Pressemelding
Anette Trettebergstuen Stortingsrepresentant Ap -
16.03.2007
Angrip kjønnsrollene!
Dessverre er det først når vi opplever overfallsvoldtekter at tema seksualiserte overgrep får fokus i den offentlige debatten.
Hver dag voldtas det i nære relasjoner her hjemme, og av og til skjer det et overfall på gaten om natten. Flere gatelys og mer synlig politi vil aldri avskaffe voldtekt som fenomen. Det kan forhindre noen overfall, men å begrense diskusjonen til å dreie seg om infrastruktur i storbyene er et villspor så lenge folk blir ofre for seksualisert vold hver eneste dag. Debatten må utvides til å handle om grunnleggende maktstrukturer, om kjønnsroller.
De som roper høyest og mest engasjert om voldtekt og overgrep overser totalt de menn som blir utsatt for voldtekt og overgrep. Om antallet overgrepsutsatte menn er lavere enn for kvinner unnskylder ikke det hvordan norske myndigheter og opinionsdannere gjennom år verken har etablert tilbud, hatt fokus på eller engang giddet å nevne disse i diskusjonen. Det er alltid "vanskelig å finne dem", "også menn må oppfordres til å stå frem" og ikke minst oppfordres for eksempel "homomiljøet til å komme på banen". Til nød defineres det som et "homospørsmål" slik at de etablerte kvinnelige likestillingsaktørene opprettholder hegemoniet i samfunnsdebatten hvor likestilling automatisk sidestilles med kvinnekamp. Slik slipper menn skammen med å bli definert som for "svak til å beskytte seg selv", det vil si slipper å utdefinere seg selv som en "skikkelig mann". Dette er, slik vi ser det, et spørsmål om verdibaserte holdninger hvor kvinnen regnes som offer, mens mannen er overgriper.
Når det gjelder voldtekt mot kvinner må mer av fokuset flyttes fra offer til overgriper og menn må utfordres på holdninger og kjønnsrollen. Hvorfor slipper ikke menn til i debatten? Det er latterlig når VG og Dagbladet under sine ringerunder for å skaffe sitater fra redde kvinnelige politikere samtidig nekter å snakke med mannlige representanter som både har engasjement for saken og også politisk ansvar i form av sine posisjoner. Denne holdningen fra pressen motvirker den ansvarliggjøringen som må skje av menn og hindrer en reell likestillingsdebatt. Hvorfor får ikke menn ta ordet og mene noe i debatten? Hvorfor får ikke menn sjansen til å være rollemodeller og ta avstand fra det fåtallet menn som faktisk er så patetiske at de begår overgrep?
I voldtektsdebatten må flere tørre å si at mannsrollen må endres. De aller færreste menn er potensielle voldtektsforbrytere, ingen kan mene noe annet. Men vi mener at enkelte, sentrale trekk ved den etablerte mannsrollen og maktforholdene mellom kjønnene som vi fødes inn i spiller inn når det lille fåtallet menn voldtar og utøver vold mot kvinner. Dette handler om grunnleggende skjeve og sosialt konstruerte makt- og kjønnsstrukturer.
Menn læres ikke opp til, og oppfordres ikke gjennom mediene til, å ikke drikke seg fulle, ikke oppholde seg på folksomme steder midt på natten, ikke yppe til bråk og være svær i kjeften i taxikø. Men det burde de. Det er unge menn som burde være redde for overfall. Det er de som utgjør det store flertall av ofre for slik vold. Allikevel er det ingen som på ber de være varsomme, slik som kvinner nå blir bedt om å ta ansvar for å beskytte seg selv ved å ta selvforsvarskurs og ikke bevege seg ute alene. Til tross for at det er menn som burde være redde, så er det kvinnene som er det. Selv om sjansen for at en kvinne skal utsettes for noe er mindre enn for menn, så lærer kvinner opp til å være redde, være offer, fra den dagen de blir født.
Vi må snakke om voldtekt, kjønns- og offerroller selv når media ikke lenger gidder. Vi håper at menn snart får delta i debatten og vise sin avsky mot det fåtallet menn som voldtar, og vi håper på en diskusjon om grunnleggende samfunnsstrukturer, om makt og kjønnsroller fremover. Flere gatelys og mer synlig politi kan aldri gjøre noe med de grunnleggende faktorene som fører til at folk voldtas. Angrip kjønnsrollene!
