Pressemelding
Stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen og fylkespolitiker Raymond Robertsen, -
02.09.2013
Behøver vi fylkeskommunen?
Om fylkeskommunen skulle opphøre å eksistere i morgen, er det få som ville merke forskjell i sin hverdag. Videregående opplæring kan være et kommunalt ansvar på lik linje med grunnskolen, tannhelse kan inngå i kommunenes allerede godt utbygde primærhelsetjeneste, drift av veier kan fint foreles mellom kommuner og stat som i dag har ansvaret for store veistrekninger, kollektivtransport burde vært et statlig ansvar der man får bedre koordinering mellom fylker, og ansvar for næringsutvikling bør ligger så nært bedriftene og lokalsamfunnene som mulig; nemlig i kommunene.
Slike endringer kan fint gjennomføres uten å endre kommunestørrelse, og elever, pasienter, reisende og bilister ville ikke merke noen forskjell i sin hverdag. Bortsett fra at Norge ville spare flere milliarder i byråkrati og lønn til politikere.
Debatten om organisering av regioner har rast i alle tider, og ikke bare i Norge. Fylkeskommunen ble opprettet i 1975 i et forsøk på å flytte statlig makt nærmere brukerne, og få et regional folkevalgt organ som skulle bidra til større politisk legitimitet og engasjement. Da som nå ble svært få oppgaver flyttet fra staten til fylkeskommunene og når historien skal skives må denne organiseringen sies å ha vært mislykket. I tillegg flyttet Stoltenberg I-regjeringen ansvaret for sykehusene fra fylkeskommunene til staten for over ti år siden. Man satt igjen med 18 fylkeskommuner med sine administrasjoner og politikere, med få arbeidsoppgaver. Ved fylkestingsvalget i Finnmark 2011 var valgdeltagelsen i overkant av 50 prosent, og få vet hvilken rolle fylkeskommunen har.
Høyre mener at et land med fem millioner innbyggere ikke behøver et ledd mellom velfungerende kommuner og stat. Kommunene i Norge spiller en stor rolle i enkeltmenneskets liv og de fleste har et engasjement for sitt lokalsamfunn og kommune. Statens rolle er også viktig gjennom bl.a. fellesfunksjoner som justisvesen, infrastruktur og ikke minst utdanning og forskning. Det finnes ikke én oppgave som fylkeskommunene gjør i dag, som ikke kan overføres til kommune, interkommunalt samarbeid eller stat. Når det er sagt så er det viktig og riktig at politikere stiller spørsmålstegn med hvorfor vi har en fylkeskommune, i stedet for å lete etter oppgaver for å gi fylkeskommunene videre eksistens.
Den rødgrønne regjeringen gjennomførte i 2010 den såkalte forvaltningsreformen. Her skulle regionene få flere arbeidsoppgaver, og lokaldemokratiet skulle reises til nye høyder. Resultatet er at fylkeskommunene fremdeles sitter ribbet for oppgaver og i prosessen fikk fylkeskommunene overført tusenvis av kilometer vei i elendig tilstand fra staten. VI fikk et større vei-byråkrati, fylkeskommunene har ikke penger til å vedlikeholde vei-gaven fra staten, og innbyggerne opplever dårligere veistandard.
Fylkeskommunene i Norge har mange dyktige medarbeidere som arbeider med oppgaver som politikerne har bestemt. I Norge er det mangel på høyt kvalifisert arbeidskraft. Høyre mener derfor at det er sløsing med menneskelige så vel som økonomiske ressurser å opprettholde et forvaltningsnivå som man ikke behøver for å gjøre Norge er et velfungerende land. I fylkeskommunene i Nord-Norge arbeider i underkant av 1000 personer i byråkratiet, i tillegg til at 125 politikere blir lønnet. Det er innbyggerne som betaler for dette.
Dessuten deler fylkesgrensene opp viktige mindre regioner som har naturlig samarbeidspotensial. Det er kunstig at Skjervøy og Loppa tilhører hvert sitt fylke, da disse to kommunene har større skjebnefellesskap enn for eksempel Loppa og Tana.
Høyre definerer ikke befolkningens interesser gjennom offentlige forvaltningsstrukturer, men hvordan vi best mulig kan skape resultater for befolkningen. Det er få som tror at befolkningen i Finnmark ville få det verre om fylkeskommunen skulle forsvinne. Vi tror faktisk at de færreste ville merke noe, og har dessverre også en mistanke om at de færreste ikke ville fått det med seg engang, bortsett fra noen politikere som må bruke tiden sin på noe annet.
