Pressemelding

Nylig kunne vi høre på nyhetene om en 15 år gammel gutt som ikke fikk beholde lønna han tjener i sommerjobben som avisbud fordi familien hans er avhengig av kommunal sosialhjelp. Mors sosialstønad reduseres fordi det forventes og kreves at den mindreårige sønnen skal forsørge henne av de pengene han klarer å tjene. Dette er ikke bare uverdig, det er tragisk i rike Norge der regjeringen skryter av at velferdsstaten skal omfavne alle, og at iallfall barn skal slippe å lide under sosialt dårlige kår.



Statssekretæren i arbeids- og sosialdepartementet, Kristin Ravnanger fra KrF, har sagt at regjeringen vil legge press på kommunene for at slike episoder ikke skal skje igjen. Men det er ikke bare barnas lønnsinntekt som kommunene inndrar og omgjør til forsørgelse av de voksne i familien. Både barnetrygd og barnebidrag som er ment å forsørge barna, regnes som inntekt når det søkes om sosialhjelp. Ved utmåling av størrelsen på sosialhjelpen, har kommunene satser for livsopphold for barn, som ofte kan ligge langt under det barnet mottar i barnetrygd og barnebidrag. Det som overstiger satsene for livsopphold, skal i følge bestemmelsene for sosialhjelp, gå til forsørgelse av foreldrene. Slik beslaglegger kommunene barnas penger.



Aleneforeldreforeningen har gjennom flere år gjort politikerne oppmerksomme på denne praksisen, og bedt om at dette må endres. Regjeringen svarer med at den vil avskaffe barnefattigdommen, men dette omfatter tydeligvis ikke barn som bor i familier som er avhengig av sosialhjelp. Statssekretæren synes på vegne av regjeringen at det ikke er noe problem at mange barn i dette landet ikke får beholde barnetrygd og barnebidrag. Resultatet er at de barna det gjelder blir fanget i en fattigdomsfelle, som de kanskje ikke kommer ut av før de er så gamle at man ikke lenger kan kreve at de må forsørge sine foreldre. Så når sosialministeren snakker om barna, barna, barna som sitt satsningsområde, så omfatter tydeligvis ikke dette barn av sosialmottakere.