Pressemelding
Simon Tivilov, Finnmark fylkestingsrepresentant, FrP -
20.02.2009
Barentssekretariatet er kommet for å bli
Jeg sitter i Representantskapet for Barentssekretariatet, sammen med Runar Sjåstad, Ap, og Ingrid Grov Mannsverk, SV fra Finnmark. Ellers er det tre representanter fra Troms og Nordland forholdsvis, som er med for å danne representantskapet. Blant de saker som var av stor betydning for Barentssekretariatet, diskutert under representantskaps møte i slutten av januar, var saken om eget hus for de verdige institusjonene:
Barentssekretariatet, Barentsinstitutet og det internasjonale Barentssekretariatet. Rune Rafaelsen er positiv til ideen, han jobber intenst med både utredningen, skissene og prosjektet, etter oppdrag fra styre. Resultater vil han komme tilbake til under vårt møte i Bodø i juni.
Undertegnede er enig med de som mener at kontorer, som Barentssekretariatet har til disposisjon i dag er både moderne, tidsriktige og stort sett fine. Og som Rafaelsen selv mener er de kanskje de beste i hele Sør-Varanger. De har alle fasiliteter som trengs for produktiv arbeid for å fremme mellomfolkelig kontakt på tvers av grenser.
Barentssekretariatet har i løpet av sine første 15 - 16 år bekreftet at det er mulig å få til et resultatorientert arbeid mellom land av ulike politiske, økonomiske og historiske systemer og forhold. Hovedoppgaven for Barentssekretariatet er og var samarbeid med Nordvest Russland og det i meget mange forskjellige områder og sammenhenger: informasjon om hverandre, felles prosjekter i næring, kultur, medisin, idrett og sport og mange andre. Barentssekretariatet gjør et stort nybrottsarbeid og fortjener all respekt og ros for innsatsen. Ansatte i Barentssekretariatet behersker spisskompetanse på Russland og gjør en uvurderlig jobb for Norge som helhet og for Nord-Norge spesielt. Barentssekretariatet er kommet for å bli, det hersker ingen tvil om det. Eget hus trenger Barentssekretariatet ikke fordi jobben blir gjort bedre av den grunn. Eget hus marker ny fase i Barentssekretariatets eksistens, og nemlig modenhet.
Modenhet i forhold til sine tidligere oppgaver, mott og stå på vilje i forhold til tidenes nye utfordringer: verdens finans- og økonomikrise, ny presiden Barak Obama i USA, ny president Dmitrij Medvedev i Russland.
Økonomien
Barentssekretariatet har en stabil økonomi og klarer seg godt gjennom sine oppgaver med glans. Det betales også en viss beløp for husleie. Det beløpet kan, kanskje danne grunnlaget for et banklån til å bygge et nytt hus. Man vet selvfølgelig ikke hvordan verdens økonomikrise vil slå ut i forhold til de drømmer om et eget hus, det vet man ikke før man har prøvd.
Man for bare håpe at pengespørsmål skal ikke sette en stopper for de visjoner. Det hadde bare vært trist, hvis Nord-Norge ikke hadde fått et landemerke for å markere at Nordområdesatsingen kan gi praktiske resultater. Byggeindustrien kunne i sin tur i disse usikre finans- og økonomiske tider fått et oppdrag. Et interessant oppdrag for å støtte næringen i tider med lav konjunktur. Det som man ser for seg er et 4- 5 etasjers signalbygg med 1-2 underetasjer som parkeringsplass.
Nordområdehus
Man må igjen si seg enig med Rune Rafaelsen. Han har en visjon angående selve bygget. Huset må ikke bare være god for å jobbe i, men det bør også bli et landemerke. Et merke hvor Norge liksom glir grenseløs inn i Russland. To kulturer smelter inn i hverandre. Det blir et bygg for generasjoner å glede seg for. Bygget skal markere bla at Nordområdesatsingen har en reel perspektiv ikke bare som utenrikspolitikk, men også som et bygg som fremmer norsk suverenitet i Arktis. Men ikke nok med det. Bygget vil markere overgang fra ungt Barents samarbeids alder initiert av Thorvald Stoltenberg i 1993 til moderne tider med åpnere grenser, som Barentssekretariatet var og er stor pådriver for. Det er som et snøskred. Mye nedlagt arbeid gjennom de 15 år begynner å bære frukt i form av åpnere grenser, lenger åpningstid på Storskog og Borisoglebsk grensestasjoner, grenseboerbevis, lettere tilgang til visum og multivisum, etc. De ting kom ikke av seg selv. Det er en del av arbeid utført av Barentssekretariatet som de skal ha honnør for.
Sykdommer
Videre har vi drøftet spørsmål under representantskapsmøte, om situasjonen med HIV/Aids og tuberkuløse i Murmansk. Det ble utrykket et ønske om tettere oppfølging av disse viktige satsings områder bl.a. med tanke på hvor nært Russland er til landsdelen vår og i lys av grensepasserings lettelser.
Kontorer i Nordvest Russland
Barentssekretariatet har etablert kontorer i Murmansk, Arkhangelsk og Narjan-Mar. Kontorer har en sterk rolle i sekretariatets informasjonsarbeid. Det ble også debattert det med kontorer i de øvrige deler av Nordvest Russland. Det med et kontor i St. Petersburg.
Undertegnede mener at det er litt viktig å ha et kontor i byen som uoffisiell kalles av russere som Russlands andre hovedstad. Det som kommer til å skje på det neste representantskaps møte er å vie litt mer oppmerksomhet til denne problematikken. Det ser ut som man bør utrede denne muligheten med et kontor i St. Petersburg nærmere. Det kan godt bli på sin plass i de nye 15 - 16 år av Barentssekretariatets virke met eget kontor i Nordvest Russlands største by. Dessuten er Nordland søster fylke med Leningrad fylke og kan kanskje tenke seg et tettere samarbeid gjennom et slikt kontor. Det virker å være på sin plass å i hvert fall å utrede denne saken.
