Pressemelding
Finansdepartementet -
08.02.2013
Arbeid trygger velferden
- Norge er et rikt samfunn med gode offentlige velferdsordninger. Vi kan være stolte av vår evne til å kombinere høy velstand og små forskjeller, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Framover vil vi likevel bli stilt ovenfor betydelige utfordringer. Økt levealder vil utfordre bærekraften i våre offentlige finanser hvis ikke også avgangsalderen fra arbeidslivet øker. Det viser Perspektivmeldingen 2013 som Regjeringen presenterte i dag.
- Hovedbudskapet i Perspektivmeldingen 2013 er enkelt, men viktig: Det er arbeid som trygger velferden vår, også i framtida. Derfor er arbeidslinja en bærebjelke i Regjeringens politikk, sier finansminister Johnsen.
Perspektivmeldingen 2013 peker på noen langsiktige utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi. Den presenterer og drøfter viktige utviklingstrekk i det norske samfunnet og i norsk og internasjonal økonomi fram mot 2060 med vekt på bærekraften i velferdsordningene.
- Norge har et høyt inntektsnivå, og vi kommer godt ut på internasjonale målinger av livskvalitet. Velstanden er jevnere fordelt og inntektsforskjeller går mindre i arv enn i de fleste andre land. Vi har omfattende offentlige velferdsordninger og solide statsfinanser. Kombinasjonen av god vekstevne, jevn fordeling og gode velferdsordninger er trekk ved vår samfunnsmodell som vi er stolte av. Vårt mål er å sikre alle lik tilgang til grunnleggende velferdstjenester, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.
Et lite land som Norge har spesielt stort utbytte av den arbeidsdelingen internasjonal handel gir mulighet for. Norge ville aldri nådd dagens velstandsnivå uten handel og økonomiske forbindelser med andre land. De siste 10-15 årene har det økonomiske samkvemmet mellom land økt kraftig. Kina og India er blitt gradvis mer integrert i verdensøkonomien. Den sterke veksten i Kina og andre framvoksende økonomier har ført til at hundrevis av millioner mennesker har bedret sin levestandard. Samtidig har klimautfordringene økt. En løsning på klimautfordringene krever at alle store utslippsland innfører tilstrekkelige virkemidler påpeker meldingen.
Veksten i Kina og andre framvoksende økonomier har også løftet aktiviteten i verdensøkonomien. Særlig har dette vært tydelig under og etter den internasjonale finanskrisen. For Norges del har dette betydd tilgang på rimelige importvarer fra disse landene, samtidig som prisene på våre eksportvarer har holdt seg oppe. Men vi kan ikke ta for gitt at dette gunstige bytteforholdet opprettholdes.
- Sårbarheten for fall i eksportprisene understreker betydningen av produksjonsvekst, god omstillingsevne og at vi må være forberedt på å møte uventede hendelser utenfra. Vårt rammeverk for den økonomiske politikken legger et viktig grunnlag for å kunne møte disse utfordringene. Statens pensjonsfond utland, handlingsregelen, trygge banker, en pengepolitikk for lav inflasjon og stabil produksjon og sysselsetting og vårt inntektspolitiske samarbeid er grunnleggende byggeklosser i dette rammeverket, understreker finansminister Johnsen.
Mens vår økonomi de siste tiårene har fått betydelig drahjelp fra olje- og gassvirksomheten, vil etterspørselen fra denne næringen etter hvert avta. Også tilførslene fra oljevirksomheten til Statens pensjonsfond utland vil etter hvert gå ned, mens andelen eldre i befolkningen vil stige.
- Økt levealder er et tegn på et godt samfunn, men utfordrer samtidig bærekraften i offentlige budsjetter dersom ikke også arbeidsinnsatsen over livsløpet øker. Det skyldes at barn, ungdom og eldre i gjennomsnitt mottar mer fra fellesskapet enn de betaler inn, mens velferdsordningene i all hovedsak finansieres av befolkningen i yrkesaktiv alder. Kontrakten mellom generasjonene kan bli satt på prøve, sier finansminister Johnsen.
Analysene i perspektivmeldingen viser at det over tid kan oppstå et betydelig behov for inndekning i offentlige budsjetter. Selv om avkastningen av pensjonsfondet gir et viktig bidrag til å finansiere offentlige utgifter, er fondet langt fra stort nok til å løse utfordringene fra en aldrende befolkning. Dersom vi viderefører dagens arbeidsmønster og velferdsordninger, må vi øke inntektene på offentlige budsjetter eller kutte i andre utgifter.
¬¬- I meldingen anslås inndekningsbehovet å tilsvare om lag 6 prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien fram mot 2060. Oversatt til dagens forhold tilsvarer dette om lag 140 milliarder kroner, eller nesten hele budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet. Vi må ikke la oss blende av gode offentlige finanser i dag og de nærmeste årene. Noen år lenger fram i tid kan også vi stå overfor store budsjettutfordringer, sier finansminister Johnsen.
Perspektivmeldingen 2013 viser at det beste svaret på dette er å øke arbeidstilbudet. Det er ikke oljen, men vår felles arbeidsinnsats som er grunnlaget for velferden. Over tid vil det ikke være mulig å videreføre et velferdssamfunn der stadig flere mottar mer fra fellesskapet enn de bidrar med. Når vi lever lenger, er det nærliggende at vi også jobber lenger. I tillegg må vi som er i arbeid kanskje jobbe noe mer, selv om et lengre arbeidsliv nok er viktigere enn lengre arbeidsdager. Det er også viktig at vi lykkes med å skape et inkluderende arbeidsliv og begrense andelen som ikke jobber på grunn av uførhet og sykdom. Å delta i arbeidslivet gir også den enkelte trygghet og økonomisk selvstendighet. Ingenting betyr mer for å motvirke fattigdom enn arbeid.
