Pressemelding

Som sametingsråd for blant annet kultur blir jeg imponert av å se fremgangen og enestående prestasjoner av samiske kunstnere, og hva samiske kunst- og kulturinstitusjoner får til. Samiske institusjoner og kunstnere overpresterer hver dag, fordi det samiske kunstfeltet fortsatt er kraftig underfinansiert og mangler kritisk infrastruktur. Samiske kunstnere har samtidig stått i front for å motvirke skadene fra fornorskningen.

Likevel må jeg si at en av mine sterkeste kulturopplevelser var i november på 10 års markeringen av Gïeleaernie og Røyrvik kommune som samisk forvaltningskommune. Barn fra Gaavalohke maanagïerte hadde kledd seg opp med sin fineste gapta, stilt seg opp på scenen og joiket. Flere av dem ville gjerne stå med mikrofonen.

Tenk at vi kunne oppleve vuelie og joik i et område der joiketradisjonen nesten har forsvunnet. Tenk videre at vi har en reelt samiskspråklig barnehage, der barn snakker de språkene som er ansett som alvorlig truede språk. Mange av disse er også tilknyttet reindrifta, som er en sterk samisk kultur- og tradisjonsbærer, og har ord og begrep som bare kan forklares på samisk.

Videre tenker jeg på at de er etterkommere av samer som har opplevd og stått imot en aktiv fornorskningspolitikk, der målet var å gjøre alle norske. Denne assimileringen er godt dokumentert i Sannhets- og forsoningskommisjonen rapport, og var dessverre vellykket på mange vis. Derfor blir det så slående å høre barnehagebarn joike.

Samiske kulturuttrykk og kulturarvselementer er marginalisert og usynliggjort, og i enkelte området gått helt tapt. Dette har store konsekvenser for enkeltmennesker i vårt samfunn. Åndelige praksiser ble forbudt, samiske helligsteder ødelagt, samiske trommer ble konfiskert og joik ble forbudt. Bruk av samisk språk på skolen ble straffet, og var du samisk så fikk du ikke lov å kjøpe eiendommer, og måtte belage deg på å forlate egne bruksområder til fordel for norske nybyggere.

Nå ligger rapporten med den harde sannheten på bordet. Sametinget behandler den nå og vi ser på reparerende tiltak for å styrke det samiske folk. Sametingsrådet bruker nettopp å snakke om reparasjon fordi vi alle bærer på skader fra fornorskningen, enten det gjelder på et individ- eller samfunnsnivå.

Sametingsrådet mener at alle bør få mulighet til å ta tilbake det de har tapt grunnet fornorskningen. I det ligger også at det må tilrettelegges for videreutvikling av samisk kultur, språk og næringer. Blant annet er skolen og opplæringssektoren helt sentrale bidragsytere i fremtidige reparasjonsprosesser, og samisk kunst og kultur trenger et løft for å reparere fornorskningsskadene.

Videre bør alle i Norge stille seg spørsmålet om hvorvidt virksomheten de jobber i gjør noe som kan virke fornorskende. Vi trenger store tiltak, men vi trenger også mikrohandlinger i hverdagen, som på sikt vil skape samfunnsendring.

Derfor foreslår sametingsrådet også at hele samfunnet inviteres med i prosessen. Institusjoner, organisasjoner, fylker og kommuner anbefales å se på hvilken rolle de har hatt historisk, og hvordan deres virksomhet påvirker samiske forhold i dag.

Det er et enormt, men viktig arbeid vi har foran oss.

Jeg finner styrke og trøst i barna fra Gaavalohke maanagïerte og deres joik. Å høre dem joike på samisk viser at det er mulig å reparere det som er skadet.