Pressemelding
Åpent brev og innbydelse til helseminister om å komme til Porsanger
Dette gjelder en liten familie i Lakselv i Porsanger kommune. Kona på 44 år fikk hjerneslag 22.mai 2023, og Stein som er mannen fant henne liggende på gulvet hjemme. Han ringte 113 og hjelpen kom fort og pasienten var i gode hender da ambulansefolkene tok henne med seg. Så bar det avgårde de 141 km med blålys til sykehuset i Hammerfest.
På Hammerfest sykehus ble hun bare par timer før hun ble sendt videre til UNN-Universitetssykehuset i Tromsø Hun ble sendt videre med fly fordi bilveien er 523 km lang og ville tatt for lang tid.
På sykehuset i Tromsø fikk hun være 2 dager før hun ble sendt til Bodø på grunn av plassmangel. Også nå ble hun sendt med fly fordi bilveien er 532 km og ville tatt ganske mange timer hvis man skulle kjørt. På Bodø sykehus var det “god plass”, så her fikk hun være 4 dager før hun ble sendt tilbake til Tromsø.
Denne gangen ble hun på UNN fra begynnelsen av juni til begynnelsen av august før hun igjen ble sendt tilbake til Hammerfest. I Hammerfest ble hun installert på et 4 mannsrom..! Slagpasienter trenger absolutt ro, men det fikk dessverre ikke Thanya på sitt 2 ukers opphold her.
Da pasienten var utskrivningsklar fra spesialisthelsetjenesten ble hun sendt hjem til Porsanger, den kommunen i Norge som har vært lengst i ROBEK og dermed har et redusert helsetilbud, etter flere år med politiske kutt i tjenesten. Redusert i den forstand at vi har færre omsorgsarbeidere som har mindre tid til pasienter og jobber seg syk.
Frem til nå har vår pasient blitt flyttet 1200 km i luftlinje (Tilsvarende en strekning fra Oslo til Alta.) fra hun ble syk, og hennes pasientreise har nettopp begynt. Nå var pasienten overlatt til den kommunale helsetjenesten i Porsanger, hvor mange pårørende har fått seg et sjokk i møte hva kommunen tilbyr pga nedskjæringer som har vært på området de siste årene. Heller ikke Thanya sitt omsorgs opphold skulle bli av det enkle slaget pga byråkrati basert på en ideologi som hører fortiden til.
Dessverre er Thanya bare enda et eksempel på en utgiftspost for Helse Nord- systemet. En verkebyll for Helse Nord styret. Det er lenge siden helseforetaket har behandlet pasienter som pasienter, men nå mer som et kolli som leveres av en budtjeneste med akuttmedisinsk kompetanse. I bakgrunnen er det en evig drakamp mellom sykehusene og kommunene om hvem som skal ha det videre ansvaret for pasienten. Her sitter sykehuset med all makt, og kommunene er tvunget til å ta imot.
Tilbake til Thanyas jordomseiling i Nord-Norge;
I begynnelsen av november i fjor, 6 måneder etter hun ble syk så skal pasienten/ kolliet leveres på sin hjemmeadresse. Her får hun besøk av hjemmetjenesten 4 ganger om dagen, en kommunal tjeneste med en sykepleier med alt for kort tid til omsorg før hun eller han stresser videre til neste pasient. Hun tilbud om dusj en gang per uke…!
Det ble søkt om BPA ordning, som ville vært helsefremmende for henne. Dessverre gikk det fryktelig mange måneder før de fikk svar i en kritisk tid for rehabilitering. Samtidig venter de på svar fra Kirkenes sykehus for å komme på rehabilitering. Da Hammerfest sykehus ikke har denne tjenesten, så vil det være enklest at rehabilitering ble i Tromsø slik at pårørende enklere kan besøke pasienter. Men fordi man ikke får velge sykehus selv så er man prisgitt byråkratiet som ikke ser pasientens beste, men hva som er best for systemet.
Familien tok til slutt det tunge valget at kona kanskje vil få det bedre med å reise til Thailand. De ga rett og slett opp helsetjenesten i nord. 31 mai i år satt hun på fly fra Lakselv i retning Thailand. Thanya fortsatte sin pasientreise med ytterligere 9000km for å bli frisk. Fire dager etter ankomst fikk hun komme på sykehus, de hadde en god forståelse av hennes situasjon og utleverte annen type medisin som gjorde at hun ble raskt bedre. Så har hun hatt legebesøk hver 14.dag og opplever å bli stadig friskere. Familien Thanya og Stein priser seg overlykkelig for den gode hjelpen hun får i Thailand.
Helsetjenesten i Thailand leverte altså en tjeneste som kommunen og Helse Nord ikke klarer å utføre. Derfor utfordrer jeg helseminister Jan Christian Vestre til å komme å møte oss i Porsanger hvor temaet blir ‘Sutrer vi eller er pasientsikkerheten under press’, og kanskje kan vi finne gode løsninger på våre helseutfordringer i fremtiden.