Frank Bakke-Jensen
Stortingsrepresentant Finnmark Høyre
Tidligere fylkespolitiker
Raymond Robertsen
Fylkespolitiker Finnmark Høyre
Tidligere stortingsrepresentant
Slike endringer kan fint gjennomføres uten å endre kommunestørrelse, og elever, pasienter, reisende og bilister ville ikke merke noen forskjell i sin hverdag. Bortsett fra at Norge ville spare flere milliarder i byråkrati og lønn til politikere.
Debatten om organisering av regioner har rast i alle tider, og ikke bare i Norge. Fylkeskommunen ble opprettet i 1975 i et forsøk på å flytte statlig makt nærmere brukerne, og få et regional folkevalgt organ som skulle bidra til større politisk legitimitet og engasjement. Da som nå ble svært få oppgaver flyttet fra staten til fylkeskommunene og når historien skal skives må denne organiseringen sies å ha vært mislykket. I tillegg flyttet Stoltenberg I-regjeringen ansvaret for sykehusene fra fylkeskommunene til staten for over ti år siden. Man satt igjen med 18 fylkeskommuner med sine administrasjoner og politikere, med få arbeidsoppgaver. Ved fylkestingsvalget i Finnmark 2011 var valgdeltagelsen i overkant av 50 prosent, og få vet hvilken rolle fylkeskommunen har.
Høyre mener at et land med fem millioner innbyggere ikke behøver et ledd mellom velfungerende kommuner og stat. Kommunene i Norge spiller en stor rolle i enkeltmenneskets liv og de fleste har et engasjement for sitt lokalsamfunn og kommune. Statens rolle er også viktig gjennom bl.a. fellesfunksjoner som justisvesen, infrastruktur og ikke minst utdanning og forskning. Det finnes ikke én oppgave som fylkeskommunene gjør i dag, som ikke kan overføres til kommune, interkommunalt samarbeid eller stat. Når det er sagt så er det viktig og riktig at politikere stiller spørsmålstegn med hvorfor vi har en fylkeskommune, i stedet for å lete etter oppgaver for å gi fylkeskommunene videre eksistens.
Den rødgrønne regjeringen gjennomførte i 2010 den såkalte forvaltningsreformen. Her skulle regionene få flere arbeidsoppgaver, og lokaldemokratiet skulle reises til nye høyder. Resultatet er at fylkeskommunene fremdeles sitter ribbet for oppgaver og i prosessen fikk fylkeskommunene overført tusenvis av kilometer vei i elendig tilstand fra staten. VI fikk et større vei-byråkrati, fylkeskommunene har ikke penger til å vedlikeholde vei-gaven fra staten, og innbyggerne opplever dårligere veistandard.
Fylkeskommunene i Norge har mange dyktige medarbeidere som arbeider med oppgaver som politikerne har bestemt. I Norge er det mangel på høyt kvalifisert arbeidskraft. Høyre mener derfor at det er sløsing med menneskelige så vel som økonomiske ressurser å opprettholde et forvaltningsnivå som man ikke behøver for å gjøre Norge er et velfungerende land. I fylkeskommunene i Nord-Norge arbeider i underkant av 1000 personer i byråkratiet, i tillegg til at 125 politikere blir lønnet. Det er innbyggerne som betaler for dette.
Dessuten deler fylkesgrensene opp viktige mindre regioner som har naturlig samarbeidspotensial. Det er kunstig at Skjervøy og Loppa tilhører hvert sitt fylke, da disse to kommunene har større skjebnefellesskap enn for eksempel Loppa og Tana.
Høyre definerer ikke befolkningens interesser gjennom offentlige forvaltningsstrukturer, men hvordan vi best mulig kan skape resultater for befolkningen. Det er få som tror at befolkningen i Finnmark ville få det verre om fylkeskommunen skulle forsvinne. Vi tror faktisk at de færreste ville merke noe, og har dessverre også en mistanke om at de færreste ikke ville fått det med seg engang, bortsett fra noen politikere som må bruke tiden sin på noe annet.
Frank Bakke-Jensen
Stortingsrepresentant Finnmark Høyre
Tidligere fylkespolitiker
Raymond Robertsen
Fylkespolitiker Finnmark Høyre
Tidligere stortingsrepresentant
