Pressemelding
Nikolai Astrup, Parlamentarisk nestleder i Høyre -
02.09.2015
Arbeid og omstilling er jobb nr. 1
Politikkens oppgave er å sikre lav arbeidsledighet, økonomisk aktivitet og vekst, som gir bærekraftige velferdstjenester i et generasjonsperspektiv. Den største trusselen mot den norske velferden er at vi omstiller for lite, for sent.
Når arbeidsledighet rammer vilkårlig, er det en økonomisk utfordring som kan møtes med stimuleringstiltak til næringslivet i sin helhet. Hvis bestemte sektorer rammes, må utfordringen også møtes med målrettede politiske tiltak. Hvis arbeidsledigheten rammer kjernesektorene i et samfunn, kreves det i tillegg innsats for en fundamental omstilling. I dag opplever Norge utfordring på alle disse områdene på en gang. Vi trenger derfor tiltak som motvirker økende ledighet både på kort og på langt sikt for å ta landet fra særstilling til omstilling. Regjeringen er godt i gang med begge deler.
Den 17. august i år presenterte regjeringen en rekke tiltak i en egen «ungdomspakke» for å møte utfordringene ungdom står overfor i arbeidsmarkedet. Et sentralt virkemiddel regjeringen har kommet med er flere tiltaksplasser til ungdom. Ved økt ledighet vil vanligvis ungdom påvirkes i større grad enn andre aldersgrupper. De yngste har mindre erfaring og vil ofte ha vanskelig for å komme inn på arbeidsmarkedet når etterspørselen etter arbeidskraft er lav. Parallelt har regjeringen iverksatt en rekke lignende tiltak, slik som økning av lærlingtilskuddet, innføring av nytt 2-årig opplæringstiltak, bruk av arbeidstrening som ledd i å gjennomføre videregående skole og flere studieplasser i praktisk-pedagogisk utdannelse – for å nevne noe.
Like viktig som å gjennomføre strakstiltak for de som nå blir ledige, er det å sørge for aktivitet i økonomien. Rekordsatsing på offentlig infrastruktur som vei, jernbane, kollektivtrafikk og strømnett vil gi flere oppdrag til næringslivet, flere arbeidsplasser i anleggsbransjen og et mer lønnsomt næringsliv. Regjeringens reduksjon i formuesskatten styrker norsk, privat eierskap og trygger norske arbeidsplasser.
Regjeringen har også økt bevilgningene kraftig til offentlig teknologi- og innovasjonsstøtte gjennom Innovasjon Norge og Enova. Dette har blant annet gjort det mulig for Norsk Hydro å realisere verdens mest miljøvennlige aluminiumsproduksjon på Karmøy. Rammevilkårene for vind- og småkraft er forbedret, noe som kan utløse milliardinvesteringer i fornybar energi de nærmeste årene. Mer fornybar energi gir et godt utgangspunkt for videre vekst innen industri, grønne datasentre og andre kraftkrevende næringer. Vi har også lansert gode tiltak for å utløse ytterligere verdiskaping og nye arbeidsplasser innen maritim sektor, bioøkonomi, havbruksnæringen og mineralnæringen. Samtidig bidrar vi til å dempe fallet i petroleumssektoren gjennom å tildele nytt leteareal og sørge for at Sverdrup-feltet realiseres uten forsinkelser. Sverdrup alene vil sysselsette 51 000 årsverk og gi betydelige positive ringvirkninger langs hele kysten.
Det er nettopp dette samspillet mellom politisk ledelse, arbeidstakernes unike kompetanse og samfunnets kapital som har gjort at Norge er verdens beste land å bo i. Skal vi sikre fremtidige generasjoner tilgang på de samme velferdsgodene som vi i dag tar for gitt, må samspillet styrkes. Vi må forske mer på de gode ideene, satse på elevene gjennom å gjøre gode lærere enda bedre og gjøre det attraktivt å investere norsk kapital i flere norske arbeidsplasser. I tillegg skal vi bruke skogen, utvinne mineraler og petroleumsressurser og ha et rikt fiske langs hele kysten.
Oljebransjen vil fortsatt spille en nøkkelrolle i økonomien vår i lang tid. Men norsk industri står ikke stille – den utvikler seg hele tiden. Nøyaktig hva neste kapittel blir vet vi ikke. Det vi vet med sikkerhet er hvor viktig det er å legge til rette for at alle de gode ideene i bygd og by møter rammevilkår som får gründere og industri til å satse. Norsk eventyrlyst, oppdagelsestrang og skaperkraft har satt landet vårt på kartet – og slik skal det fortsatt være.
