|
Bakgrunnen er PIRLS- og PISA-undersøkelsen som henholdsvis viser at norske tiåringer har lavest leseglede av de 65 deltakende landene, og at barn og unges leseferdigheter går i feil retning.
– Dette er en betydelig satsing fra Kultur- og likestillingsdepartementets side, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
Av de 43,4 millionene er 20,1 millioner friske midler i tillegg til det som allerede ligger i statsbudsjettet, mens 23,3 millioner ekstra bevilges fra tippemidlene. Midlene til litteraturformidling i DKS kommer fra disse ekstra tippemidlene.
– Dette er midler som vil komme barn og unge direkte til gode. Det betyr både flere og mer gjennomarbeidede litteraturproduksjoner i DKS, poengterer Kulturtankens direktør, Matias Hilmar Iversen.
– Litteraturformidling gjennom DKS kan forhåpentligvis være en inngang til både leselyst og leseglede, fordi den estetiske verdien av å lese er i fokus, sier Kulturtankens fagansvarlig for litteratur, Kristin Stoltz Thomassen.
Forskning og søkbare midler
Brorparten av de 8,3 millionene skal fordeles direkte til DKS-administrasjonene i fylkene og direktekommunene. Den resterende potten skal gå til forskning og søkbare midler, samt styrking av Uprisen og DKS littlab.
– Ut over å direkte styrke litteraturformidlingen i DKS, vil vi ha satsinger som fokuserer på ungdomsleseren, barnehagebarn, samt samisk og andre nasjonale språklige minoriteter, forklarer Thomassen.
– Siden dette er friske midler, vil det bety et ekstra løft for litteraturformidlingen til barn og unge i hele landet. Vi er svært glade for disse midlene, avslutter Iversen.
|
