Pressemelding
Per Olaf Lundteigen (Sp), fyrste nestleiar i Kontroll- og konstitusjonskomiteen -
20.02.2013
22. juli-innstillinga: Det trengs ny ledelseskultur og styrka beredskap på grunn
Per Olaf Lundteigen har opplevd arbeidet med 22. juli-saken i kontroll- og konstitusjonskomitèen som smertefullt og tankevekkende. I innstillings som i går ble avgitt til Stortinget, har Lundteigen lagt sterk vekt på å bedre ledelseskultur og styrke beredskapen hos legevakten og ambulansetjenesten, brann- og redningstjenesten, det enkelte politidistrikt og lokalsykehusene.
Kontroll- og konstitusjonskomitèen på Stortinget avga i går sin innstilling om statsministerens og justis- og beredskapsministerens redegjørelse til Stortinget. Senterpartiets representant i komitèen, Per Olaf Lundteigen, stiller seg bak den beklagelsen statsministeren har gitt til det norske folk, og håper Stortinget samlet anerkjenner statsministerens beklagelse, som ble gitt til Stortinget den 28. august i fjor.
- Komitèen har i sitt arbeid både møtt representanter for pårørende og beredskapsetatene. Vi har sett ødeleggelsene på nært hold, og vi har snakket med de som reddet menneskeliv. Det har vært en smertefull og tankevekkende prosess for alle som har og har hatt politisk ansvar i Norge, sier Lundteigen.
I arbeidet med komitèens innstilling har Lundteigen lagt sterk vekt på å gjøre seg kjent med de faktiske svakhetene som bidro til det fatale omfanget den 22. juli 2011. Lundteigen peker her spesielt på regjeringspartienes merknader som handler om ny ledelseskultur og styrking av beredskapsetatene:
• Ledelse er ikke entydig verken som begrep eller som praksis. Ledelse refererer seg til samhandling mellom mennesker der noen handler og gjennom sine handlinger påvirker andres atferd ─ noen leder og andre ledes. Det er tale om bestemte relasjoner mellom mennesker, men det er også slik at det vi forstår som god ledelse er avhengig av hvilke verdier som ønskes realisert, av hvilke oppgaver som skal løses og av hvilken type situasjon ledelse må finne sted i. I offentlige organisasjoner, for eksempel i forvaltningsorganer der rettsstatsverdier har høy prioritet, der lover og regler skal følges og beslutningsalternativene i hovedsak er gitt, stilles det andre krav til god ledelse enn i en politiorganisasjon som skal handle i førstelinjen under et terroranslag eller i en organisasjon som skal berge liv under kriseforhold som brann og store ulykker. Tilsvarende stilles det andre krav til god ledelse på overordnet, strategisk myndighetsnivå enn på det operative nivået.
• Som 22. juli-kommisjonen fremhever, var den ledelse som flere steder ble utøvd i førstelinjen ─ for eksempel av innsatsleder i regjeringskvartalet, av spesielt dyktige legeteam og annet personale ved Oslo universitetssykehus, Oslo legevakt og Ringerike sykehus, så vel som av frivillige (spesielt ved Utøya) ─ avgjørende for at terroranslaget ikke fikk et enda verre utfall. Et hovedfunn, og viktig læringspunkt, er derfor at den ledelse som blir utøvd i situasjonen ─ i dette tilfellet der terroranslaget fant sted ─ er avgjørende.
• For best mulig å mestre kriser, har Forsvaret siden 1995 utformet og innført en ny, desentralisert ledelsesfilosofi; ”Oppdragsbasert ledelse” for å sikre initiativ, kreativitet, eierforhold til arbeidsoppgavene, ansvarsfølelse og dermed en kollektiv forpliktelse. Hensikten er at den som har den beste situasjonsforståelsen skal innse viktigheten av, og øves opp til, å handle selvstendig, men i tråd med det overordnede nivåets intensjon.
• Krisesituasjoner er en ekstrem påkjenning, og kjennetegnes ofte av frykt, kaos, usikkerhet og handlingslammelse. Det er trening i å kunne ta initiativ og å handle selvstendig under nye, uforutsigbare og uoversiktlige situasjoner som er avgjørende for best mulig å kunne takle sivile krisesituasjoner så vel som terrorhandlinger. Slike prinsipper for ledelse må også gjelde for legevakten og ambulansetjenesten, brann- og redningstjenesten, det enkelte politidistrikt og lokalsykehusene, tilpasset disse etatenes egenart.
• Det er all grunn til å understreke viktigheten av at ledelsen for disse etater ser behovet for å slippe til og ta i bruk erfaringer og vurderinger fra sine medarbeidere. Førstelinja i oppdrag må gis myndighet, tillit og oppfordring til å ta i bruk sin kompetanse. Samtidig må førstelinjas folk gis utdanning som gir trygghet i utøvelsen av krevende oppdrag, utstyr som er moderne til å løse oppgavene og sikre at den enkelte har kommunikasjon med sin arbeidsgruppe slik at oppdraget kan løses mest mulig effektivt. Det gjelder for alle disse beredskapsorganisasjonene at de trenger en desentralisert ledelse som kan realisere det overordnede nivået sin intensjon.
