Pressemelding
Landsdelsutvalget -
19.06.2008
Behøver vi egentlig Hurtigruten?
Trenger vi Hurtigruten også i fremtiden? Det inviterer Landsdelsutvalget til seminar om den 18. september i Bodø.
De fleste i Kyst-Norge vil svare et klart ja på dette spørsmålet. Men hva sier sentrale myndigheter? Hvilke rammebetingelser skal det være på kortere og lang sikt? Hva slag modell for Hurtigruten kan en se for seg i fremtiden: En ren cruisemodell, en utvidelse eller innskrenkning av dagens opplegg?
Landsdelsutvalget ( LU) er arrangør av et seminar om dette i forlengelsen av reiselivsdagene i Nord-Norge, denne gang i Bodø, torsdag 18. september. (Reiselivsseminaret til NHO med LU som hovedsamarbeidspartner går av stabelen 16.-og 17. september).
Her vil man drøfte strategiske tiltak for å bevare og videreutvikle Hurtigruten, slik at en unngår at Hurtigruten blir et årlig tema for ”redningsaksjoner”. Det blir organisert som et dagsseminar den 18. fra ca klokken 10.00 til ca klokken 17.00, med en avsluttende middag.
Målgruppen for seminaret er regjering og storting, herunder Transportkomiteen, regionale politikere og ordførere, havnesjefer, representanter for hurtigruten, samferdselsbyråkrater m.m. Landsdelsutvalget håper også på bred medieinteresse.
Sett av datoen allerede nå! LU kommer tilbake med mer informasjon om seminaret.
Hurtigruten er transporttilbud for kyst-Norge og reiselivets mest kjente merkevare. Som transportmiddel for gods og distansepassasjerer er den blitt mindre viktig. Hurtigruten skiller seg klart fra tradisjonell cruise-virksomhet fordi Hurtigruten gir de reisende ”pulsen” fra livet i kyst-Norge. Det er fullt fra mai til september, og dette gir store ringvirkninger for det landbaserte reiselivet. Hurtigruten er stor kunde i lokalmarkedet, med kjøp av opplevelser lokalt for om lag 100 mill. kroner årlig. De andre månedene er et betydelig problem med for store skip, selv om satsingen på vinterturisme gjør at det ikke lenger går ”spøkelsesskip” (uten passasjerer) i januar. Samlet underskudd de tre siste årene er over en halv milliard.
Hurtigruteavtalen har løpetid ut 2012, men Hurtigruten kan ikke leve med slike røde tall fram til da. Landsdelsutvalget med Hurtigrute-utvalget har bedt Regjeringen om kortsiktige tiltak angående NOx –kompensasjon og kompensasjon for økte drivstoffkostnader
De fleste i Kyst-Norge vil svare et klart ja på dette spørsmålet. Men hva sier sentrale myndigheter? Hvilke rammebetingelser skal det være på kortere og lang sikt? Hva slag modell for Hurtigruten kan en se for seg i fremtiden: En ren cruisemodell, en utvidelse eller innskrenkning av dagens opplegg?
Landsdelsutvalget ( LU) er arrangør av et seminar om dette i forlengelsen av reiselivsdagene i Nord-Norge, denne gang i Bodø, torsdag 18. september. (Reiselivsseminaret til NHO med LU som hovedsamarbeidspartner går av stabelen 16.-og 17. september).
Her vil man drøfte strategiske tiltak for å bevare og videreutvikle Hurtigruten, slik at en unngår at Hurtigruten blir et årlig tema for ”redningsaksjoner”. Det blir organisert som et dagsseminar den 18. fra ca klokken 10.00 til ca klokken 17.00, med en avsluttende middag.
Målgruppen for seminaret er regjering og storting, herunder Transportkomiteen, regionale politikere og ordførere, havnesjefer, representanter for hurtigruten, samferdselsbyråkrater m.m. Landsdelsutvalget håper også på bred medieinteresse.
Sett av datoen allerede nå! LU kommer tilbake med mer informasjon om seminaret.
Hurtigruten er transporttilbud for kyst-Norge og reiselivets mest kjente merkevare. Som transportmiddel for gods og distansepassasjerer er den blitt mindre viktig. Hurtigruten skiller seg klart fra tradisjonell cruise-virksomhet fordi Hurtigruten gir de reisende ”pulsen” fra livet i kyst-Norge. Det er fullt fra mai til september, og dette gir store ringvirkninger for det landbaserte reiselivet. Hurtigruten er stor kunde i lokalmarkedet, med kjøp av opplevelser lokalt for om lag 100 mill. kroner årlig. De andre månedene er et betydelig problem med for store skip, selv om satsingen på vinterturisme gjør at det ikke lenger går ”spøkelsesskip” (uten passasjerer) i januar. Samlet underskudd de tre siste årene er over en halv milliard.
Hurtigruteavtalen har løpetid ut 2012, men Hurtigruten kan ikke leve med slike røde tall fram til da. Landsdelsutvalget med Hurtigrute-utvalget har bedt Regjeringen om kortsiktige tiltak angående NOx –kompensasjon og kompensasjon for økte drivstoffkostnader
