Pressemelding
Vest-Finnmark Regionråd -
07.12.2007
atsråden ta grep for å sikre kommuneøkonomien i vanskeligstilte distriktskommene
Til statsråd Magnhild Meltveit Kleppa Kommunal og regionaldepartementet
Vest-Finnmark Regionråd ber statsråden ta grep for å sikre kommuneøkonomien i vanskeligstilte distriktskomme.
Folketallsutviklingen i mange utkantkommuner har vært og er svært dramatisk. På kysten av Finnmark der store omstillinger i fiskerinæringa har vært gjennomført over år, har flere kommuner nådd det man kan si er et underkritisk nivå, med rundt eller litt over 1000 innbyggere.
Kommunene har opp gjennom årene prioritert bruken av sine ressurser for å skape nye arbeidsplasser og å skape bolyst. Mao helt klare strategier for å kunne snu den negative befolkningsutviklingen.
Tabellen under viser folketallsutviklingen i 6 av kommunene i Vest-Finnmark Regionråd i perioden 1985 – 2007 (Kun Alta kommune i vår region har hatt befolkningsvekst i samme periode):
Kommune Utvikling 1985 – 2007 - prosentvis Utvikling 1985 – 2007 , antall innbyggere Innbyggere pr. 1/1-2007
Loppa - 40,8 % - 794 1150
Hasvik - 43,3 % - 769 1005
Kvalsund - 31,1 % - 494 1092
Måsøy - 37,2 % - 780 1319
Nordkapp - 27,6 % - 1251 3274
Hammerfest[1] + 0,1 % + 6 9391
Den negative befolkningsutviklingen i de samme kommunene er bare blitt forsterket de senere år. En rekke undersøkelser peker på at denne utvikling er som et resultat av omstrukturering i fiskerinæringen som har gitt helt nye føringer for lokalisering og drift av fiskeindustribedrifter. Når det da ikke har vært mulig å utvikle nye arbeidsplasser i takt med de som er gått tapt, har folk vært tvunget til å flytte. Det har dessuten de senere år etablert seg nye trender der unge mennesker gjerne søker mer urbane omgivelser enn det småkommunene kan tilby, noe som heller ikke har gjort det enklere å hindre fraflytting. Denne utvikling har foregått til tross for at det har vært satset store ressurser for å styrke de små distriktskommunene.
De fleste kommunene er kommet i en ond spiral der nedgang i folketallsutviklingen naturlig nok igjen medfører betydelige nedgang i skatteinntekter og overføringer fra Staten.
Utviklingen vil fortsette dersom kommunene ikke kan være i stand til å ta ”grep”. I disse dager hvor kommunebudsjettene sys sammen fattes det vedtak om nedlegging av distriktsskoler, stenging av svømmebasseng, nedskjæring av kultur- og trivselskapende satsing og lite ressurser for å kunne innta en sterk uviklerrolle. Vi ser kommuner som må lukke sine samfunnstilbud i små lokalsamfunn og som dermed bringer de menneskene som bor der til et ensidig valg; å flytte.
Samfunn med negativ utvikling, lite befolkningsgrunnlag og bosetting i marginale strøk, trenger en kommune som ikke bare utøver forvaltningsrollen, men som også kan innta en sterk utviklerrolle. Det betyr at inntektene/overføringene må ta høyde for en viss kompensering for de inntektstap kommunene påføres ved befolkningsnedgang.
Den vanskelige kommuneøkonomien kommer ikke som følge av overdreven investeringer eller luksusbetont drift, men som en følge av bla å måtte ”husholde” bygninger, infrastruktur og lignende som opp gjennom tidene er dimensjonert for 30 – 40 % høyere folketall enn dagens. Dette er også forhold som overføringskriteriene i liten grad tar høyde for.
Regjeringen har en ambisiøs Nordområdepolitikk. VFR vil tro at skal man lykkes i en slik satsing, må man sørge for levedyktige og aktive lokalsamfunn i nord. Nordområdesatsingen er etter VFR’s syn ikke bare en satsing mot Nordvest-Russland, men like mye en satsing i nord for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn som i alle år har bidratt til totalsamfunnet gjennom næringssatsing innenfor bla fiskeri. Nå er det nye utfordringer i nord og her skal fortsatt de samme lokalsamfunn levere til resten av landet. Det kan bli svært vanskelig for kommunene å være en aktiv part i en slik satsing så lenge man sitter og sliter med andre problemstillinger som følge av stadige nedskjæringer i kommuneøkonomien og med de følger dette får for befolkningen i våre småsamfunn.
Et annet forhold som heller ikke gjør det lettere for kommunepolitikerne i Finnmark er Sørheim-utvalgets ”forslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene”, der effekten av forslaget vil bety mindre i overføringer til finnmarkskommunene når forslaget får sin fulle virkning. VFR er klar over at også andre distriktskommuner i Norge sliter økonomisk og aksepterer fullt ut at disse kommunene får økt sine overføringer. Men problemet er at Sørheim-utvalget foreslår en omfordeling som vil tappe Finnmarkskommunene med over 100 mill kr. årlig. Mao må det sterkere lut til gjennom ekstra midler for å ”løfte” distriktskommunene.
VFR vil be KRD ha nær kontakt med fylkesmannen og ordførerne i de mest vanskeligstilte kommunene om disse spørsmål. Om nødvendig må disse bli tilgodesett med ekstra grep for å kunne opprettholde et tjenestetilbud som gir grunnlag for aktivitet og bosetting. Flere kommuner er som nevnt innledningsvis i en ond spiral som det blir vanskelig å komme seg ut av uten betydelig drahjelp fra Statens side.
