Pressemelding
Johannes Rinda lLeder i Senterungdommen -
01.12.2009
15 ÅR – HVA NÅ?
28. november var det 15 år siden Norge sa NEI TIL EU. Det er et passende tidspunkt for å tenke over EU-kampen som var, dagens EU, EØS og EU-kampen som (kanskje) kommer.
Det er en viktig 15-åring vi feirer i disse dager, en 15-åring som er opptatt av andre ting enn unionstrang, marked og liberalisme. Det ble NEI i 94 fordi nei-sida var best skolert og klarte å mobilisere bredt. Og vi var kreative: Nei-sida lagde drops mot svenskesuget og Blondiner mot EU og Bøller mot EU var begge interessegrupper med humor som ble lagt merke til. Likevel var det viktigste vi gjorde både det vanskeligste og det enkleste: Vi snakket med folk og tok folk på alvor. Det skal vi fortsatt gjøre.
Topp formen
EU har forandret seg mye på 15 år. Det krever kontinuerlig oppdatering av argumentasjon. For EU-kampen er ingen idrettsøvelse der man kan lene seg tilbake på tidligere prestasjoner. EU-debatten er konstant. Det er en øvelse som krever ekstrem utholdenhet og god teknikk, og vi vet aldri når vi må toppe formen neste gang. Den hendelsen JA-sida ynder å bruke som et eksempel på et samlet og fredelig Europa, nemlig Berlinmurens fall, ble satt i spill av en misforståelse. Den neste store EU-kampen kan også komme overraskende, som et resultat av tilfeldigheter.
Alternativer
Vi ser at EU utfordrer oss stadig vekk, nå sist gjennom Datalagringsdirektivet. Det er på tide av Norge setter personvern og ytringsfrihet fremst, og bruker den vetoretten vi har gjennom EØS-avtalen. Vi er ikke imot Datalagringsdirektivet fordi vi verker etter å bruke vetoretten, men fordi direktivet bryter med mange liberale prinsipper som bør beskyttes i et moderne demokrati. Vi ser det i sak etter sak: Direktiver med kontroversielt innhold blir innført, fordi EU-tilhengerne ikke vil irritere Brussel. EØS-avtalen skal ikke være en blankofullmakt for full EU-tilpasning! Heldigvis skal avtalen evalueres, og logisk er det: En snart 20 år gammel avtale er moden for kritisk gjennomgang! Senterungdommen krever at den kommende evalueringen også utreder alternativer til EØS.
JA til hva?
EUs ledere kan feire jul i visshet om at de klarte det: Lisboatraktaten er i boks og unionen et faktum. Men det må ha tatt irritabelt lang tid: etter en ekstrarunde i Irland og godprating med et par vanskelige presidenter, klarte de likevel å tvinge igjennom et unionseksperiment som mangler folkelig tilslutning i Europa. Da er det gledelig å konstatere at NEI-flertallet i Norge er like sterkt som i 94, og EUs utvikling gjør utvilsomt at argumentene folkestyre, miljø og solidaritet står sterkere enn noensinne. Vårt budskap, om at et nei er et ja til noe bedre, gjelder fortsatt.
15-åringen lever i beste velgående.
Det er en viktig 15-åring vi feirer i disse dager, en 15-åring som er opptatt av andre ting enn unionstrang, marked og liberalisme. Det ble NEI i 94 fordi nei-sida var best skolert og klarte å mobilisere bredt. Og vi var kreative: Nei-sida lagde drops mot svenskesuget og Blondiner mot EU og Bøller mot EU var begge interessegrupper med humor som ble lagt merke til. Likevel var det viktigste vi gjorde både det vanskeligste og det enkleste: Vi snakket med folk og tok folk på alvor. Det skal vi fortsatt gjøre.
Topp formen
EU har forandret seg mye på 15 år. Det krever kontinuerlig oppdatering av argumentasjon. For EU-kampen er ingen idrettsøvelse der man kan lene seg tilbake på tidligere prestasjoner. EU-debatten er konstant. Det er en øvelse som krever ekstrem utholdenhet og god teknikk, og vi vet aldri når vi må toppe formen neste gang. Den hendelsen JA-sida ynder å bruke som et eksempel på et samlet og fredelig Europa, nemlig Berlinmurens fall, ble satt i spill av en misforståelse. Den neste store EU-kampen kan også komme overraskende, som et resultat av tilfeldigheter.
Alternativer
Vi ser at EU utfordrer oss stadig vekk, nå sist gjennom Datalagringsdirektivet. Det er på tide av Norge setter personvern og ytringsfrihet fremst, og bruker den vetoretten vi har gjennom EØS-avtalen. Vi er ikke imot Datalagringsdirektivet fordi vi verker etter å bruke vetoretten, men fordi direktivet bryter med mange liberale prinsipper som bør beskyttes i et moderne demokrati. Vi ser det i sak etter sak: Direktiver med kontroversielt innhold blir innført, fordi EU-tilhengerne ikke vil irritere Brussel. EØS-avtalen skal ikke være en blankofullmakt for full EU-tilpasning! Heldigvis skal avtalen evalueres, og logisk er det: En snart 20 år gammel avtale er moden for kritisk gjennomgang! Senterungdommen krever at den kommende evalueringen også utreder alternativer til EØS.
JA til hva?
EUs ledere kan feire jul i visshet om at de klarte det: Lisboatraktaten er i boks og unionen et faktum. Men det må ha tatt irritabelt lang tid: etter en ekstrarunde i Irland og godprating med et par vanskelige presidenter, klarte de likevel å tvinge igjennom et unionseksperiment som mangler folkelig tilslutning i Europa. Da er det gledelig å konstatere at NEI-flertallet i Norge er like sterkt som i 94, og EUs utvikling gjør utvilsomt at argumentene folkestyre, miljø og solidaritet står sterkere enn noensinne. Vårt budskap, om at et nei er et ja til noe bedre, gjelder fortsatt.
15-åringen lever i beste velgående.
