Pressemelding
Tove Karoline Knutsen Familie-og kulturkomiten, Arbeiderpartiet -
17.03.2006
Barneloven: til barnets beste
Stortinget vedtok nylig viktige endringer på sentrale områder i barneloven. Endringene omfatter blant annet omfang av samvær mellom foreldre og barn etter samlivsbrudd, styrking av meklingsordningen og tiltak for å beskytte barn mot overgrep.
Det er knapt et område i livet hvor vi berøres så sterkt som når forholdet mellom foreldre og barn utfordres. Det er derfor naturlig at de spørsmålene som omhandles i barneloven vekker sterke følelser hos mange. Flere av de som har ytret seg i media den siste tiden er foreldre med vonde historier om hvordan samarbeidet med tidligere partner og forholdet til egne barn dramatisk har endret seg etter et samlivsbrudd.
Det er viktig å understreke at barneloven først og fremst skal sikre barns rett til samvær med sine foreldre, og at det er foreldrenes ansvar å sørge for at foreldreskapet ivaretas også etter et samlivsbrudd. Foreldre som blir enige om bosted og samværsordning for sine barn, står selvsagt fritt til å organisere dette nøyaktig slik det passer den enkelte familie. Det er når foreldre kommer i konflikt om disse spørsmålene at loven gir et grunnlag for å finne løsninger hvor hovedbegrunnelsen i loven er overordnet: å sikre barnets rettigheter.
Barneloven tar utgangspunkt i at foreldre er likeverdige omsorgspersoner for sine barn. Loven legger vekt på at samværsordningene skal ta hensyn til at barn skal ha best mulig samlet foreldrekontakt etter et samlivsbrudd, ut fra hensynet til barnets beste. Lovens legaldefinisjon av ”vanlig samværsrett” gir den som ikke har hovedomsorgen for barnet rett til samvær en ettermiddag i uka, annen hver helg, 14 dager i sommerferien, og jul eller påske. Regjeringspartienes medlemmer i Familie-og kulturkomiteen mener at legaldefinisjonen gir den ene av foreldrene mindre kontakt med barnet, og har derfor bedt regjeringen vurdere endring av samværsnormen, slik at den reflekterer målsettingen om at barn skal ha mest mulig samvær med begge foreldrene.
Selv om mange par etter samlivsbrudd blir enige om samvær og bosted, er det viktig med en god meklingsordning når barn er involvert. Loven styrkes nå på dette punktet ved at mekling blir obligatorisk også for samboende med barn under 16 år, på linje med ektepar. Meklingsordningen er også utvidet inntil 7 timer. Hensynet til barnets beste skal stå i fokus når omfang av samvær skal defineres etter et samlivsbrudd. Intensjonen er at slike avtaler skal ta høyde for den enkelte families individuelle situasjon. Barnets behov skal vurderes ut fra flere hensyn; best mulig samlet foreldrekontakt, hvor gammelt barnet er, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene, og andre viktige forhold. Barn over 7 år har i henhold til barnekonvensjonen har rett til å bli hørt. Lovens vektlegging av barnets behov har fått enkelte til å tro at dette innebærer at foreldre nå får forbud mot å flytte langt fra hverandre når samlivet opphører. Dette er selvsagt ikke tilfelle. Par som skiller lag kan naturligvis på fritt grunnlag bosette seg hvor man måtte ønske etter et samlivsbrudd. I slike tilfeller må samværsordningen ta høyde for familiens spesielle situasjon. Større barns tilknytning til sitt nærmiljø er f.eks ett moment som kan ha betydning når omfang av samvær skal fastsettes for en eventuell gjenboende forelder som ikke har den daglige omsorg for barnet.
Endringene i barneloven legger vekt på at barn har rett, men ikke plikt, til samvær med sine foreldre. Loven tydeliggjør at barns behov for trygghet og sikkerhet skal gå foran hensynet til samvær, når dette kan være skadelig for barnet. Familie-og kulturkomiteens innstilling understreker at en eventuell rettsavgjørelse om samværsnekt må tas ut fra en sannsynlighetsvurdering, hvor hensynet til barnet må veie tyngst. Komiteen understreker også at domstolene har en viktig oppgave med å vurdere hvorvidt påstander om vold og overgrep er holdbare.
Det finnes ingen lovgivning som med fullkommen presisjon kan bevege seg inn i de mest sårbare og intime sider ved menneskers liv. Ikke bør vi ønske oss slik lovgivning, heller. De endringene i barneloven som nå er vedtatt har som mål å styrke barnets rettigheter, og gi retning for hvordan barnet best kan ivaretas når foreldre skiller lag. Lovendringene tar også høyde for at et brudd hvor barn er involvert, også er vanskelig for de voksne. En utvidet meklingsordning kan hjelpe foreldre med å takle egne konflikter og dermed bedre se hvordan man etter et samlivsbrudd og i en ny livssituasjon kan være gode foreldre for sine barn.