Hver dag voldtas det i nære relasjoner her hjemme, og av og til skjer det et overfall på gaten om natten. Flere gatelys og mer synlig politi vil aldri avskaffe voldtekt som fenomen. Det kan forhindre noen overfall, men å begrense diskusjonen til å dreie seg om infrastruktur i storbyene er et villspor så lenge folk blir ofre for seksualisert vold hver eneste dag. Debatten må utvides til å handle om grunnleggende maktstrukturer, om kjønnsroller.
De som roper høyest og mest engasjert om voldtekt og overgrep overser totalt de menn som blir utsatt for voldtekt og overgrep. Om antallet overgrepsutsatte menn er lavere enn for kvinner unnskylder ikke det hvordan norske myndigheter og opinionsdannere gjennom år verken har etablert tilbud, hatt fokus på eller engang giddet å nevne disse i diskusjonen. Det er alltid "vanskelig å finne dem", "også menn må oppfordres til å stå frem" og ikke minst oppfordres for eksempel "homomiljøet til å komme på banen". Til nød defineres det som et "homospørsmål" slik at de etablerte kvinnelige likestillingsaktørene opprettholder hegemoniet i samfunnsdebatten hvor likestilling automatisk sidestilles med kvinnekamp. Slik slipper menn skammen med å bli definert som for "svak til å beskytte seg selv", det vil si slipper å utdefinere seg selv som en "skikkelig mann". Dette er, slik vi ser det, et spørsmål om verdibaserte holdninger hvor kvinnen regnes som offer, mens mannen er overgriper.
Når det gjelder voldtekt mot kvinner må mer av fokuset flyttes fra offer til overgriper og menn må utfordres på holdninger og kjønnsrollen. Hvorfor slipper ikke menn til i debatten? Det er latterlig når VG og Dagbladet under sine ringerunder for å skaffe sitater fra redde kvinnelige politikere samtidig nekter å snakke med mannlige representanter som både har engasjement for saken og også politisk ansvar i form av sine posisjoner. Denne holdningen fra pressen motvirker den ansvarliggjøringen som må skje av menn og hindrer en reell likestillingsdebatt. Hvorfor får ikke menn ta ordet og mene noe i debatten? Hvorfor får ikke menn sjansen til å være rollemodeller og ta avstand fra det fåtallet menn som faktisk er så patetiske at de begår overgrep?
I voldtektsdebatten må flere tørre å si at mannsrollen må endres. De aller færreste menn er potensielle voldtektsforbrytere, ingen kan mene noe annet. Men vi mener at enkelte, sentrale trekk ved den etablerte mannsrollen og maktforholdene mellom kjønnene som vi fødes inn i spiller inn når det lille fåtallet menn voldtar og utøver vold mot kvinner. Dette handler om grunnleggende skjeve og sosialt konstruerte makt- og kjønnsstrukturer.
Menn læres ikke opp til, og oppfordres ikke gjennom mediene til, å ikke drikke seg fulle, ikke oppholde seg på folksomme steder midt på natten, ikke yppe til bråk og være svær i kjeften i taxikø. Men det burde de. Det er unge menn som burde være redde for overfall. Det er de som utgjør det store flertall av ofre for slik vold. Allikevel er det ingen som på ber de være varsomme, slik som kvinner nå blir bedt om å ta ansvar for å beskytte seg selv ved å ta selvforsvarskurs og ikke bevege seg ute alene. Til tross for at det er menn som burde være redde, så er det kvinnene som er det. Selv om sjansen for at en kvinne skal utsettes for noe er mindre enn for menn, så lærer kvinner opp til å være redde, være offer, fra den dagen de blir født.
Vi må snakke om voldtekt, kjønns- og offerroller selv når media ikke lenger gidder. Vi håper at menn snart får delta i debatten og vise sin avsky mot det fåtallet menn som voldtar, og vi håper på en diskusjon om grunnleggende samfunnsstrukturer, om makt og kjønnsroller fremover. Flere gatelys og mer synlig politi kan aldri gjøre noe med de grunnleggende faktorene som fører til at folk voldtas. Angrip kjønnsrollene!
