Pressemelding
Frank Bakke Jensen Stortingsrepresentant Finnmark Høyre Fiskeripolitisk talsmann -
18.06.2010
Å følge føre var prinsippet betinger større kvoter på kongekrabbe.
Det er Høyres syn at den nye forvaltningsmodellen er god og tar hensyn til muligheten for å utøve kontroll med fisket. MEN.
I stortingsmelding 40 stiller Stortinget krav om at kongekrabben skal forvaltes etter føre var prinsippet. Dette kravet gjør at kvotene etter vår mening bør settes betydelig høyere, og det står for oss soleklart at forskningsinnsatsen må intensiveres, for å få inngående kjennskap til skadene på havbunnen.
Kongekrabben er en introdusert art, og for oss i Finnmark er det av høyeste viktighet at vi følger utviklingen nøye. Stortingsmelding 40 om kongekrabben viser at også myndighetene er klar over alvoret.
Forvaltningsregimet med 2 soner har vært vellykket på flere måter. Det har lyktes å bygge opp merkevaren Varanger King Crab som er et godt betalt produkt på verdensmarkedet. Dette har vært viktig for å utvikle flåte, industri og markedsapparat. Situasjonen er at man i Finnmark nå har et etablert salgsapparat, en effektiv flåte og en industri som får gode priser for produktene.
Dette bilde målt mot de første årene av invasjonen da fiskerne måtte slutte med sitt tradisjonelle fiske grunnet krabben, og ikke hadde en alternativ inntektskilde.
I tillegg til det kommersielle etablerte det seg et desimeringsfiske utenfor den kommersielle sonen som skal ha som mål å stoppe spredningen av krabben lengre vest og sørover. Krabbefiskerne hadde en førstehåndsomsetning på 126 millioner i fjor. Det er uten tvil et viktig fiskeri. Forvaltningsmodellen vedtatt i Stortingsmelding 40 har derfor vært vellykket sett i lys av hva man visste den gang.
Den dystre siden av dette eventyret er at forsker Jan Sundet har påvist klare funn av skadet bunnfauna i Varangerfjorden, og peker på at disse skyldes introduksjonen av kongekrabbe.
Det er på sin plass å påpeke at denne kunnskap burde vært en del av høringsgrunnlaget for den nye forvaltningsmodellen av kongekrabbe.
Flere og flere forskere har arbeidet med krabben, noe som gjør at vi i dag vet mye mer enn i går. Det er påvist at den er en stor predator, og at den spiser alt som kommer i dens vei, herunder fiskeegg. Fiskerne på Finnmarkskysten er bekymret. Og etter min mening med rette når forsker Nina Mikkelsen ved Havforskningsinstituttet tar en gjennomgang av hva krabben spiser. Det dokumenteres at den i forhold til annen fisk spiser betydelige mengder rogn fra lodde, hyse og rognkjeks. Man kan frykte en ubalanse i økosystemet. Det er grunn til å frykte at dette kan gå utover rekrutteringen til flere viktige fiskeslag.
Det er derfor oppsiktsvekkende å registrere at man ikke har varslet økt forskningsinnsats for å sikre at man tilegner seg nok kunnskap om saken.
Høyre er enig i at Fiskeridirektoratets forslag til forvaltningsmodell gir et enklere forvaltningsregime, men vil påpeke at utvidelsen av det kommersielle området, til flere ganger sin opprinnelige størrelse forutsetter at man har kvoter store nok til å begrense spredning.
Nedgangen i kvotestørrelse med 24 % kan ikke på noen måte sies å ta hensyn til Stortingets vedtak om å være føre var.
I følge markedet vil det også være mulig å omsette mindre krabbe en dagens skallstørrelse på 137 millimeter. Dette gir også en mulighet for å øke kvota.
Den neste store utfordringen som kommer krypende i Barentshavet er snøkrabben. Ikke akkurat vakker den heller, men antagelig med samme kommersielle potensial som kongekrabben.
Snøkrabben er ikke en introdusert art, men en krabbe som naturlig utvider sitt område. Omgitt av samme skrekkblandede mystikk. Vi vet dessverre enda mindre om denne krabaten. Hvor mange er de, hva spiser den, hva skjer med bunnfaunaen der den etablerer seg?
Et forskningsprosjekt på konge- og snøkrabbe basert på et samarbeid mellom Havforskninga og kommersielle aktører i Finnmark kan gi oss mange av de svarene vi trenger. Dette forutsetter finansiering fra statlig side, men kan følge kjente modeller hvor man kombinerer forskningsmidler på den ene siden, og midler fra Innovasjon Norge på den andre. Her er det bare vilje og initiativ fra statsråden som skal til.
Kort oppsummert er det Høyres syn at den nye forvaltningsmodellen er god og tar hensyn til muligheten for å utøve kontroll med fisket. I stortingsmelding 40 stiller Stortinget krav om at kongekrabben skal forvaltes etter føre var prinsippet. Dette kravet gjør at kvotene etter vår mening bør settes betydelig høyere, og det står for oss soleklart at forskningsinnsatsen må intensiveres, for å få inngående kjennskap til skadene på havbunnen.
