Pressemelding
Otto Strand 3.kandidat for Finnmark KrF -
12.07.2011
Barnehagepolitikk for barn
Barnehagepolitikk for barn
Det som er bra for barna, er bra for samfunnet. Ikke minst bør barnehagepolitikken utformes slik at den er bra for barna. Det er ikke alltid tilfelle i dag.
Lang oppholdstid
19 prosent av barna er i barnehagen 41 timer eller mer pr. uke. Her er det hensynet til de voksnes arbeidstid som bestemmer lengden på oppholdet, og ikke hva som er best for barna. KrF har foreslått å innføre makstid på 47,5 timer ukentlig, men det er avvist av regjeringa.
Stress for de minste
For ettåringene er oppholdet i barnehagen på heltid stressende og utmattende, dette ifølge forsker May Britt Drugli ved Regionsenter for barns og unges psykiske helse ved NTNU i Trondheim. I en ny studie oppgir halvparten av foreldrene at barna deres er "svært slitne" etter en dag i barnehagen. På slutten av uka er barna ekstra slitne.
- Det er fryktelig krevende for et lite barn å være en hel dag i barnehagen. Særlig belastende for dem er høyt tempo, høyt lydnivå, store grupper og det å oppleve situasjoner der de ikke blir trøstet slik de trenger, sier forskeren.
KrF har gått inn for å forbedre ytelsene i kontantstøtte-ordninga slik at de foreldrene som ønsker det, kan få økonomiske muligheter til selv å ta seg av de minste barna. Regjeringa vil i stedet redusere og på sikt fjerne denne muligheten.
1.september-fristen
Barn som er født før 1.september, har rett til barnehageplass året etter at de er født. Men de som er født seinere på året, må vente i nesten 2 år. Det har ført til et føderush på sommeren, folk prøver å planlegge fødselen slik at de rekker september-fristen. Dette oppleves urettferdig.
For å få en mer lik behandling av barn, uavhengig av når på året de er født, har KrF foreslått en "løpende" ordning, der man kan få barnehageplass på 4 måneders varsel. Dette ble avvist av barnehageminister Kristin Halvorsen fordi det vil bli for dyrt, med flere barnehageplasser og flere førskolelærere. Et tips til Halvorsen er å bedre ytelsene i kontantstøtte-ordninga, som både er billigere i drift og som ikke krever flere barnehageplasser eller førskolelærere. Da vil hun kunne slå to fluer i et smekk; flere foreldre som ønsker det vil kunne ta seg av de minste barna, og det ville bli lettere å gjennomføre løpende opptak i barnehagene.
Det som er bra for barna, er bra for samfunnet. Ikke minst bør barnehagepolitikken utformes slik at den er bra for barna. Det er ikke alltid tilfelle i dag.
Lang oppholdstid
19 prosent av barna er i barnehagen 41 timer eller mer pr. uke. Her er det hensynet til de voksnes arbeidstid som bestemmer lengden på oppholdet, og ikke hva som er best for barna. KrF har foreslått å innføre makstid på 47,5 timer ukentlig, men det er avvist av regjeringa.
Stress for de minste
For ettåringene er oppholdet i barnehagen på heltid stressende og utmattende, dette ifølge forsker May Britt Drugli ved Regionsenter for barns og unges psykiske helse ved NTNU i Trondheim. I en ny studie oppgir halvparten av foreldrene at barna deres er "svært slitne" etter en dag i barnehagen. På slutten av uka er barna ekstra slitne.
- Det er fryktelig krevende for et lite barn å være en hel dag i barnehagen. Særlig belastende for dem er høyt tempo, høyt lydnivå, store grupper og det å oppleve situasjoner der de ikke blir trøstet slik de trenger, sier forskeren.
KrF har gått inn for å forbedre ytelsene i kontantstøtte-ordninga slik at de foreldrene som ønsker det, kan få økonomiske muligheter til selv å ta seg av de minste barna. Regjeringa vil i stedet redusere og på sikt fjerne denne muligheten.
1.september-fristen
Barn som er født før 1.september, har rett til barnehageplass året etter at de er født. Men de som er født seinere på året, må vente i nesten 2 år. Det har ført til et føderush på sommeren, folk prøver å planlegge fødselen slik at de rekker september-fristen. Dette oppleves urettferdig.
For å få en mer lik behandling av barn, uavhengig av når på året de er født, har KrF foreslått en "løpende" ordning, der man kan få barnehageplass på 4 måneders varsel. Dette ble avvist av barnehageminister Kristin Halvorsen fordi det vil bli for dyrt, med flere barnehageplasser og flere førskolelærere. Et tips til Halvorsen er å bedre ytelsene i kontantstøtte-ordninga, som både er billigere i drift og som ikke krever flere barnehageplasser eller førskolelærere. Da vil hun kunne slå to fluer i et smekk; flere foreldre som ønsker det vil kunne ta seg av de minste barna, og det ville bli lettere å gjennomføre løpende opptak i barnehagene.