Vest-Finnmark Regionråd har styremøte i Oslo 7. februar 2008 og ønsker å drøfte disse utfordringene med statsråden. I den anledning ber vi om et møte hos statsråden samme dag.
Vest-Finnmark Regionråd ber statsråden ta grep for å sikre kommuneøkonomien i vanskeligstilte distriktskomme.
Folketallsutviklingen i mange utkantkommuner har vært og er svært dramatisk. På kysten av Finnmark der store omstillinger i fiskerinæringa har vært gjennomført over år, har flere kommuner nådd det man kan si er et underkritisk nivå, med rundt eller litt over 1000 innbyggere.
Kommunene har opp gjennom årene prioritert bruken av sine ressurser for å skape nye arbeidsplasser og å skape bolyst. Mao helt klare strategier for å kunne snu den negative befolkningsutviklingen.
Tabellen under viser folketallsutviklingen i 6 av kommunene i Vest-Finnmark Regionråd i perioden 1985 – 2007 (Kun Alta kommune i vår region har hatt befolkningsvekst i samme periode):
Kommune Utvikling 1985 – 2007 - prosentvis Utvikling 1985 – 2007 , antall innbyggere Innbyggere pr. 1/1-2007
Loppa - 40,8 % - 794 1150
Hasvik - 43,3 % - 769 1005
Kvalsund - 31,1 % - 494 1092
Måsøy - 37,2 % - 780 1319
Nordkapp - 27,6 % - 1251 3274
Hammerfest[1] + 0,1 % + 6 9391
Den negative befolkningsutviklingen i de samme kommunene er bare blitt forsterket de senere år. En rekke undersøkelser peker på at denne utvikling er som et resultat av omstrukturering i fiskerinæringen som har gitt helt nye føringer for lokalisering og drift av fiskeindustribedrifter. Når det da ikke har vært mulig å utvikle nye arbeidsplasser i takt med de som er gått tapt, har folk vært tvunget til å flytte. Det har dessuten de senere år etablert seg nye trender der unge mennesker gjerne søker mer urbane omgivelser enn det småkommunene kan tilby, noe som heller ikke har gjort det enklere å hindre fraflytting. Denne utvikling har foregått til tross for at det har vært satset store ressurser for å styrke de små distriktskommunene.
De fleste kommunene er kommet i en ond spiral der nedgang i folketallsutviklingen naturlig nok igjen medfører betydelige nedgang i skatteinntekter og overføringer fra Staten.
Utviklingen vil fortsette dersom kommunene ikke kan være i stand til å ta ”grep”. I disse dager hvor kommunebudsjettene sys sammen fattes det vedtak om nedlegging av distriktsskoler, stenging av svømmebasseng, nedskjæring av kultur- og trivselskapende satsing og lite ressurser for å kunne innta en sterk uviklerrolle. Vi ser kommuner som må lukke sine samfunnstilbud i små lokalsamfunn og som dermed bringer de menneskene som bor der til et ensidig valg; å flytte.
Samfunn med negativ utvikling, lite befolkningsgrunnlag og bosetting i marginale strøk, trenger en kommune som ikke bare utøver forvaltningsrollen, men som også kan innta en sterk utviklerrolle. Det betyr at inntektene/overføringene må ta høyde for en viss kompensering for de inntektstap kommunene påføres ved befolkningsnedgang.
Den vanskelige kommuneøkonomien kommer ikke som følge av overdreven investeringer eller luksusbetont drift, men som en følge av bla å måtte ”husholde” bygninger, infrastruktur og lignende som opp gjennom tidene er dimensjonert for 30 – 40 % høyere folketall enn dagens. Dette er også forhold som overføringskriteriene i liten grad tar høyde for.
Regjeringen har en ambisiøs Nordområdepolitikk. VFR vil tro at skal man lykkes i en slik satsing, må man sørge for levedyktige og aktive lokalsamfunn i nord. Nordområdesatsingen er etter VFR’s syn ikke bare en satsing mot Nordvest-Russland, men like mye en satsing i nord for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn som i alle år har bidratt til totalsamfunnet gjennom næringssatsing innenfor bla fiskeri. Nå er det nye utfordringer i nord og her skal fortsatt de samme lokalsamfunn levere til resten av landet. Det kan bli svært vanskelig for kommunene å være en aktiv part i en slik satsing så lenge man sitter og sliter med andre problemstillinger som følge av stadige nedskjæringer i kommuneøkonomien og med de følger dette får for befolkningen i våre småsamfunn.
Et annet forhold som heller ikke gjør det lettere for kommunepolitikerne i Finnmark er Sørheim-utvalgets ”forslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene”, der effekten av forslaget vil bety mindre i overføringer til finnmarkskommunene når forslaget får sin fulle virkning. VFR er klar over at også andre distriktskommuner i Norge sliter økonomisk og aksepterer fullt ut at disse kommunene får økt sine overføringer. Men problemet er at Sørheim-utvalget foreslår en omfordeling som vil tappe Finnmarkskommunene med over 100 mill kr. årlig. Mao må det sterkere lut til gjennom ekstra midler for å ”løfte” distriktskommunene.
VFR vil be KRD ha nær kontakt med fylkesmannen og ordførerne i de mest vanskeligstilte kommunene om disse spørsmål. Om nødvendig må disse bli tilgodesett med ekstra grep for å kunne opprettholde et tjenestetilbud som gir grunnlag for aktivitet og bosetting. Flere kommuner er som nevnt innledningsvis i en ond spiral som det blir vanskelig å komme seg ut av uten betydelig drahjelp fra Statens side.
Vest-Finnmark Regionråd har styremøte i Oslo 7. februar 2008 og ønsker å drøfte disse utfordringene med statsråden. I den anledning ber vi om et møte hos statsråden samme dag.