- Hovedbudskapet i Perspektivmeldingen 2013 er enkelt, men viktig: Det er arbeid som trygger velferden vår, også i framtida. Derfor er arbeidslinja en bærebjelke i Regjeringens politikk, sier finansminister Johnsen.
Perspektivmeldingen 2013 peker på noen langsiktige utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi. Den presenterer og drøfter viktige utviklingstrekk i det norske samfunnet og i norsk og internasjonal økonomi fram mot 2060 med vekt på bærekraften i velferdsordningene.
- Norge har et høyt inntektsnivå, og vi kommer godt ut på internasjonale målinger av livskvalitet. Velstanden er jevnere fordelt og inntektsforskjeller går mindre i arv enn i de fleste andre land. Vi har omfattende offentlige velferdsordninger og solide statsfinanser. Kombinasjonen av god vekstevne, jevn fordeling og gode velferdsordninger er trekk ved vår samfunnsmodell som vi er stolte av. Vårt mål er å sikre alle lik tilgang til grunnleggende velferdstjenester, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.
Et lite land som Norge har spesielt stort utbytte av den arbeidsdelingen internasjonal handel gir mulighet for. Norge ville aldri nådd dagens velstandsnivå uten handel og økonomiske forbindelser med andre land. De siste 10-15 årene har det økonomiske samkvemmet mellom land økt kraftig. Kina og India er blitt gradvis mer integrert i verdensøkonomien. Den sterke veksten i Kina og andre framvoksende økonomier har ført til at hundrevis av millioner mennesker har bedret sin levestandard. Samtidig har klimautfordringene økt. En løsning på klimautfordringene krever at alle store utslippsland innfører tilstrekkelige virkemidler påpeker meldingen.
Veksten i Kina og andre framvoksende økonomier har også løftet aktiviteten i verdensøkonomien. Særlig har dette vært tydelig under og etter den internasjonale finanskrisen. For Norges del har dette betydd tilgang på rimelige importvarer fra disse landene, samtidig som prisene på våre eksportvarer har holdt seg oppe. Men vi kan ikke ta for gitt at dette gunstige bytteforholdet opprettholdes.
- Sårbarheten for fall i eksportprisene understreker betydningen av produksjonsvekst, god omstillingsevne og at vi må være forberedt på å møte uventede hendelser utenfra. Vårt rammeverk for den økonomiske politikken legger et viktig grunnlag for å kunne møte disse utfordringene. Statens pensjonsfond utland, handlingsregelen, trygge banker, en pengepolitikk for lav inflasjon og stabil produksjon og sysselsetting og vårt inntektspolitiske samarbeid er grunnleggende byggeklosser i dette rammeverket, understreker finansminister Johnsen.
Mens vår økonomi de siste tiårene har fått betydelig drahjelp fra olje- og gassvirksomheten, vil etterspørselen fra denne næringen etter hvert avta. Også tilførslene fra oljevirksomheten til Statens pensjonsfond utland vil etter hvert gå ned, mens andelen eldre i befolkningen vil stige.
- Økt levealder er et tegn på et godt samfunn, men utfordrer samtidig bærekraften i offentlige budsjetter dersom ikke også arbeidsinnsatsen over livsløpet øker. Det skyldes at barn, ungdom og eldre i gjennomsnitt mottar mer fra fellesskapet enn de betaler inn, mens velferdsordningene i all hovedsak finansieres av befolkningen i yrkesaktiv alder. Kontrakten mellom generasjonene kan bli satt på prøve, sier finansminister Johnsen.
Analysene i perspektivmeldingen viser at det over tid kan oppstå et betydelig behov for inndekning i offentlige budsjetter. Selv om avkastningen av pensjonsfondet gir et viktig bidrag til å finansiere offentlige utgifter, er fondet langt fra stort nok til å løse utfordringene fra en aldrende befolkning. Dersom vi viderefører dagens arbeidsmønster og velferdsordninger, må vi øke inntektene på offentlige budsjetter eller kutte i andre utgifter.
¬¬- I meldingen anslås inndekningsbehovet å tilsvare om lag 6 prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien fram mot 2060. Oversatt til dagens forhold tilsvarer dette om lag 140 milliarder kroner, eller nesten hele budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet. Vi må ikke la oss blende av gode offentlige finanser i dag og de nærmeste årene. Noen år lenger fram i tid kan også vi stå overfor store budsjettutfordringer, sier finansminister Johnsen.
Perspektivmeldingen 2013 viser at det beste svaret på dette er å øke arbeidstilbudet. Det er ikke oljen, men vår felles arbeidsinnsats som er grunnlaget for velferden. Over tid vil det ikke være mulig å videreføre et velferdssamfunn der stadig flere mottar mer fra fellesskapet enn de bidrar med. Når vi lever lenger, er det nærliggende at vi også jobber lenger. I tillegg må vi som er i arbeid kanskje jobbe noe mer, selv om et lengre arbeidsliv nok er viktigere enn lengre arbeidsdager. Det er også viktig at vi lykkes med å skape et inkluderende arbeidsliv og begrense andelen som ikke jobber på grunn av uførhet og sykdom. Å delta i arbeidslivet gir også den enkelte trygghet og økonomisk selvstendighet. Ingenting betyr mer for å motvirke fattigdom enn arbeid.
