|
Onsdag 15. februar ble fire bedrifter premiert for sitt arbeid med å lage mer sirkulær emballasje. Det skjedde da Grønt Punkt Norge for fjerde gang delte ut Plastløfteprisene.
Prisen for «Design for gjenvinning» fikk Nortura for sitt arbeid med å innføre monoplast i stedet for laminater på blant annet kjøttkaker. Prisen for «Økt bruk av gjenvunnet plast» gikk til TINE for utviklingen av rømmebeger i resirkulert plast fra kjemisk gjenvinning. Prisen for «Reduksjon av unødvendig plast» fikk Backe Vestfold Telemark for sitt foregangsarbeid med å stille krav til emballasje på byggeplass. «Holdbarhetsprisen» gikk til BAMA for deres arbeid med Holdbarsjekken.
VINNERNE: (f.v) Fredrik Wangen i Tine, Hagen Engebretsen i Backe Vestfold Telemark, Åse Øygarden i Bama og Knut Ole Øyen i Nortura. ALLE FOTO: GRØNT PUNKT NORGE
Målrettet arbeid
– Årets vinnere viser hvordan målrettet arbeid over tid virkelig gir resultater. Det som er ekstra spesielt i år, er at flere av prisvinnerne har gjort tiltak innenfor flere av kategoriene. De har klart å tenke på reduksjon, design for gjenvinning og bruk av resirkulert plast parallelt, sier Sina Maria Lystvet i Grønt Punkt Norge, hun har ledet juryen og fikk æren av å dele ut prisene under Holdbar-messen i Lillestrøm.
Plastløftet ble startet i 2019 av Grønt Punkt Norge, for å få flere bedrifter til å forplikte seg til å jobbe for en mer sirkulær plastøkonomi ved å:
- øke bruken av resirkulert plast
- redusere unødvendig bruk av plast
- designe for gjenvinning
Siden lanseringen for fire år siden har rekordmange bedrifter forpliktet seg til Plastløftet. De 74 bedriftene som deltar, står for 42 prosent av all emballasje som går ut på det norske markedet.
– Plastløftet har fått en enorm oppslutning blant våre medlemmer, noe vi er stolte av. Vi er også veldig stolte av medlemmene våre, som har bidratt til at det har blitt en arena for deling, kunnskapsoverføring og der alle produsenter og konkurrenter spiller på lag med mål om en mer bærekraftig emballasje, sier Sina Maria Lystvet som er fagekspert på materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge.
Ga aldri opp
Prisen for «Økt bruk av resirkulert plast» gikk til TINE. De vinner for arbeidet sitt med rømmebegeret i kjemisk gjenvunnet PP.
– Applaus til årets vinner som har forsøkt seg frem med en rekke ulike emballasjematerialer for rømme. De har nå landet et produkt som både er gjenvinnbart og begrenser bruk av jomfruelig plast. Med 50 prosent kjemisk gjenvunnet PP i sine rømmebegre inspirerer de bransjen til økt bruk av resirkulert plast i matemballasje, sier juryen.
TINE får også anerkjennelse for hvordan de har prøvd og feilet, men aldri gitt opp sitt ønske om et mer bærekraftig rømmebeger.
– Å vinne Plastløfteprisen er gjevt og stort, og inspirerer oss til å jobbe ytterligere for en sirkulær plastøkonomi, sier emballasjeutvikler Fredrik Wangen i TINE.
TINE vinner foran BAMA, som også var nominert i kategorien.
(Les jurybegrunnelser nederst i saken)
Bruker innkjøpsmakten
Prisen for «Reduksjon av unødvendig plast» går til entreprenøren Backe Vestfold Telemark, for kravene de stiller til sine underleverandører.
– Prosjektet til årets vinner har satt kontraktsfestede krav til sine byggeplasser og er et foregangseksempel for hele bransjen. Ved å i tillegg sette krav til leverandører og samarbeidspartnere dyttes hele bransjen i riktig retning, sier juryen.
Prisen til Backe viser at det ikke er bare er bedrifter som setter emballasje på markedet som er viktig for å sikre en mer sirkulær plastøkonomi. For å nå målene i Plastløftet, er krav fra store innkjøpere i alle bransjer viktig.
– Vi er veldig stolte av å ha klart å gjennomføre kontraktsfestede krav på alle våre byggeplasser. At dette blir satt pris på er en stor ære for alle oss i Backe, sier prosjektingeniør Mathilde Hagen Engebretsen i Backe Vestfold Telemark.
Backe Vestfold Telemark vinner foran Krefting og Lantmännen Unibake Norge, som også var nominert i kategorien.
(Les jurybegrunnelser nederst i saken)
Imponerende mengde tiltak
Prisen for «Design for gjenvinning» går til Nortura, blant annet for deres kjøttkake-emballasje i monoplast.
– Vinneren har jobbet med en imponerende mengde tiltak for å redusere plast, øke bruken av resirkulert plast og designe emballasjen for gjenvinning. De har på flere produkter valgt monomaterialer, noe som gjør emballasjen langt mer gjenvinnbar og har redusert vekt, sier juryen.
Nortura viser hvordan konsekvent arbeid med emballasjeforbedring, gir resultater innenfor flere kategorier i Plastløftet.
– Vi i Nortura med Gilde og Prior jobber mye med bærekraft, og vi er stolte over prisen. Det motiverer oss for å jobbe videre mot våre mål med å få all vår emballasje designet for gjenvinning innen 2030, sier Knut Ole Øyen som er leder for emballasjeutvikling i Nortura.