Kontroll- og konstitusjonskomitèen på Stortinget avga i går sin innstilling om statsministerens og justis- og beredskapsministerens redegjørelse til Stortinget. Senterpartiets representant i komitèen, Per Olaf Lundteigen, stiller seg bak den beklagelsen statsministeren har gitt til det norske folk, og håper Stortinget samlet anerkjenner statsministerens beklagelse, som ble gitt til Stortinget den 28. august i fjor.
- Komitèen har i sitt arbeid både møtt representanter for pårørende og beredskapsetatene. Vi har sett ødeleggelsene på nært hold, og vi har snakket med de som reddet menneskeliv. Det har vært en smertefull og tankevekkende prosess for alle som har og har hatt politisk ansvar i Norge, sier Lundteigen.
I arbeidet med komitèens innstilling har Lundteigen lagt sterk vekt på å gjøre seg kjent med de faktiske svakhetene som bidro til det fatale omfanget den 22. juli 2011. Lundteigen peker her spesielt på regjeringspartienes merknader som handler om ny ledelseskultur og styrking av beredskapsetatene:
• Ledelse er ikke entydig verken som begrep eller som praksis. Ledelse refererer seg til samhandling mellom mennesker der noen handler og gjennom sine handlinger påvirker andres atferd ─ noen leder og andre ledes. Det er tale om bestemte relasjoner mellom mennesker, men det er også slik at det vi forstår som god ledelse er avhengig av hvilke verdier som ønskes realisert, av hvilke oppgaver som skal løses og av hvilken type situasjon ledelse må finne sted i. I offentlige organisasjoner, for eksempel i forvaltningsorganer der rettsstatsverdier har høy prioritet, der lover og regler skal følges og beslutningsalternativene i hovedsak er gitt, stilles det andre krav til god ledelse enn i en politiorganisasjon som skal handle i førstelinjen under et terroranslag eller i en organisasjon som skal berge liv under kriseforhold som brann og store ulykker. Tilsvarende stilles det andre krav til god ledelse på overordnet, strategisk myndighetsnivå enn på det operative nivået.
• Som 22. juli-kommisjonen fremhever, var den ledelse som flere steder ble utøvd i førstelinjen ─ for eksempel av innsatsleder i regjeringskvartalet, av spesielt dyktige legeteam og annet personale ved Oslo universitetssykehus, Oslo legevakt og Ringerike sykehus, så vel som av frivillige (spesielt ved Utøya) ─ avgjørende for at terroranslaget ikke fikk et enda verre utfall. Et hovedfunn, og viktig læringspunkt, er derfor at den ledelse som blir utøvd i situasjonen ─ i dette tilfellet der terroranslaget fant sted ─ er avgjørende.
• For best mulig å mestre kriser, har Forsvaret siden 1995 utformet og innført en ny, desentralisert ledelsesfilosofi; ”Oppdragsbasert ledelse” for å sikre initiativ, kreativitet, eierforhold til arbeidsoppgavene, ansvarsfølelse og dermed en kollektiv forpliktelse. Hensikten er at den som har den beste situasjonsforståelsen skal innse viktigheten av, og øves opp til, å handle selvstendig, men i tråd med det overordnede nivåets intensjon.
• Krisesituasjoner er en ekstrem påkjenning, og kjennetegnes ofte av frykt, kaos, usikkerhet og handlingslammelse. Det er trening i å kunne ta initiativ og å handle selvstendig under nye, uforutsigbare og uoversiktlige situasjoner som er avgjørende for best mulig å kunne takle sivile krisesituasjoner så vel som terrorhandlinger. Slike prinsipper for ledelse må også gjelde for legevakten og ambulansetjenesten, brann- og redningstjenesten, det enkelte politidistrikt og lokalsykehusene, tilpasset disse etatenes egenart.
• Det er all grunn til å understreke viktigheten av at ledelsen for disse etater ser behovet for å slippe til og ta i bruk erfaringer og vurderinger fra sine medarbeidere. Førstelinja i oppdrag må gis myndighet, tillit og oppfordring til å ta i bruk sin kompetanse. Samtidig må førstelinjas folk gis utdanning som gir trygghet i utøvelsen av krevende oppdrag, utstyr som er moderne til å løse oppgavene og sikre at den enkelte har kommunikasjon med sin arbeidsgruppe slik at oppdraget kan løses mest mulig effektivt. Det gjelder for alle disse beredskapsorganisasjonene at de trenger en desentralisert ledelse som kan realisere det overordnede nivået sin intensjon.