Når arbeidsledighet rammer vilkårlig, er det en økonomisk utfordring som kan møtes med stimuleringstiltak til næringslivet i sin helhet. Hvis bestemte sektorer rammes, må utfordringen også møtes med målrettede politiske tiltak. Hvis arbeidsledigheten rammer kjernesektorene i et samfunn, kreves det i tillegg innsats for en fundamental omstilling. I dag opplever Norge utfordring på alle disse områdene på en gang. Vi trenger derfor tiltak som motvirker økende ledighet både på kort og på langt sikt for å ta landet fra særstilling til omstilling. Regjeringen er godt i gang med begge deler.
Den 17. august i år presenterte regjeringen en rekke tiltak i en egen «ungdomspakke» for å møte utfordringene ungdom står overfor i arbeidsmarkedet. Et sentralt virkemiddel regjeringen har kommet med er flere tiltaksplasser til ungdom. Ved økt ledighet vil vanligvis ungdom påvirkes i større grad enn andre aldersgrupper. De yngste har mindre erfaring og vil ofte ha vanskelig for å komme inn på arbeidsmarkedet når etterspørselen etter arbeidskraft er lav. Parallelt har regjeringen iverksatt en rekke lignende tiltak, slik som økning av lærlingtilskuddet, innføring av nytt 2-årig opplæringstiltak, bruk av arbeidstrening som ledd i å gjennomføre videregående skole og flere studieplasser i praktisk-pedagogisk utdannelse – for å nevne noe.
Like viktig som å gjennomføre strakstiltak for de som nå blir ledige, er det å sørge for aktivitet i økonomien. Rekordsatsing på offentlig infrastruktur som vei, jernbane, kollektivtrafikk og strømnett vil gi flere oppdrag til næringslivet, flere arbeidsplasser i anleggsbransjen og et mer lønnsomt næringsliv. Regjeringens reduksjon i formuesskatten styrker norsk, privat eierskap og trygger norske arbeidsplasser.
Regjeringen har også økt bevilgningene kraftig til offentlig teknologi- og innovasjonsstøtte gjennom Innovasjon Norge og Enova. Dette har blant annet gjort det mulig for Norsk Hydro å realisere verdens mest miljøvennlige aluminiumsproduksjon på Karmøy. Rammevilkårene for vind- og småkraft er forbedret, noe som kan utløse milliardinvesteringer i fornybar energi de nærmeste årene. Mer fornybar energi gir et godt utgangspunkt for videre vekst innen industri, grønne datasentre og andre kraftkrevende næringer. Vi har også lansert gode tiltak for å utløse ytterligere verdiskaping og nye arbeidsplasser innen maritim sektor, bioøkonomi, havbruksnæringen og mineralnæringen. Samtidig bidrar vi til å dempe fallet i petroleumssektoren gjennom å tildele nytt leteareal og sørge for at Sverdrup-feltet realiseres uten forsinkelser. Sverdrup alene vil sysselsette 51 000 årsverk og gi betydelige positive ringvirkninger langs hele kysten.
Det er nettopp dette samspillet mellom politisk ledelse, arbeidstakernes unike kompetanse og samfunnets kapital som har gjort at Norge er verdens beste land å bo i. Skal vi sikre fremtidige generasjoner tilgang på de samme velferdsgodene som vi i dag tar for gitt, må samspillet styrkes. Vi må forske mer på de gode ideene, satse på elevene gjennom å gjøre gode lærere enda bedre og gjøre det attraktivt å investere norsk kapital i flere norske arbeidsplasser. I tillegg skal vi bruke skogen, utvinne mineraler og petroleumsressurser og ha et rikt fiske langs hele kysten.
Oljebransjen vil fortsatt spille en nøkkelrolle i økonomien vår i lang tid. Men norsk industri står ikke stille – den utvikler seg hele tiden. Nøyaktig hva neste kapittel blir vet vi ikke. Det vi vet med sikkerhet er hvor viktig det er å legge til rette for at alle de gode ideene i bygd og by møter rammevilkår som får gründere og industri til å satse. Norsk eventyrlyst, oppdagelsestrang og skaperkraft har satt landet vårt på kartet – og slik skal det fortsatt være.
