Pressemelding
Svein Roald Hansen Stortingsrepresentant (A) -
02.05.2006
Båtsertifikat for mer sikkerhet
Fritidsbåtene blir større og raskere. Det er stadig flere som kjøper seg slike uten å ha fått inn båt- og sjøtvettet med morsmelka. Det gjør at det nå er fornuftig å innføre krav om båtførerbevis for fritidsbåter. Vi foreslo dette for halvannet år siden, men fikk ikke flertall. Nå har vi flertall i Stortinget og Båtforbundet og Seilerforbundet i ryggen, så nå er arbeidet satt i gang. Fra neste båtsesong bør dette være på plass, som et sikkerhetstiltak på sjøen.
Sjø- og båtliv er en del av kulturen langs kysten. De som har tilhørt ”båtfolket” er, om ikke født, så oppvokst i båt. Slik har de lært å håndtere båten og respekten for sjøens luner og farer. Derfor har tanken om sertifikat på sjøen møtt motstand. Mange, om lag 6-7000 i året, har tatt sitt båtførerbevis likevel, fordi de har sett verdien av å lære mer før man skal praktisere. Vi har hatt sjøvettkampanjer som har gitt både kunnskap og holdninger.
De siste årene har imidlertid velstandsutviklingen gitt nye innslag i fritidsbåtflåten. Raske skjærgårdsjeeper erstatter hyttejolla med 9-hestersmotoren. Båtene blir større og hurtigere. Utstyret mer avansert og krevende å bruke. Det er flere som ikke har lært sjømannskap i oppveksten, som begir seg sjøen i vold, fordi de har fått god råd. Hver sommer ser vi triste følger, både i form av ulykker med alvorlig utgang og bergingsaksjoner fordi man ikke behersker fartøy, farvann og vær. Redningsselskapet kan fortelle om mange seilbåtskippere som må tilkalle assistanse fordi de har motorhavari; de er altså ikke gode nok seilere. Politiet kan fortelle om folk som drar ut i båten med NAFs Veibok i stedet for draft.
Norge er snart det eneste land i Europa hvor man kan kjøpe seg båt som er inntil 50 fot eller 16,5 meter lang og som kan ha både 200 og 250 hestekrefters motor, og legge i vei fra bryggekanten uten andre bevis enn kvitteringen for båten. I andre land er det krav om bevis på at man kan beherske båten. Vel har vi stor skjærgård, og mange steder romslig med plass på havet. Men om plassen er god, kan farvannet være lunefullt. Andre steder, som i Oslofjorden, er det trangere både langs strendene og på sjøen. Kombinert med kraftigere redskap, stiller det større krav til kunnskap og holdninger enn det en del har, når de drar ut i båt.
Da vi fra Arbeiderpartiets side foreslo innføring av obligatoriske båtførerbevis i fjor, gikk Fremskrittspartiet og de tre daværende regjeringspartier i mot. De mente vi skulle fortsette å sette vår lit til frivillighetslinja. Men daværende justisminister Odd Einar Dørum sa i debatten at han nå likevel ville følge utviklingen framover og blant annet lytte til hva politiet sa om utviklingen på sjøen. Han hadde selv sett mye uvettig båtkjøring fra hytta si i Blindleia.
Forslaget om obligatorisk båtførerbevis skal utarbeides i samarbeid med båtfolkets organisasjoner og andre som kan bidra med kloke innspill. Hvor stor båten skal være, før kravet kommer, må vurderes. Kanskje kan den gode gamle landstedsjolla med 6 hk-motoren unntas. Kanskje kan man tenke seg to klasser, som vi har på land, ett for lett og ett for tung motorsykkel. Det skal det videre arbeidet avklare. Det norske båtførerbeviset må være slik at det også kan brukes i andre europeiske land.
Når kravet om båtførerbevis er innført, er det viktig å sikre en enkel og ubyråkratisk måte å gi de 300.000 småbåteier som kan bruke båten med kunnskap og vett, sitt førerkort. Her må det organiseres en fornuftig prøve hvor de kan få vist sin realkompetanse for noen som kan vurdere den.