Simon Tivilov
Finnmark fylkestingsrepresentant, FrP
Barentssekretariatet, Barentsinstitutet og det internasjonale Barentssekretariatet. Rune Rafaelsen er positiv til ideen, han jobber intenst med både utredningen, skissene og prosjektet, etter oppdrag fra styre. Resultater vil han komme tilbake til under vårt møte i Bodø i juni.
Undertegnede er enig med de som mener at kontorer, som Barentssekretariatet har til disposisjon i dag er både moderne, tidsriktige og stort sett fine. Og som Rafaelsen selv mener er de kanskje de beste i hele Sør-Varanger. De har alle fasiliteter som trengs for produktiv arbeid for å fremme mellomfolkelig kontakt på tvers av grenser.
Barentssekretariatet har i løpet av sine første 15 - 16 år bekreftet at det er mulig å få til et resultatorientert arbeid mellom land av ulike politiske, økonomiske og historiske systemer og forhold. Hovedoppgaven for Barentssekretariatet er og var samarbeid med Nordvest Russland og det i meget mange forskjellige områder og sammenhenger: informasjon om hverandre, felles prosjekter i næring, kultur, medisin, idrett og sport og mange andre. Barentssekretariatet gjør et stort nybrottsarbeid og fortjener all respekt og ros for innsatsen. Ansatte i Barentssekretariatet behersker spisskompetanse på Russland og gjør en uvurderlig jobb for Norge som helhet og for Nord-Norge spesielt. Barentssekretariatet er kommet for å bli, det hersker ingen tvil om det. Eget hus trenger Barentssekretariatet ikke fordi jobben blir gjort bedre av den grunn. Eget hus marker ny fase i Barentssekretariatets eksistens, og nemlig modenhet.
Modenhet i forhold til sine tidligere oppgaver, mott og stå på vilje i forhold til tidenes nye utfordringer: verdens finans- og økonomikrise, ny presiden Barak Obama i USA, ny president Dmitrij Medvedev i Russland.
Økonomien
Barentssekretariatet har en stabil økonomi og klarer seg godt gjennom sine oppgaver med glans. Det betales også en viss beløp for husleie. Det beløpet kan, kanskje danne grunnlaget for et banklån til å bygge et nytt hus. Man vet selvfølgelig ikke hvordan verdens økonomikrise vil slå ut i forhold til de drømmer om et eget hus, det vet man ikke før man har prøvd.
Man for bare håpe at pengespørsmål skal ikke sette en stopper for de visjoner. Det hadde bare vært trist, hvis Nord-Norge ikke hadde fått et landemerke for å markere at Nordområdesatsingen kan gi praktiske resultater. Byggeindustrien kunne i sin tur i disse usikre finans- og økonomiske tider fått et oppdrag. Et interessant oppdrag for å støtte næringen i tider med lav konjunktur. Det som man ser for seg er et 4- 5 etasjers signalbygg med 1-2 underetasjer som parkeringsplass.
Nordområdehus
Man må igjen si seg enig med Rune Rafaelsen. Han har en visjon angående selve bygget. Huset må ikke bare være god for å jobbe i, men det bør også bli et landemerke. Et merke hvor Norge liksom glir grenseløs inn i Russland. To kulturer smelter inn i hverandre. Det blir et bygg for generasjoner å glede seg for. Bygget skal markere bla at Nordområdesatsingen har en reel perspektiv ikke bare som utenrikspolitikk, men også som et bygg som fremmer norsk suverenitet i Arktis. Men ikke nok med det. Bygget vil markere overgang fra ungt Barents samarbeids alder initiert av Thorvald Stoltenberg i 1993 til moderne tider med åpnere grenser, som Barentssekretariatet var og er stor pådriver for. Det er som et snøskred. Mye nedlagt arbeid gjennom de 15 år begynner å bære frukt i form av åpnere grenser, lenger åpningstid på Storskog og Borisoglebsk grensestasjoner, grenseboerbevis, lettere tilgang til visum og multivisum, etc. De ting kom ikke av seg selv. Det er en del av arbeid utført av Barentssekretariatet som de skal ha honnør for.
Sykdommer
Videre har vi drøftet spørsmål under representantskapsmøte, om situasjonen med HIV/Aids og tuberkuløse i Murmansk. Det ble utrykket et ønske om tettere oppfølging av disse viktige satsings områder bl.a. med tanke på hvor nært Russland er til landsdelen vår og i lys av grensepasserings lettelser.
Kontorer i Nordvest Russland
Barentssekretariatet har etablert kontorer i Murmansk, Arkhangelsk og Narjan-Mar. Kontorer har en sterk rolle i sekretariatets informasjonsarbeid. Det ble også debattert det med kontorer i de øvrige deler av Nordvest Russland. Det med et kontor i St. Petersburg.
Undertegnede mener at det er litt viktig å ha et kontor i byen som uoffisiell kalles av russere som Russlands andre hovedstad. Det som kommer til å skje på det neste representantskaps møte er å vie litt mer oppmerksomhet til denne problematikken. Det ser ut som man bør utrede denne muligheten med et kontor i St. Petersburg nærmere. Det kan godt bli på sin plass i de nye 15 - 16 år av Barentssekretariatets virke met eget kontor i Nordvest Russlands største by. Dessuten er Nordland søster fylke med Leningrad fylke og kan kanskje tenke seg et tettere samarbeid gjennom et slikt kontor. Det virker å være på sin plass å i hvert fall å utrede denne saken.
Simon Tivilov
Finnmark fylkestingsrepresentant, FrP