Det er knapt et område i livet hvor vi berøres så sterkt som når forholdet mellom foreldre og barn utfordres. Det er derfor naturlig at de spørsmålene som omhandles i barneloven vekker sterke følelser hos mange. Flere av de som har ytret seg i media den siste tiden er foreldre med vonde historier om hvordan samarbeidet med tidligere partner og forholdet til egne barn dramatisk har endret seg etter et samlivsbrudd.
Det er viktig å understreke at barneloven først og fremst skal sikre barns rett til samvær med sine foreldre, og at det er foreldrenes ansvar å sørge for at foreldreskapet ivaretas også etter et samlivsbrudd. Foreldre som blir enige om bosted og samværsordning for sine barn, står selvsagt fritt til å organisere dette nøyaktig slik det passer den enkelte familie. Det er når foreldre kommer i konflikt om disse spørsmålene at loven gir et grunnlag for å finne løsninger hvor hovedbegrunnelsen i loven er overordnet: å sikre barnets rettigheter.
Barneloven tar utgangspunkt i at foreldre er likeverdige omsorgspersoner for sine barn. Loven legger vekt på at samværsordningene skal ta hensyn til at barn skal ha best mulig samlet foreldrekontakt etter et samlivsbrudd, ut fra hensynet til barnets beste. Lovens legaldefinisjon av ”vanlig samværsrett” gir den som ikke har hovedomsorgen for barnet rett til samvær en ettermiddag i uka, annen hver helg, 14 dager i sommerferien, og jul eller påske. Regjeringspartienes medlemmer i Familie-og kulturkomiteen mener at legaldefinisjonen gir den ene av foreldrene mindre kontakt med barnet, og har derfor bedt regjeringen vurdere endring av samværsnormen, slik at den reflekterer målsettingen om at barn skal ha mest mulig samvær med begge foreldrene.
Selv om mange par etter samlivsbrudd blir enige om samvær og bosted, er det viktig med en god meklingsordning når barn er involvert. Loven styrkes nå på dette punktet ved at mekling blir obligatorisk også for samboende med barn under 16 år, på linje med ektepar. Meklingsordningen er også utvidet inntil 7 timer. Hensynet til barnets beste skal stå i fokus når omfang av samvær skal defineres etter et samlivsbrudd. Intensjonen er at slike avtaler skal ta høyde for den enkelte families individuelle situasjon. Barnets behov skal vurderes ut fra flere hensyn; best mulig samlet foreldrekontakt, hvor gammelt barnet er, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene, og andre viktige forhold. Barn over 7 år har i henhold til barnekonvensjonen har rett til å bli hørt. Lovens vektlegging av barnets behov har fått enkelte til å tro at dette innebærer at foreldre nå får forbud mot å flytte langt fra hverandre når samlivet opphører. Dette er selvsagt ikke tilfelle. Par som skiller lag kan naturligvis på fritt grunnlag bosette seg hvor man måtte ønske etter et samlivsbrudd. I slike tilfeller må samværsordningen ta høyde for familiens spesielle situasjon. Større barns tilknytning til sitt nærmiljø er f.eks ett moment som kan ha betydning når omfang av samvær skal fastsettes for en eventuell gjenboende forelder som ikke har den daglige omsorg for barnet.
Endringene i barneloven legger vekt på at barn har rett, men ikke plikt, til samvær med sine foreldre. Loven tydeliggjør at barns behov for trygghet og sikkerhet skal gå foran hensynet til samvær, når dette kan være skadelig for barnet. Familie-og kulturkomiteens innstilling understreker at en eventuell rettsavgjørelse om samværsnekt må tas ut fra en sannsynlighetsvurdering, hvor hensynet til barnet må veie tyngst. Komiteen understreker også at domstolene har en viktig oppgave med å vurdere hvorvidt påstander om vold og overgrep er holdbare.
Det finnes ingen lovgivning som med fullkommen presisjon kan bevege seg inn i de mest sårbare og intime sider ved menneskers liv. Ikke bør vi ønske oss slik lovgivning, heller. De endringene i barneloven som nå er vedtatt har som mål å styrke barnets rettigheter, og gi retning for hvordan barnet best kan ivaretas når foreldre skiller lag. Lovendringene tar også høyde for at et brudd hvor barn er involvert, også er vanskelig for de voksne. En utvidet meklingsordning kan hjelpe foreldre med å takle egne konflikter og dermed bedre se hvordan man etter et samlivsbrudd og i en ny livssituasjon kan være gode foreldre for sine barn.
