Pressemelding

NIM mener staten må gjøre mer for å beskytte samiske rettigheter mot både klimaendringer og naturinngrep

Det kommer frem i rapporten «Canary in the Coal Mine», som Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) lanserer i dag.

Les hele rapporten på engelsk her.

Les et norsk sammendrag av rapporten her.

De siste årene har det vært stor offentlig interesse rundt urfolksrettigheter i møte med det grønne skiftet. For reineierne på Nord-Fosen er menneskerettighetsbruddet fremdeles pågående, og nye utbyggingsprosjekter i samiske områder gjør at debatten stadig blir aktuell.

– I kjølvannet av Fosen-dommen har NIM sett at det ofte blir et hardt ordskifte når samiske rettigheter og klimaendringer diskuteres, der ulike grupper og interesser settes opp mot hverandre, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Mestad påpeker at NIM har skrevet denne rapporten med håp om å bringe et kunnskapsgrunnlag og nyanser inn i en kompleks debatt.

Om rapporten «Canary in the Coal Mine»

NIM har tidligere skrevet en rapport om menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder, og en rapport om klima og menneskerettigheter. Formålet med rapporten som lanseres i dag, er å koble dette sammen. Rapporten gjennomgår hvilke menneskerettslige forpliktelser staten har til å beskytte retten til kulturutøvelse både gjennom utslippskutt og tiltak for å avhjelpe klimaskade.

Rapporten heter «Kanarifugl i kullgruven» fordi oppvarmingen i Arktis går nesten fire ganger fortere enn det globale gjennomsnittet. Dette forårsaker allerede betydelige negative effekter i Sápmi, inkludert høyere temperaturer og mer nedbør, tining av permafrost, tap av sjø- og landis, endringer i snødekke, ekstreme værhendelser og nordlige forskyvninger av arter. Klimaendringene kan derfor true samisk kulturutøvelse som har menneskerettslig beskyttelse, for eksempel gjennom økt hyppighet av beitekriser i reindriften. Kulturutøvelsen rammes dermed dobbelt, både av klimaendringene og av klimatiltak, forklarer Mestad.

NIMs rapport bygger videre på arbeidet Samerådet gjorde med å gjennomgå klimavitenskap, praksis og tradisjonell urfolkskunnskap i rapporten «Klimaendringer i Sápmi – en oversikt og veien videre», og vi har hatt kontakt med ulike interessenter i arbeidet. NIM har også hatt kontakt med ulike forskere for å sikre at rapporten bygger på et godt vitenskapelig grunnlag.

Samtidig peker NIMs rapport på behovet for mer forskning for å styrke kunnskapsgrunnlaget om slike klimarisikoer, og for å vurdere hvilket klima samisk kulturutøvelse kan tilpasse seg til.

NIMs rapport løfter de menneskerettslige sidene av klimaendringene. FNs menneskerettighetskomité har for eksempel kommet til at Australia ikke beskyttet urfolket på de lavtliggende stillehavsøyene Torres Strait Islanders godt nok mot klimaendringene. ­

NIM analyserer hvilken betydning denne rettsutviklingen har for Norge, og peker på at myndighetene må sikre at samisk kulturutøvelse beskyttes mot virkningene av klimaendringene. Men, forskningen forteller oss at med oppvarming utover 1,5 grader, vil det antagelig heller ikke være mulig å effektivt beskytte samisk kulturutøvelse.

Selv om hver stats utslipp isolert kan være små, understreker FNs klimapanel at hvert tonn CO₂ bidrar til global oppvarming. Flere domstoler har derfor pålagt stater en plikt til å kutte egne utslipp for å gjøre sin del for å begrense den globale oppvarmingen.

NIM understreker også at det haster å få en avslutning på menneskerettighetsbruddet på Nord-Fosen, og at staten må å unngå nye brudd på samiske rettigheter gjennom klimatiltak.

NIM kommer til slutt med flere anbefalinger som kan bidra til å oppnå et grønt skifte som også sikrer urfolksrettigheter.

– Dialog og tillit er viktig. NIM anbefaler blant annet at myndighetene sikrer flere og bedre konsultasjoner på klimaområdet, der terskelen for å iverksette konsultasjoner bør være lav. En menneskerettighetsbasert tilnærming, med brede beslutningsprosesser som sikrer deltakelse fra berørte samfunn, kan være et verktøy for myndighetene for å sikre legitimitet og demokratisk støtte for et raskt og omfattende grønt skifte, sier Mestad.

– Selv om det ikke er lett, har Norge forutsetningene for å kutte klimagassutslipp raskt og unngå inngrep med vesentlige negative konsekvenser i samiske bruksområder. Vi håper rapporten gir et kunnskapsgrunnlag som kan bidra til et menneskerettighetsbasert grønt skifte der utslipp kuttes i tråd med 1,5-gradersmålet, avslutter Mestad.