Pressemelding
Sandra Konstance Nygård Borch, Nestleder, Senterungdommen -
10.10.2011
Avhengig av norsk matproduksjon!
Vi må i større grad når vi snakker om matproduksjon se det i et internasjonalt perspektiv. Én milliard av verdens befolkning sulter i dag, og vi har en kommende forsyningskrise på gang. Vi vet også at prisen på råvarer vil fortsette å stige, og at verdens befolkning vil øke de nærmeste årene. Det antas at i 2050 vil vi være minst ni milliarder mennesker på jorda. Dette innebærer at vi må mer enn doble matproduksjonen i denne perioden for å kunne brødfø verdens befolkning. Også i Norge vil befolkningen øke i de nærmeste årene. Senterpartiet mener derfor at vi må øke norsk matproduksjon, basert i størst mulig grad på norske ressurser som følge av denne utviklingen.
Prognosene viser at innbyggertallet i Norge vil øke til ca 5,7 millioner i 2030, dvs. 20 pst. flere enn i dag. Større usikkerhet knyttet til import av mat taler for at vi må høyne matvaresikkerheten ved å øke selvforsyningsgraden. Tørken i Russland, svake avlinger i Mellom-Amerika, flom i Australia og usikkerhet i Sør-Amerika fører igjen til sterkt økende matpriser. Slike situasjoner vil oppstå igjen. Flere innbyggere i Norge og økt egenproduksjon av mat vil innebære at matproduksjonen må øke betydelig innenlands. En befolkningsøkning på 20 pst. innen 2030 og en økning av egenproduksjonen på eksempelvis 10 prosentenheter i samme tidsrom betyr at matproduksjonen må øke med vel 40 pst. Skal vi nå et slikt mål, må utviklingen for landbruket endres betydelig. Vi mener at alle land har rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning. Det er derfor nødvendig å øke den norske matproduksjonen.
Etter investeringsbølgen på slutten av 70-tallet er det nå et stort behov for oppgradering og nyinvesteringer i blant annet driftsbygninger. For å sikre at fornuftige investeringer skal kunne skje bør det opprettes en egen tiårig investeringspakke for landbruksnæringen. Senterpartiet vil blant annet ha en fonds¬ordning, der deler av overskuddet kan settes i et fond som ikke beskattes dersom pengene brukes til investeringer i løpet av en fireårs¬periode.
For at unge skal tørre å satse og investere må det gis gode oppstartsvilkår gjennom rådgivning og finansiering, og innrapporteringssystemer må forenkles. Landbruksutdanningen må styrkes for å sikre at den er relevant, attraktiv og framtidsrettet. Samtidig må det satses på forskning, innovasjon og utvikling i sektoren for å utvikle nye produkter, løsninger og markeder.
Norsk matproduksjon skal så langt det er mulig basere seg på norske ressurser. Ressursene som er nødvendige for å øke matproduksjonen er dyrebare og de finnes spredt over hele landet. Dette krever vern om og bærekraftig bruk av ressursene. Vi ser med bekymring på det store presset på de viktige jordressursene, ikke minst i områder med stor befolkningsvekst. Det er viktig at Norge lykkes i å verne matjord mot nedbygging, både for å øke vår egen selvforsyningsgrad og for å kunne ta vår del av et felles internasjonalt ansvar for matproduksjon. For å hindre nedbygging og gjengroing trengs et aktivt landbruk.
Maten vi spiser til hverdags og til fest er et viktig uttrykk for vår historie, vår kultur og en fortelling om hvordan disse hele tiden utvikler seg. En økende interesse for lokalprodusert mat, matspesialiteter og økologisk mat beriker den norske matkulturen og gir muligheter for økt verdiskaping og variert produksjon, og har stor betydning for reiselivet. I tillegg må vi i større grad satse på kortreist mat, da det er dette som er kvalitetsmat. Dette er også med på å bidra til mindre CO2utslipp.
Vi må derfor bli mer beviste på å øke norsk matproduksjon, basert på norske ressurser, og at vi skal øke vår egen sjølforsyning. For å oppnå dette må vi fortsette inntektsløftet for norske bønder og legge til rette for investeringer som gjør det mulig å fornye driftsapparatet.
Mvh
Sandra Konstance Nygård Borch, Nestleder, Senterungdommen
Prognosene viser at innbyggertallet i Norge vil øke til ca 5,7 millioner i 2030, dvs. 20 pst. flere enn i dag. Større usikkerhet knyttet til import av mat taler for at vi må høyne matvaresikkerheten ved å øke selvforsyningsgraden. Tørken i Russland, svake avlinger i Mellom-Amerika, flom i Australia og usikkerhet i Sør-Amerika fører igjen til sterkt økende matpriser. Slike situasjoner vil oppstå igjen. Flere innbyggere i Norge og økt egenproduksjon av mat vil innebære at matproduksjonen må øke betydelig innenlands. En befolkningsøkning på 20 pst. innen 2030 og en økning av egenproduksjonen på eksempelvis 10 prosentenheter i samme tidsrom betyr at matproduksjonen må øke med vel 40 pst. Skal vi nå et slikt mål, må utviklingen for landbruket endres betydelig. Vi mener at alle land har rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning. Det er derfor nødvendig å øke den norske matproduksjonen.
Etter investeringsbølgen på slutten av 70-tallet er det nå et stort behov for oppgradering og nyinvesteringer i blant annet driftsbygninger. For å sikre at fornuftige investeringer skal kunne skje bør det opprettes en egen tiårig investeringspakke for landbruksnæringen. Senterpartiet vil blant annet ha en fonds¬ordning, der deler av overskuddet kan settes i et fond som ikke beskattes dersom pengene brukes til investeringer i løpet av en fireårs¬periode.
For at unge skal tørre å satse og investere må det gis gode oppstartsvilkår gjennom rådgivning og finansiering, og innrapporteringssystemer må forenkles. Landbruksutdanningen må styrkes for å sikre at den er relevant, attraktiv og framtidsrettet. Samtidig må det satses på forskning, innovasjon og utvikling i sektoren for å utvikle nye produkter, løsninger og markeder.
Norsk matproduksjon skal så langt det er mulig basere seg på norske ressurser. Ressursene som er nødvendige for å øke matproduksjonen er dyrebare og de finnes spredt over hele landet. Dette krever vern om og bærekraftig bruk av ressursene. Vi ser med bekymring på det store presset på de viktige jordressursene, ikke minst i områder med stor befolkningsvekst. Det er viktig at Norge lykkes i å verne matjord mot nedbygging, både for å øke vår egen selvforsyningsgrad og for å kunne ta vår del av et felles internasjonalt ansvar for matproduksjon. For å hindre nedbygging og gjengroing trengs et aktivt landbruk.
Maten vi spiser til hverdags og til fest er et viktig uttrykk for vår historie, vår kultur og en fortelling om hvordan disse hele tiden utvikler seg. En økende interesse for lokalprodusert mat, matspesialiteter og økologisk mat beriker den norske matkulturen og gir muligheter for økt verdiskaping og variert produksjon, og har stor betydning for reiselivet. I tillegg må vi i større grad satse på kortreist mat, da det er dette som er kvalitetsmat. Dette er også med på å bidra til mindre CO2utslipp.
Vi må derfor bli mer beviste på å øke norsk matproduksjon, basert på norske ressurser, og at vi skal øke vår egen sjølforsyning. For å oppnå dette må vi fortsette inntektsløftet for norske bønder og legge til rette for investeringer som gjør det mulig å fornye driftsapparatet.
Mvh
Sandra Konstance Nygård Borch, Nestleder, Senterungdommen
