Pressemelding

Av: Jon-Eirik Holst (adm. dir. Hammerfest Energi), Per-Erik Ramstad (adm. dir. Alta Kraftlag), Oddbjørn Samuelsen (elverksjef Repvåg Kraftlag), Håvard Pedersen (elverksjef Nordkyn Kraftlag), Ole G. Thomassen (adm. dir. Luostejok Kraftlag), Erling Martinsen (adm. dir i Ymber), Asle Strand (direktør KS Bedrift Energi).

I 2016 ble det vedtatt at kraftselskap må innføre et selskapsmessig og funksjonelt skille, en lovendring som trer i kraft i 2021. Dette kravet innebærer at nettet må skilles ut i et eget selskap. Ledelsen i morselskapet får ikke ha ledende stillinger i nettselskapet. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet hevder at lovendringen skal sørge for at nettet er «nøytralt» og kunden ikke betaler for annen virksomhet i kraftselskapet gjennom tariffen.

I virkeligheten ønsker myndighetene å tvinge frem oppkjøp og fusjoner i bransjen, slik at antallet nettselskap i landet blir færre og større.

Dette har mange uheldige konsekvenser, både for energibedriftene i Finnmark og selskapenes kunder. Stortinget skal 16. mars stemme over et forslag som unntar selskap med under 30.000 kunder fra dette kravet. Argumentene for hvorfor forslaget bør får flertall er mange:

Kravet svekker beredskapen. Norske, lokale kraftselskap kjenner lokalområdet godt, og er raskt på pletten ved strømbrudd. Om selskap i distriktene kjøpes opp av større byselskap, vil responstiden bli lengre. Det er mange eksempler på at store selskap i byene nedprioriterer kunder i distriktene og først konsentrerer seg om byene ved avbrudd, ettersom kostnadene ved avbrudd i distriktene er lave. Dette er negativt for innbyggere og næringsliv utenfor bystrøk.

Kravet er unødvendig dyrt. I motsetning til bildet som NVE, departementet og større selskaper gjerne presenterer, er det mange eksempler på høyeffektive, mindre selskaper her til lands. Disse selskapene vil først bli påført en betydelig omstillingskostnad, og deretter årlige merkostnader, som følge av at flere ledelsesfunksjoner må lønnes og flere styremedlemmer må honoreres. Dette er kostnader de store selskapene, som i henhold til europeisk lovgivning allerede har innført et skille, slipper. Resultatet blir dermed at de effektive små påføres kostnader, som skyves over på kundene, i form av økt nettleie.

Kravet hemmer utvikling. Det samfunnsmessige regnskapet til de mindre kraftselskapene er solid. Selskapene bidrar med positive ringvirkninger i lokalsamfunnene, blant annet ved å anskaffe lokale varer og tjenester. Om kraftselskapene i distriktene kjøpes opp av enheter i byene, går en glipp av kontakten med næringskrefter i lokalmiljøene. Det hadde ikke vært fiberutbygging i distriktene dersom det funksjonelle skillet hadde blitt innført for 10 år siden.

Stortinget må stemme både med hjertet og med hodet. Stortinget skal stemme over forslaget som skraper kravet om funksjonelt skille for selskapet med under 30.000 kunder 16. mars. Det er viktig at de stemmer for at små selskaper skal få drifte videre uten unødig byråkrati og kostnadsbyrde. Dette blir samtidig en stemme for opprettholdelsen av kompetansearbeidsplasser i distriktene.