Pressemelding

Kristin Mile, likestillingsombudet, har som ledd i kampen for likestilling mellom kjønnene foreslått at barn ved samlivsbrudd skal bo like mye hos hver av foreldrene. I overmål skal retten kunne idømme delt bosted der mor og far er uenige om hvem barnet skal bo hos. Aleneforeldreforeningen skjønner at et likestillingsombud skal ha like rettigheter for begge kjønn på sin agenda, også når det gjelder foreldrerettigheter. Men har Mile tenkt gjennom hva det innebærer at det skal lovfestes at barn i utgangspunktet skal bo like mye hos hver av foreldrene, og at foreldrene sammen skal ta alle avgjørelser som angår barnet.



Når Miles utgangspunkt er at påtvunget delt bosted signaliserer at foreldrene er likeverdige personer for sine barn, og krever at barneloven skal endre fokus fra barnets beste til de voksnes beste, overkjøres barns selvstendige rettigheter.



Det er ingenting i barneloven som hindrer foreldre i å velge delt bosted for sine barn.

Men det er en del forutsetninger som bør være tilstede når barna skal bo like mye hos hver av foreldrene. Det aller viktigste er at foreldre og barn er enige om at dette er en god løsning for akkurat deres barn. Videre bør foreldrene bo i nærheten av hverandre, og ikke minst må de kunne samarbeide. Foreldrekonflikter er svært ødeleggende for barn. Delt bosted krever ikke bare mye av barna, det er også en krevende løsning for foreldrene, der man må kunne sette tilside egne behov og konflikter for å ivareta barnas beste. Det vi vet om familier som velger delt bosted, er at det var stor grad av samarbeid før samlivsbrudd, og at delt bosted derfor er en naturlig fortsettelse på dette samarbeidet. Men det viktigste er at dette er en frivillig løsning.



En opprivende rettssak er på ingen måte et godt utgangspunkt for foreldresamarbeid. Erfaringer fra land, bl.a. USA, der domstolen kan idømme delt bosted, forteller oss at barn som har delt bosted og foreldre med et høyt konfliktnivå, er spesielt utsatt for foreldrenes konflikter. Å bli tvunget til delt bosted skaper heller ikke bedre foreldesamarbeid viser undersøkelser.



Likestilling mellom kjønnene må ikke bli en kamp som utspilles med barna som innsats. Når likestillingsombudet vil bruke barneloven, som skal ivareta barnas beste, for å ri sine kjepphester, må vi si fra. Aleneforeldreforeningen er ikke opptatt av om barna bor hos mor eller far, eller hos begge, så lenge det er hensynet til barnas beste som er utgangspunktet. En lov der tvunget delt bosted er normen, har kun til hensikt å ivareta voksenrettigheter på bekostning av barnas. Mile er på feil spor når barna må betale prisen for det hun mener er riktig likestillingspolitikk.