Pressemelding
Trond Helleland og Øyvind Halleraker -
22.03.2007
Ansvarsfraskrivelse fra de rødgrønne
"Det var bedre før. Statens vegvesen ble ødelagt under omorganiseringen i 2003", sier Torstein Rudihagen, Arbeiderpartiets fraksjonsleder i Transport- og kommunikasjonskomiteen.
Heldigvis for landet er det feilaktige påstander Rudihagen fremsetter i siste nummer av Vegvesenets etatsavis "Vegen og vi". Reformen som ble vedtatt av sentrum/høyre-regjeringen er en suksess. Omorganiseringen og konkurranseutsettingen av Statens vegvesens produksjonsavdeling har gitt omlag en milliard kroner mer til vei hvert år.
Bakgrunnen for Rudihagens kritikk er misnøye med vinterdriften av veinettet. Da er det viktig å være klar over at det ikke er bruk av anbud innen vinterdriften som er feil, men kontraktskravene til vinterdriften som Vegvesenet stiller og oppfølgingen av disse.
Høyre mener det er grunn for Vegvesenet til å skjerpe kravene innen vinterdriften av veinettet. I tillegg bør det opprettes et uavhengig Veitilsyn for å sikre at kvaliteten på veinettet blir best mulig.
De karakteristikker Rudihagen gir av omorganiseringen og entreprenørene Vegvesenet bruker er urimelig. Vegvesenet stod heller ikke tidligere for all brøyting. Private aktører utførte på vegne av Vegvesenet, en stor del av vinterdriften.
Også samferdselsminister Liv Signe Navarsete, skylder på den forrige regjeringen for at de rødgrønne ikke har greid å få på plass en standard på vinterveiene som er i samsvar med dagens krav til trafikksikkerhet og fremkommelighet.
Rudihagens og Navarsetes uttalelser om vinterdriften av veinettet kan best beskrives med ett ord: Ansvarsfraskrivelse. De rødgrønne har (fornuftigvis) ikke reversert omorganiseringen, men det er viktig for publikum å være klar over at Navarsete etter to vintre i statsrådstolen ikke har endret vinterkravene i de kontraktene som har vært fornyet mens hun har sittet som statsråd. I januar og februar var det en ny anbudsrunde med drifts- og vedlikeholdskontrakter, uten at noe vesentlig har skjedd i forhold til å justere kontraktene, fra hennes side.
Mesta og de øvrige entreprenørene utfører brøyting og annet vintervedlikehold etter kravene Statens vegvesen stiller og disse kravene har i all hovedsak ligger fast i mange år. Entreprenørene er forpliktet til å levere i henhold til kravene ellers risikerer de bøter. Kontraktene er også slik utformet at det i de fleste kontraktene er det entreprenørene som har risikoen for store snømengder. I spørretimen 7. mars opplyste statsråden at Statens vegvesens funksjonskontrakter skal gjennomgås. Høyre har spurt om statsråden i den forbindelse vilt ta initiativ til at funksjonskontraktenes krav til friksjon og maksimal snødybde skal skjerpes.
Høyre mener at trafikantene har god grunn til å stille større forventninger enn det dagens kontrakter krever. Man bør slippe å kjøre i opp til 15 cm snø på lavtrafikkerte veier og opptil 7 cm snø på høytrafikkerte veier. Vi mener kravene til vinterdriften bør skjerpes.
I tillegg til å skjerpe kontraktskravene er det nødvendig å ta tak i vedlikeholdsetterslepet på veinettet for å bedre vinterdriften. Vi har i dag et offentlig veinett med et vedlikeholdsetterslep på over 40 mrd kroner. Det gir seg blant annet utslag i dype hjulspor, hvor det legger seg snø og sørpe og gjør det vanskelig oppfylle kravene som ligger i funksjonskontraktene. Å redusere etterslepet på veinettet er et viktig tiltak for å bedre framkommeligheten på vinterveiene.