Vi får håpe at årets båtsesong ikke bekrefter at dette burde vært innført allerede. For det er på tide at vi innfører dette tiltaket for å styrke sikkerheten på sjøen, for alle som ferdes i båt, både for de som kan sjømannskapet og for de som har en del de trenger å lære.
Sjø- og båtliv er en del av kulturen langs kysten. De som har tilhørt ”båtfolket” er, om ikke født, så oppvokst i båt. Slik har de lært å håndtere båten og respekten for sjøens luner og farer. Derfor har tanken om sertifikat på sjøen møtt motstand. Mange, om lag 6-7000 i året, har tatt sitt båtførerbevis likevel, fordi de har sett verdien av å lære mer før man skal praktisere. Vi har hatt sjøvettkampanjer som har gitt både kunnskap og holdninger.
De siste årene har imidlertid velstandsutviklingen gitt nye innslag i fritidsbåtflåten. Raske skjærgårdsjeeper erstatter hyttejolla med 9-hestersmotoren. Båtene blir større og hurtigere. Utstyret mer avansert og krevende å bruke. Det er flere som ikke har lært sjømannskap i oppveksten, som begir seg sjøen i vold, fordi de har fått god råd. Hver sommer ser vi triste følger, både i form av ulykker med alvorlig utgang og bergingsaksjoner fordi man ikke behersker fartøy, farvann og vær. Redningsselskapet kan fortelle om mange seilbåtskippere som må tilkalle assistanse fordi de har motorhavari; de er altså ikke gode nok seilere. Politiet kan fortelle om folk som drar ut i båten med NAFs Veibok i stedet for draft.
Norge er snart det eneste land i Europa hvor man kan kjøpe seg båt som er inntil 50 fot eller 16,5 meter lang og som kan ha både 200 og 250 hestekrefters motor, og legge i vei fra bryggekanten uten andre bevis enn kvitteringen for båten. I andre land er det krav om bevis på at man kan beherske båten. Vel har vi stor skjærgård, og mange steder romslig med plass på havet. Men om plassen er god, kan farvannet være lunefullt. Andre steder, som i Oslofjorden, er det trangere både langs strendene og på sjøen. Kombinert med kraftigere redskap, stiller det større krav til kunnskap og holdninger enn det en del har, når de drar ut i båt.
Da vi fra Arbeiderpartiets side foreslo innføring av obligatoriske båtførerbevis i fjor, gikk Fremskrittspartiet og de tre daværende regjeringspartier i mot. De mente vi skulle fortsette å sette vår lit til frivillighetslinja. Men daværende justisminister Odd Einar Dørum sa i debatten at han nå likevel ville følge utviklingen framover og blant annet lytte til hva politiet sa om utviklingen på sjøen. Han hadde selv sett mye uvettig båtkjøring fra hytta si i Blindleia.
Forslaget om obligatorisk båtførerbevis skal utarbeides i samarbeid med båtfolkets organisasjoner og andre som kan bidra med kloke innspill. Hvor stor båten skal være, før kravet kommer, må vurderes. Kanskje kan den gode gamle landstedsjolla med 6 hk-motoren unntas. Kanskje kan man tenke seg to klasser, som vi har på land, ett for lett og ett for tung motorsykkel. Det skal det videre arbeidet avklare. Det norske båtførerbeviset må være slik at det også kan brukes i andre europeiske land.
Når kravet om båtførerbevis er innført, er det viktig å sikre en enkel og ubyråkratisk måte å gi de 300.000 småbåteier som kan bruke båten med kunnskap og vett, sitt førerkort. Her må det organiseres en fornuftig prøve hvor de kan få vist sin realkompetanse for noen som kan vurdere den.
Vi får håpe at årets båtsesong ikke bekrefter at dette burde vært innført allerede. For det er på tide at vi innfører dette tiltaket for å styrke sikkerheten på sjøen, for alle som ferdes i båt, både for de som kan sjømannskapet og for de som har en del de trenger å lære.