Pressemelding

En artikkel i Finnmarksposten forleden viste til at det er arealer ledig for opptil 20 boliger i Honningsvåg. Alle med nærhet til sentrum. Du verden, tenkte jeg. Som ivrig vandrer langs byens og områdets gater, hvor jeg stadig ser etter nettopp slike muligheter, stusset jeg over denne påstanden. Jeg vet om et fåtall ledige tomter som kan være klare for bebyggelse. Men at det skulle være 20 overrasket meg. Og med litt nærmere lesning av artikkelen, bygd på en kommunal saksbehandlers utsagn, ser jeg at aktuelle områder krever større tiltak med veg, vann, avløp, strøm og kanskje enda flere infrastrukturtiltak. Dermed er det ikke så mange klare tomter som artikkelen først kunne gi inntrykk av.

Blant det som nevnes er området nedfor Honningsvåg videregående skole. La meg bare nevne en digresjon først. For 21 år (2003) siden lanserte jeg som ordfører ideen om å fortsette bebyggelsen langs Fiskergata. Daværende kommuneplanlegger, Gunnar Pettersen og jeg, hadde tegnet og beregnet mulighetene for mange spennende leiligheter i området. Leiligheter i sammenkjedede husrekker. Leiligheter med garasje på gateplan, innvendige trapper/heis – fri for snø og is, og med en flott utsikt til havna. Dessverre ble det ikke sånn, av grunner jeg ikke hadde kontroll på. I stedet for 10-15 leiligheter, ble det to eneboliger! Snakk om å misbruke de knappe tomtearealer som finnes i Honningsvåg.

Siden den gang har det skjedd forandringer i behovene, særlig med tanke på demografi – befolkningsutviklingen. Vi blir stadig flere eldre i kommunen, folketallet har sunket og det fødes færre barn. Vi har et fødselsunderskudd i Nordkapp. Det dør flere enn det fødes.
Riktignok er det noen positive tendenser med tilflytting av yngre familier nå som gir håp. Derfor må prosjektet 9750 UNG applauderes og heies fram!
Men, noe må gjøres med boligstrukturen i kommunen. Vi må rett og slett bygge flere leilighetsbygg av rette kvalitet, på rett plass og til rett pris. Enten for å leie eller eie, slik at eneboliger som i dag bebos av en eller to eldre personer, kan frigjøres til yngre familier. Dette må kommunen ta ansvar for og lage en strategisk plan for arealutnyttelse. Dessuten etablere konkrete virkemidler som bidrar til akkurat denne ønskede utvikling. Sørg for kloke og fremtidsrettede løsninger. Ikke misbruk knappe arealer til noen få eneboliger. Sørg for maksimal utnyttelse av ledige områder.

Et eksempel som jeg synes er verdt å vurdere. Kommunen kan kjøpe opp hus/bygg som i liten grad brukes og delvis står å forfaller. Blant annet med en «gulrot» i andre enden slik at de som frigir bygg/arealer, sikres rett til leie/kjøp i nybygget. Ta område mellom Fjellveien – Prestevannsveien hvor det er laget vei over Elvedalen. På oversiden og nedsiden av veien er det mulig å tilrettelegge slik at det kan bygges leilighetsbygg/terrassebygg som knytter områdene sammen. En sentral plassering, flott utsikt med balkong mot havna og sola, etablert vei og nærhet til vann/avløpsnett på begge sider. Egentlig bare å igangsette arbeidet nå!
Når kommunen nå skal planlegge for framtidens arealbruk, må dette ligge fremst i pannebrasken på kommunestyret. Dernest må våre folkevalgte finne fram til aktuelle arealer for å utvide/bygge på dagens helseinstitusjoner for å klargjøre for dem kommende etterkrigsgenerasjonen. Også kalt «eldrebølgen». I dag er Sykestua, Elvegården og Vågenstua oppfylt. Kommunen har ikke et skikkelig Bo- og omsorgssenter for de som enda delvis kan bo alene, men med tilsyn/hjemmesykepleie. Der må tankekraft, kreativitet og handling settes inn. Gjennom en god boligpolitikk som ivaretar eldre og omsorgstrengendes behov, vil kommunen bidra til frigjøring av arealer for nybygg/leilighetsbygg som imøtekommer behovet for leiligheter. Dessuten ungdommens ønsker å komme tilbake for å etablere seg i Honningsvåg-området. Slike tiltak vil utløse et stort behov for opp-pussing og håndverkertjenester og dermed jobb til mange lokalt. En vinn-vinn-vinn-situasjon.

Bernt-Aksel Jensen
Samfunnsengasjert innbygger