De rødgrønne har lovet mye på vei. Tiden er kommet for å levere og vinterstandarden på veinettet må bli bedre. Høyre prioriterer bedre vinterdrift og har foreslått mer penger til vei enn de rødgrønne. Når vil de rødgrønne gjøre det samme?
Heldigvis for landet er det feilaktige påstander Rudihagen fremsetter i siste nummer av Vegvesenets etatsavis "Vegen og vi". Reformen som ble vedtatt av sentrum/høyre-regjeringen er en suksess. Omorganiseringen og konkurranseutsettingen av Statens vegvesens produksjonsavdeling har gitt omlag en milliard kroner mer til vei hvert år.
Bakgrunnen for Rudihagens kritikk er misnøye med vinterdriften av veinettet. Da er det viktig å være klar over at det ikke er bruk av anbud innen vinterdriften som er feil, men kontraktskravene til vinterdriften som Vegvesenet stiller og oppfølgingen av disse.
Høyre mener det er grunn for Vegvesenet til å skjerpe kravene innen vinterdriften av veinettet. I tillegg bør det opprettes et uavhengig Veitilsyn for å sikre at kvaliteten på veinettet blir best mulig.
De karakteristikker Rudihagen gir av omorganiseringen og entreprenørene Vegvesenet bruker er urimelig. Vegvesenet stod heller ikke tidligere for all brøyting. Private aktører utførte på vegne av Vegvesenet, en stor del av vinterdriften.
Også samferdselsminister Liv Signe Navarsete, skylder på den forrige regjeringen for at de rødgrønne ikke har greid å få på plass en standard på vinterveiene som er i samsvar med dagens krav til trafikksikkerhet og fremkommelighet.
Rudihagens og Navarsetes uttalelser om vinterdriften av veinettet kan best beskrives med ett ord: Ansvarsfraskrivelse. De rødgrønne har (fornuftigvis) ikke reversert omorganiseringen, men det er viktig for publikum å være klar over at Navarsete etter to vintre i statsrådstolen ikke har endret vinterkravene i de kontraktene som har vært fornyet mens hun har sittet som statsråd. I januar og februar var det en ny anbudsrunde med drifts- og vedlikeholdskontrakter, uten at noe vesentlig har skjedd i forhold til å justere kontraktene, fra hennes side.
Mesta og de øvrige entreprenørene utfører brøyting og annet vintervedlikehold etter kravene Statens vegvesen stiller og disse kravene har i all hovedsak ligger fast i mange år. Entreprenørene er forpliktet til å levere i henhold til kravene ellers risikerer de bøter. Kontraktene er også slik utformet at det i de fleste kontraktene er det entreprenørene som har risikoen for store snømengder. I spørretimen 7. mars opplyste statsråden at Statens vegvesens funksjonskontrakter skal gjennomgås. Høyre har spurt om statsråden i den forbindelse vilt ta initiativ til at funksjonskontraktenes krav til friksjon og maksimal snødybde skal skjerpes.
Høyre mener at trafikantene har god grunn til å stille større forventninger enn det dagens kontrakter krever. Man bør slippe å kjøre i opp til 15 cm snø på lavtrafikkerte veier og opptil 7 cm snø på høytrafikkerte veier. Vi mener kravene til vinterdriften bør skjerpes.
I tillegg til å skjerpe kontraktskravene er det nødvendig å ta tak i vedlikeholdsetterslepet på veinettet for å bedre vinterdriften. Vi har i dag et offentlig veinett med et vedlikeholdsetterslep på over 40 mrd kroner. Det gir seg blant annet utslag i dype hjulspor, hvor det legger seg snø og sørpe og gjør det vanskelig oppfylle kravene som ligger i funksjonskontraktene. Å redusere etterslepet på veinettet er et viktig tiltak for å bedre framkommeligheten på vinterveiene.
De rødgrønne har lovet mye på vei. Tiden er kommet for å levere og vinterstandarden på veinettet må bli bedre. Høyre prioriterer bedre vinterdrift og har foreslått mer penger til vei enn de rødgrønne. Når vil de rødgrønne gjøre det samme?