Nortura vinner foran Findus, og Combiwood Barkevik, som også var nominert i kategorien.
(Les jurybegrunnelser nederst i saken)
Forskningsbasert verktøy
«Holdbarhetsprisen» går til BAMA, som sammen med sine samarbeidspartnere har utviklet et testsystem med fokus på matsvinn og holdbarhet.
– Årets vinner, med samarbeidspartnerne, har utviklet et testsystem for valg av riktig emballasjeløsning. Samspillet mellom optimal holdbarhet, minimert matsvinn og redusert plastbruk gir et godt helhetsbilde. Juryen synes det er ekstra positivt at forbrukerforståelsen av dette er vektlagt og håper metodikken spres i hele bransjen.
BAMA har som landets største leverandør av frukt og grønt, jobbet lenge og strategisk med å forebygge matsvinn.
– Vi i BAMA er veldig glad for å vinne Holdbarhetsprisen. Holdbarsjekken er et forskningsbasert testsystem for bærekraftig emballasjevalg. Med nye EU- krav på trappene, så ser vi at det har blitt mer aktuelt enn noensinne, sier packaging manager Åse Øygarden i BAMA
BAMA vinner foran GodtlevertGruppen, som også var nominert i kategorien.
(Les jurybegrunnelser nederst i saken)
Juryens begrunnelser
Årets jury har bestått av Sina Maria Lystvet (fagansvarlig materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge), Kari Bunes (daglig leder i Emballasjeforeningen), Thor Kamfjord (Norner), Lars Brede Johansen (fagsjef i Handelens Miljøfond) og Anne-Grete Haugen (daglig leder i Matvett).
Økt bruk av resirkulert plast
TINE (vinner): Applaus til årets vinner som har forsøkt seg frem med en rekke ulike emballasjer for rømme. De har nå landet et produkt som både er gjenvinnbart og begrenser bruk av jomfruelig plast. Med 50 prosent kjemisk gjenvunnet PP i sine rømmebegre inspirerer de bransjen til økt bruk av resirkulert plast i matemballasje.
BAMA: Ved å velge epleposer med resirkulert plast i et mellomsjikt, har BAMA funnet muligheter for å bruke resirkulert plast til matvarer uten å unngå direkte matkontakt.
Redusert bruk av unødvendig plast
Backe Vestfold Telemark (vinner): Prosjektet til årets vinner har satt kontraktsfestede krav til sine byggeplasser og er et foregangseksempel for hele bransjen. Ved å i tillegg sette krav til leverandører og samarbeidspartnere dyttes hele bransjen i riktig retning.
Krefting: Ved å la forbruker selv tynne ut et spraykonsentrat fremfor å selge ferdig uttynnet produkt, velger Krefting en spennende emballasjeløsning. På denne måten sparer de enorme mengder emballasje, i tillegg til lagerplass og transport.
Lantmännen Unibake Norge: Ved systematisk gjennomgang av hele sin portefølje har Lantmännen redusert sitt plastforbruk med 28 prosent. Dette arbeid skal de også fortsette med i tiden framover.
Design for gjenvinning
Nortura (vinner): Vinneren har jobbet med en imponerende mengde tiltak for å redusere plast, øke bruken av resirkulert plast og designe emballasjen for gjenvinning. De har også valgt monomaterialer, og redusert vekt.
Combiwood Barkevik: Ved å gå over til gjennomsiktig plast har produsenten sørget for at deres plast får bedre kvalitet når den gjenvinnes, sammenlignet med farget plastemballasje. Mange har allerede gått bort fra carbon black-farget plast, men å velge gjennomsiktig plast er et eksempel til etterfølgelse for alle bransjer.
Findus: Gjennom systematisk arbeid på hele sin emballasje-portefølje har Findus sørget for at 94% av deres emballasje i Norden er gjenvinnbar.
Holdbarhetsprisen
BAMA: Årets vinner, med samarbeidspartnerne, har utviklet et testsystem for valg av riktig emballasjeløsning. Samspillet mellom optimal holdbarhet, minimert matsvinn og redusert plastbruk gir et godt helhetsbilde. Juryen synes det er ekstra positivt at forbrukerforståelsen av dette er vektlagt og håper metodikken spres i hele bransjen.
GodtlevertGruppen: Sammen med leverandøren ALNA har GodtlevertGruppen klart å endre både produkt og emballasje, ved å gå over til kokosmelk i pose. På denne måten har de kuttet emballasjemengder, sørget for mindre frakt og sikret riktig porsjonering som bidrar til mindre matsvinn.
Dette er Plastløftet
- Et initiativ fra Grønt Punkt Norge for å motivere bedrifter til å velge smartere, mer innovativ og bærekraftig emballasje. Plastløftet ble lansert i 2019.
- Alle bedrifter som tar Plastløftet, forplikter seg til å:
- øke bruken av resirkulert plast i egen emballasje
- kutte unødvendig bruk av plast
- designe for gjenvinning
- Dette arbeidet må de rapportere årlig til Grønt Punkt Norge.
- I 2020 gjennomførte 49 bedrifter Plastløftet.
- I 2021 gjennomførte 58 bedrifter Plastløftet.
- I 2022 gjennomførte 74 bedrifter Plastløftet.
- Bedriftene som har tatt Plastløftet står for 42 prosent av all emballasje som går ut på det norske markedet.
|
