|
Várjjat Siida har unike spor av sammenhengende menneskelig bruk og bosetting helt tilbake til da store deler av Norge fremdeles var dekket av is for 12000 år siden. Verdensarven er menneskehetens felles natur- og kulturarv, og i siste instans er det Unescos verdensarvkomité som tildeler status som verdensarv.
Med oppføring på Norges tentative liste har Várjjat Siida kommet et steg videre i prosessen, og rapporten med Riksantikvarens anbefaling og Sametingets kunnskapsgrunnlag er oversendt til Klima- og miljødepartementet.
- Å komme på verdensarvlista er et trangt nåløye, sier riksantikvar Hanna Geiran, men med vår anbefaling mener vi at Várjjat Sida fortjener en plass på Norges arbeidsliste over det vi kan vise til som menneskehetens felles kulturarv. Mange tenker at kulturminner handler om ting, men det handler om mennesker, vår historie og tilhørighet, og få steder i Norge kan fortelle en så lang historie som Várjjat Siida. Jeg vil takke Sametinget og Finnmark fylkeskommune for et godt samarbeid gjennom flere år og et godt kunnskapsgrunnlag for å fremme saken til departementet.
Det er fem delområder i Várjjat Siida, og de ligger i tre Finnmarkskommuner: Unjárga/Nesseby, Deatnu/Tana og Båtsfjord. Arkeologiske funn viser både prehistoriske og historiske spor etter bosettinger, fangstanlegg, gravplasser og religiøse ritualer, og hvordan mennesker har levd i samvirke med den arktiske naturen på land og sjø gjennom jakt og fiske. I området Ceavccageađge /Mortensnes har det vært kontinuerlig bruk av stedet i 12 000 år.
- Vi er svært glade for at Várjjat Siida med sine unike samiske kulturmiljøer er anbefalt innskrevet på tentativ liste. Vi ser fram til det videre arbeidet og håper dette vil føre til en nominasjon og innskriving av Várjjat siida på verdensarvlista til UNESCO, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).
De fem delområdene er:
Ceavccageađge/Mortensnes: En unik kystbosetting over 12 000 år fra istiden og frem til i dag. I tillegg er det spor av 265 boplasser fra 7000 f.Kr. til 1900 e.kr, og en gravplass med mer enn 400 graver fra perioden 800 f.Kr til 700 e.Kr.
Ruovdenjunlovta/Gropbakkengen): Boplass med spor av 115 hus fra 4000 f. Kr til 3000 f. Kr.
Rissebávte/Gressbakken: Spor etter 15 store, delvis underjordiske hus fra mellom 2000 f. kr til 1850 f. Kr.
Gollevárre: Spor etter jakt med det største fangstgropområdet i Arktis. Systemet har totalt 1979 groper for å fange rein, og et bosettingsrområde fra 1200 e.Kr til 1650 e. Kr.
Noiddiidčearru/Kjøpmannskjølen: Et imponerende jaktfelt for rein, med store traktformede systemer rundt to store steininngjerdinger med kilometerlange driveområder. Selv om det finnes mange eldre spor av menneskelig aktivitet i området, ble inngjerdingene sannsynligvis brukt fra 1100-tallet og frem til 1600-tallet.
|