I stortingsmelding 40 stiller Stortinget krav om at kongekrabben skal forvaltes etter føre var prinsippet. Dette kravet gjør at kvotene etter vår mening bør settes betydelig høyere, og det står for oss soleklart at forskningsinnsatsen må intensiveres, for å få inngående kjennskap til skadene på havbunnen.
Kongekrabben er en introdusert art, og for oss i Finnmark er det av høyeste viktighet at vi følger utviklingen nøye. Stortingsmelding 40 om kongekrabben viser at også myndighetene er klar over alvoret.
Forvaltningsregimet med 2 soner har vært vellykket på flere måter. Det har lyktes å bygge opp merkevaren Varanger King Crab som er et godt betalt produkt på verdensmarkedet. Dette har vært viktig for å utvikle flåte, industri og markedsapparat. Situasjonen er at man i Finnmark nå har et etablert salgsapparat, en effektiv flåte og en industri som får gode priser for produktene.
Dette bilde målt mot de første årene av invasjonen da fiskerne måtte slutte med sitt tradisjonelle fiske grunnet krabben, og ikke hadde en alternativ inntektskilde.
I tillegg til det kommersielle etablerte det seg et desimeringsfiske utenfor den kommersielle sonen som skal ha som mål å stoppe spredningen av krabben lengre vest og sørover. Krabbefiskerne hadde en førstehåndsomsetning på 126 millioner i fjor. Det er uten tvil et viktig fiskeri. Forvaltningsmodellen vedtatt i Stortingsmelding 40 har derfor vært vellykket sett i lys av hva man visste den gang.
Den dystre siden av dette eventyret er at forsker Jan Sundet har påvist klare funn av skadet bunnfauna i Varangerfjorden, og peker på at disse skyldes introduksjonen av kongekrabbe.
Det er på sin plass å påpeke at denne kunnskap burde vært en del av høringsgrunnlaget for den nye forvaltningsmodellen av kongekrabbe.
Flere og flere forskere har arbeidet med krabben, noe som gjør at vi i dag vet mye mer enn i går. Det er påvist at den er en stor predator, og at den spiser alt som kommer i dens vei, herunder fiskeegg. Fiskerne på Finnmarkskysten er bekymret. Og etter min mening med rette når forsker Nina Mikkelsen ved Havforskningsinstituttet tar en gjennomgang av hva krabben spiser. Det dokumenteres at den i forhold til annen fisk spiser betydelige mengder rogn fra lodde, hyse og rognkjeks. Man kan frykte en ubalanse i økosystemet. Det er grunn til å frykte at dette kan gå utover rekrutteringen til flere viktige fiskeslag.
Det er derfor oppsiktsvekkende å registrere at man ikke har varslet økt forskningsinnsats for å sikre at man tilegner seg nok kunnskap om saken.
Høyre er enig i at Fiskeridirektoratets forslag til forvaltningsmodell gir et enklere forvaltningsregime, men vil påpeke at utvidelsen av det kommersielle området, til flere ganger sin opprinnelige størrelse forutsetter at man har kvoter store nok til å begrense spredning.
Nedgangen i kvotestørrelse med 24 % kan ikke på noen måte sies å ta hensyn til Stortingets vedtak om å være føre var.
I følge markedet vil det også være mulig å omsette mindre krabbe en dagens skallstørrelse på 137 millimeter. Dette gir også en mulighet for å øke kvota.
Den neste store utfordringen som kommer krypende i Barentshavet er snøkrabben. Ikke akkurat vakker den heller, men antagelig med samme kommersielle potensial som kongekrabben.
Snøkrabben er ikke en introdusert art, men en krabbe som naturlig utvider sitt område. Omgitt av samme skrekkblandede mystikk. Vi vet dessverre enda mindre om denne krabaten. Hvor mange er de, hva spiser den, hva skjer med bunnfaunaen der den etablerer seg?
Et forskningsprosjekt på konge- og snøkrabbe basert på et samarbeid mellom Havforskninga og kommersielle aktører i Finnmark kan gi oss mange av de svarene vi trenger. Dette forutsetter finansiering fra statlig side, men kan følge kjente modeller hvor man kombinerer forskningsmidler på den ene siden, og midler fra Innovasjon Norge på den andre. Her er det bare vilje og initiativ fra statsråden som skal til.
Kort oppsummert er det Høyres syn at den nye forvaltningsmodellen er god og tar hensyn til muligheten for å utøve kontroll med fisket. I stortingsmelding 40 stiller Stortinget krav om at kongekrabben skal forvaltes etter føre var prinsippet. Dette kravet gjør at kvotene etter vår mening bør settes betydelig høyere, og det står for oss soleklart at forskningsinnsatsen må intensiveres, for å få inngående kjennskap til skadene på havbunnen.
