Pressemelding

Både lokalsamfunn og Nordkapp utvikles når Scandics monopolkarakter reduseres. 

Av Knut Bjørn Lindkvist

Denne gangen er det Lars Helge Jensen som avlegger meg en visitt i Finnmarksposten den 17. januar.  Nordkappsaken har vært vanskelig for lokalsamfunnet. Det kan jeg til dels være enig i, men var den til å unngå? Med RICA fikk vi i 1997 festet en negativ impuls inn i lokalsamfunnet vårt som uten tvil har beriket selskapet. Men både Nordkapp -platået og lokalsamfunnet kunne fortjent bedre. Samtidig har jeg tro på at lokalsamfunnet vil komme styrket ut når bølgene har lagt seg.    

Dessverre finnes noen forhold som fortsatt må gjentas. Dette RICA-selskapet har siden 1997, og  sammen med Scandic, undergravet Friluftsloven og beriket seg ulovlig med store summer (900 millioner).  Dette har ikke utviklet lokalsamfunnene, og det har ikke utviklet Nordkapp som turistattraksjon. Tvert imot.  Selvfølgelig måtte et oppgjør komme mot en ulovlig forvaltning! 

Samtidig skal Rica gis honnør for at de faktisk søkte om løyve etter 15 år på Nordkapp, da de ble truet med straff av myndighetene til å søke. I 2012 søkte Rica faktisk Nordkapp kommune og fikk i 2014 til et ypperlig oppgjør for seg sjøl. RICA fikk fortsatt lov til å ta ut stor fortjeneste ved å holde fram med sine ulovligheter.  Og du, Lars Helge Jensen, var kanskje med da kommunen i 2014 parkerte seg sjøl på sidelinjen med feil saksbehandling, og hvor viktige opplysninger ble underslått av kommunen? 

Da 2019 var over hadde Fylkesmannen satt skapet på plass, og avslørt de ulovlige mekanismene som skapte de ulovlige prisene. Men selv om Scandic i 2020 kanskje prøvde å endre politikk, kjørte de seg fast i de «gamle» filosofiene som styrte disse monopolselskapene, nemlig at RICA/Scandic ikke bare eide Nordkapp-platået, men at de fortsatt hadde lov å forvalte både parkeringsplass og – skulle det vise seg - også friluftsområdet som de ville. De mente at kommunen hverken hadde bestemmende innflytelse over prissettingen for parkeringen eller kunne bestemme at Globen-området var friluftsområde.  

La meg derfor gjenta overfor deg, Lars Helge, dette grunnleggende faktumet i Nordkappsaken. Det var ikke Nordkapp-samfunnet eller Nordkapp kommune som gikk til sak mot Scandic. Det var motsatt. Scandic ble før denne saken utviklet seg mot domstolene, anmodet om å søke kommunen om tillatelse til å ta inn en parkeringsavgift etter Friluftsloven. Scandic grep rett og slett ikke sjansen!  

Hele Nordkappsaken er derfor merkelig. Vi har denne gangen med store selskap å gjøre, som med sin uvilje til å følge Friluftsloven, har mye å svare for overfor Norges befolkning. Dommene mot selskapet er hard kost, skapt av dem selv, og sannsynligvis et stort tap av omdømme for Scandic. De klarte ikke å få rettens hjelp til å skaffe seg globen-området, nordpunktet.  Tilliten til selskapet er sterkt svekket. 

Jeg frykter at monopolet i Nordkapp kommune likevel vil prøve å komme tilbake til en situasjon vi har kjent i snart hundre år. Og som Lars Helge Jensens tidligere partifeller og kollegaer blant kjøpmenn alltid har kjempet for å få avsluttet. Monopoler har vært lite innovative til å skape noe nytt, men svært innovative til å holde på sine fordeler. Det er det siste vi nå får demonstrert prøver på. Både materielt og politisk er nordkappsaken hittil et bevis for det. 

Slik jeg ser det bør ikke Scandic lenger få forvalte friluftsområdet på Nordkapp. En positiv, permanent løsning for oss vil enten være at kommunen overtar forvaltningen av friluftsområdet, eventuelt gjennom ekspropriasjon, og overtar styringen over platået.  Eller at kommunen får overtatt utmarka på Nordkapp gjennom et samarbeid mellom Miljøverndirektoratet, kommunen og FEFO slik som skissert i Sagat 18.januar.   Scandic bør i stedet selvfølgelig drifte Nordkapphallen, konkurrere med virksomheter andre steder gjennom attraktive produkter i hallen. 

Det er ingenting jeg vil støttet mer opp om enn at samtlige økonomiske selskaper ellers i Nordkapp får økt sin omsetning fordi gjestene til Nordkapp-platået har penger igjen etter turen dit, penger som de kan bruke i lokalsamfunnene. Da ville flere turister besøke Nordkapp, og de lokale virksomhetene får en mer solid basis.  Det er de lokale samfunn i Nordkapp kommune som må vokse, og ikke et selskap som har fått lov til å vokse seg rik og egenrådig på Nordkapp- platået.  Eller som Statskog Finnmark (forløperen for FEFO) sa det i november 1993 om kontrakten Nordkaps Vel A/S hadde den gangen for Nordkapp-platået: «Gjeldende kontrakter er etablert i en periode da verdien var lavere, samtidig som Nordkaps Vel A/S sine målsettinger var av ideell karakter – ikke i hovedsak siktet inn mot egen forretningsvirksomhet, men heller til distriktets fordel generelt.» At Staten deltok på Nordkapp kommunes side i Lagretten 2022, er bare et bevis for at bekymringene fra myndighetenes side fortsatt er reelle.