annet denne rapporten bestemte Equinor seg for å investere i dette selskapet.
Han forklarer at Equinor ble klar over at forskningsgruppa ved UiT driver ledende forskning på noen problemstillinger innen fusjonsenergi i forbindelse med rapporten, og at UiT har et stort internasjonalt nettverk, som blant annet inkluderer et nært samarbeid med MIT Plasma Science and Fusion Center.
Garcia har selv hatt to forskningsterminer ved MIT.
– Som en oppfølgning av dette har vi utformet et forskningsprosjekt hvor gruppa ved UiT bidrar til utvikling av SPARC-eksperimentet til CFS. Equinor finansierer dette projektet med 13.5 millioner kroner hvor det er ansatt en doktorgradsstipendiat og en postdoktor. Vi skal også ansette i en tredje midlertidige stilling. Som en del av denne finansieringen har vi nå en formell samarbeidsavtale mellom UiT og MIT, sier Garcia.
Uuttømmelig energikilde
I motsetning til konvensjonell kjernekraft, eller fisjonenergi der atomer brytes ned, er fusjonsenergi en prosess der atomer smelter sammen. Dette er den samme prosessen som foregår i solen og i alle stjernene i universet. Prosessen produserer verken radioaktivt avfall eller klimagasser, og drivstoffet til energikilden er praktisk talt uuttømmelig.
Nye teknologiske fremskritt har nå gjort tilgjengelig superledende materiale som kan operere ved høyere temperaturer og med sterkere magnetfelt, og disse fremskrittene akselererer utviklingen av fusjonsenergi gjennom prosjekter som SPARC (Smallest Possible Affordable Robust Compact).
SPARC-maskinen har som mål å oppnå netto energi fra fusjon innen 2025, som, ifølge CFS, baner vei for det første kommersielt drivverdige fusjonskraftverket tidlig på 2030-tallet.
En del av det grønne skiftet
UiT har lenge hatt et internasjonalt ledende forskningmiljø innen fusjonsenergi. Det fins også flere studieprogram ved Institutt for fysikk og teknologi innen dette fagfeltet, både 2-årig master og sivilingeniør i energi, klima og miljø. Videre er fusjonsenergi et av hovedtemaene i UiT Aurora Center DYNAMO.
Kjetil Skaugset er ansvarlig for fusjonsteknologi i Equinor og følger opp deres satsning på fusjonsenergi.
– Vi har enestående fagmiljø i Norge som kan bidra. Vi har initiert et samarbeid med UiT hvor de har jobbet med nordlysforskning i svært mange år. Det er arven etter Birkeland. Det betyr at de har spesialisert seg innen plasmafysikk, og de har en strategisk satsning på fusjonsenergi med basis i dette – også i samarbeid med MIT. Vi tror de kan bidra til teknologien som utvikles i Boston, sier Skaugset.
– Verden er klar til å gjøre store investeringer i kommersiell fusjon som en viktig del av det grønne skiftet globalt. Denne mangfoldige gruppen av investorer omfatter et spekter av kapital fra energi- og teknologiselskaper til ventureselskaper, hedgefond og universitetslegater, som tror på den betydningen fusjon vil ha når vi leter etter avkarboniseringsløsninger i stor skala, sier Bob Mumgaard, konsernsjef i CFS.
|
