Pressemelding

- Menneskeskapte klimaendringer og global oppvarming er den mest alvorlige trusselen mot livsgrunnlaget på jorda. Arbeiderpartiet vil stramme opp klimapolitikken for å gjøre den forenlig med et mål om 55 prosents kutt innen 2030. Det er målet når vi for fjerde år på rad legger fram vårt budsjett for klimautslipp, sier stortingsrepresentant Runar Sjåstad, som sitter i Stortingets energi- og miljøkomité.

- Det som er nytt denne gangen, er at dokumentet er tilpasset et nytt utslippsmål. Årets klimabudsjett skal vise vei til utslippskutt på 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Det er mer detaljert, og i tillegg er det mer ambisiøst. Meg bekjent er vi det første partiet som gjør dette. Men i framtida bør det bli standard, også for regjeringen, sier Sjåstad.

Ikke-kvotepliktig sektor
I arbeidet med klimabudsjettet har Arbeiderpartiet spesielt gått inn i såkalt ikke-kvotepliktig sektor, det vil si de utslippene som ikke er dekket av EUs kvotesystem ETS. Ikke-kvotepliktig sektor dekker blant annet transport, landbruk, avfall og bygg. Det gjeldende målet for ikke-kvotepliktig sektor er et utslippskutt på 40 prosent innen 2030, da sammenlignet med 2005-nivå. Hvis dette skal skjerpes til 55 prosent, har Klima- og miljødepartementet beregnet at utslippene må kuttes med 33 millioner tonn samlet sett over tiårsperioden fra 2021 til 2030. Dette vil Arbeiderpartiet ikke bare oppnå, men overoppfylle. I utslippsbudsjettet setter partiet derfor opp en smørbrødliste over tiltak som skal gi anslagsvis 34,29 millioner tonn i kutt.

Klimakur 2030
Sjåstad gjør det klart at Arbeiderpartiet ser for seg at disse kuttene skal tas nasjonalt. - Og jo tidligere vi gjør det, jo bedre. Vår frykt er at dette bare blir forskjøvet lenger fram mot 2030, advarer han.

Mye av det Arbeiderpartiet foreslår, er hentet fra den store utredningen Klimakur 2030. Men Arbeiderpartiet trekker også fram tiltak som kan gi utslippskutt innenfor den kvotepliktige sektoren. Noe av det partiet vil ha på plass, er:

* En økning i CO2-avgiften på 10 prosent årlig til 2030, med unntak for CO2-avgiften på bensin og diesel, som skal økes med 5 prosent årlig til 2025.

* Fangst og lagring av CO2 fra Norcems sementfabrikk i Brevik og Fortums avfallsanlegg i Oslo.

* På sikt vil Ap også ha på plass fangst og lagring av CO2 fra avfallsanlegg i Bergen og Trondheim.

* Innfasing av lav- og nullutslippsteknologi på ferjer, hurtigbåter og i havbruksnæringen.

Nyindustrialisering
I det nye klimabudsjettet fastslås det at det er «nyindustrialisering» som er veien framover nå. Det betyr satsing på fangst og lagring av CO2, hydrogen, havvind og grønn skipsfart. Som eksempler trekker Arbeiderpartiet fram energiforsyning på Svalbard med hydrogen produsert ved hjelp av fornybar kraft i Finnmark og bruk av hydrogen i prosessindustrien i Mo i Rana.

- Veien til nullutslippsframtida går gjennom ny-industrialisering og en rettferdig klimapolitikk. For Arbeiderpartiet er en vellykket klimapolitikk en politikk som er skapende, rettferdig og som favner bredt. Vi vil oppnå en rettferdig omstilling gjennom å videreutvikle dagens industri, med kompetansen og erfaringene til våre arbeidsfolk i front. Det handler om å skape verdier på en måte som får folk til å føle seg verdifulle på veien, og trygge på at de er en viktig del av løsningen. Den går også gjennom å løfte fram nye, smarte løsninger på hvordan vi bor, hvordan vi reiser og hva vi lever av. Ingen skal stå igjen alene – alle skal med, avslutter Runar Sjåstad.