Pressemelding
Bengt Stabrun Johansen, partileder Kystpartiet -
26.05.2014
Arealavgift for oppdrettsnæringen
Det er både riktig og viktig at kommunene får sin del av verdiskapingen fra oppdrettsaktivitet som skjer lokalt. En slik betaling til kommunen må imidlertid ikke føre til en avkortning av overføringene fra staten. I dag har kommunene anledning til å ilegge oppdrettsselskapene eiendomsskatt, men inntektene herfra monner lite. I 2011 gjennomførte matforskningsinstituttet Nofima en undersøkelse i 15 oppdrettskommuner med eiendomsskatt. De kom fram til at hvert oppdrettsanlegg i snitt betalte i underkant av 25 000 kroner i eiendomskatt per år. Eiendomsskatt er for øvrig en skatteform som Kystpartiet har programfestet at vi vil avskaffe da vi prinsipielt mener at skatt skal knyttes opp mot inntjening og ikke til hva enkeltmennesker eller bedrifter besitter av eiendeler. Mengden eiendeler/eiendom kan ikke automatisk knyttes til inntjening og eiendomsbeskatning kan derfor være avgjørende for hvorvidt en virksomhet er liv laga eller ikke.
Flere tar til ordet for en arealavgift for oppdrettsnæringen slik at vertskommunene til disse virksomhetene skal ha igjen litt av den verdiskapningen som muliggjøres ved at kommunene stiller areal til disposisjon. Særlig kommuner som bare har oppdrettsarealer, og ikke for eksempel slakteri eller avdelingskontorer, sitter igjen med svært lite.
Alf E. Jakobsen, mangeårig ordfører i Hammerfest og ferskt medlem av interesseforeningen ”Nettverk fjord- og kystkommuner” er en av de som nå går inn for en slik arealavgift. Også avisa Altaposten støtter på lederplass torsdag 22. mai Hammerfestordføreren i at det bør dryppe mer lokalt som kompensasjon for de betydelige arealer som stilles til disposisjon, og den miljørisikoen som tas. Næringen sjøl er heller ikke avvisende til en arealavgift slik jeg har forstått blant andre konserndirektør i Sermaq, Jon Hindar.
Kystpartiet mener det er en god ide å la kommunene innføre arealavgift for oppdrettsnæringen, men ikke beregnet etter størrelsen på biomassen slik Alf E. Jakobsen og Altaposten’s leder tar ordet for. Selv om prisene for øyeblikket er gode og at vi i fjor eksporterte norsk oppdrettsfisk for nærmere 40 mrd kroner, så vet vi at prisene over tid varierer med oppgang og nedgang. Den biomassen som befinner seg i anleggene kan som følge av sykdom, dødelighet og for så vidt også rømming endres på relativt kort tid. Så kan også prisen på produktet.
En ordning med arealavgift må være forutsigbar for næringen, og bli på en slik måte at den ikke bidrar til å undergrave virksomhetene. Derfor mener Kystpartiet at en prosentvis avgift pr produserte kilo som følger lakseprisene er det mest gunstige. Da vil oppdrettsselskapene i tider med gode priser bidra med noe mer i kroner og øre til vertskommunene, og noe mindre i perioder med lave priser. En fast avgift knyttet opp mot biomasse kan bidra til å undergrave virksomhetene dersom det oppstår lange perioder med liten inntjening. Dersom man knytter avgiften opp mot en prosentandel til verdien av faktisk produksjon så vil dette skape en forutsigbarhet og en forutsetting for at oppdrettselskapene kan håndtere en arealavgift uten at man risikerer å sette selskapene i en uholdbar økonomisk situasjon.
Bengt Stabrun Johansen.
Partileder for Kystpartiet.
Flere tar til ordet for en arealavgift for oppdrettsnæringen slik at vertskommunene til disse virksomhetene skal ha igjen litt av den verdiskapningen som muliggjøres ved at kommunene stiller areal til disposisjon. Særlig kommuner som bare har oppdrettsarealer, og ikke for eksempel slakteri eller avdelingskontorer, sitter igjen med svært lite.
Alf E. Jakobsen, mangeårig ordfører i Hammerfest og ferskt medlem av interesseforeningen ”Nettverk fjord- og kystkommuner” er en av de som nå går inn for en slik arealavgift. Også avisa Altaposten støtter på lederplass torsdag 22. mai Hammerfestordføreren i at det bør dryppe mer lokalt som kompensasjon for de betydelige arealer som stilles til disposisjon, og den miljørisikoen som tas. Næringen sjøl er heller ikke avvisende til en arealavgift slik jeg har forstått blant andre konserndirektør i Sermaq, Jon Hindar.
Kystpartiet mener det er en god ide å la kommunene innføre arealavgift for oppdrettsnæringen, men ikke beregnet etter størrelsen på biomassen slik Alf E. Jakobsen og Altaposten’s leder tar ordet for. Selv om prisene for øyeblikket er gode og at vi i fjor eksporterte norsk oppdrettsfisk for nærmere 40 mrd kroner, så vet vi at prisene over tid varierer med oppgang og nedgang. Den biomassen som befinner seg i anleggene kan som følge av sykdom, dødelighet og for så vidt også rømming endres på relativt kort tid. Så kan også prisen på produktet.
En ordning med arealavgift må være forutsigbar for næringen, og bli på en slik måte at den ikke bidrar til å undergrave virksomhetene. Derfor mener Kystpartiet at en prosentvis avgift pr produserte kilo som følger lakseprisene er det mest gunstige. Da vil oppdrettsselskapene i tider med gode priser bidra med noe mer i kroner og øre til vertskommunene, og noe mindre i perioder med lave priser. En fast avgift knyttet opp mot biomasse kan bidra til å undergrave virksomhetene dersom det oppstår lange perioder med liten inntjening. Dersom man knytter avgiften opp mot en prosentandel til verdien av faktisk produksjon så vil dette skape en forutsigbarhet og en forutsetting for at oppdrettselskapene kan håndtere en arealavgift uten at man risikerer å sette selskapene i en uholdbar økonomisk situasjon.
Bengt Stabrun Johansen.
Partileder for Kystpartiet.
