Pressemelding

Nå som landets største parti – Arbeiderpartiet – skal utforme sitt nye program blir vi medlemmer spurt til råds. Nestleder i DnA og leder av programkomiteen, Helga Pedersen, spurte forleden på et møte i Tana om råd fra oss som bor i Øst-Finnmark.
”Vi må tørre å være så gammeldags at vi bruker den politiske makt”, var mitt råd til programkomiteens leder. Jeg fulgte opp med en nærmere begrunnelse som er denne:
For 20-30 år tilbake startet det som hittil er blitt den største industrielle virksomhet i landet, nemlig oljealderen. Funnene og etter hvert utvinninga fra Nordsjøen har ført Norge i front hva angår levekår og velstand. Dessuten fikk vestlandsregionen et enormt oppsving i sysselsetting og utvikling som følge av ringvirkningene. Vi fikk både nasjonale, regionale og lokale effekter av petroleumsressursene i Nordsjøen. Beslutningen om å igangsette utvinning av olje er et eksempel på bruk av politisk makt.

Finnmark står når overfor litt av den samme historie. Petroleumsressurser er avdekket i Barentshavet og den første gassproduksjon er så smått i gang. Vedtak om igangsetting av gassproduksjonen fra Snøhvit-feltet og med påfølgende etablering i Hammerfest, er et resultat av politisk maktbruk.
De nærmeste dager skal oljeselskapet Eni ta sin beslutning om hva de ønsker som løsning når feltet ”Goliat” skal bygges ut. Andre olje- og gassfelt er under testing og nye leiteområder skal tildeles i vår. En ny stor utbygging er i ferd med å utvikle seg – denne gangen i Norges nordligste region.

Da etableringen skjedde i Nordsjøen – og på Vestlandet – var det med sterkt statlig medvirkning og styring, samt bruk av politisk makt. Det var en ønsket utvikling at verftsindustrien skulle utvikle seg, at baser med personell, båter, helikopter og annet utstyr skulle etablere seg. At oljeselskapene skulle etablere sine driftsorganisasjoner med ledelse og administrasjon nettopp på Vestlandet. Altså at Vestlandet som region skulle utvikle seg.
Kan vi forvente at det samme skjer i Finnmark når gass og olje skal utvinnes utenfor kysten her? Nei, det er neppe mulig å etablere så mange driftsorganisasjoner og skape mange nye miljøer innen tjenesteytring til petroleumsnæringa tilsvarende det som skjedde på Vestlandet. Mest trolig vil større nasjonale – og internasjonale selskaper – yte tjenester til aktiviteten i Barentshavet – ut fra der de er etablert. Blant annet fordi flere av feltene og dermed aktiviteten i Nordsjøen går mot avslutning og det behøves nye oppdrag for selskapene.
I dette bildet er det at regjeringa vår må bruke politisk makt. Makta må brukes til å legge rammer for hva som kan skje.

Heldigvis har teknologien utviklet seg. Direkte lasting ute på feltet er i dag ikke eneste mulighet. Utvinning av olje og gass skal dessuten ha en miljømessig og sikkerhetsmessig begrunnelse. Det er her den politiske makt må brukes. Vi kan bestemme at olje og gass skal ilandføres og sikres før videre utskiping skjer. Teknologien gjør det faktisk mulig å bore oljebrønner til havs fra land. Nucula-feltet, ca 4 mil utenfor Nordkapp, kan snart utvinnes med teknologi fra land. Teknologien åpner nå for at gassen på Shtokman-feltet, som ligger ca 55 mil fra land, kan ilandføres. Den politiske makt i russland har bestemt av det skal skje i Teriberka, en liten fiskerlandsby rett øst for Murmanskfjorden.
Så derfor Helga; Ta i bruk den politiske makt. Bestem at olje og gass skal ilandføres til Finnmark. Bestem av Finnmark skal få store positive ringvirkninger av olje og gassutvinninga. Vi råder over ressursene. Vi trenger ikke å stoppe med petroleum. Verdens øyne er rettet mot Finnmark og Nordområdet. Vi har massevis av ressurser: fisk, petroleum, mineraler, vind og arealer. Vi kan produsere det verden etterspør, nemlig mat og energi. Forvalter vi ressursene rett får vår region et utviklingsmessig løft ingen hadde trodd var mulig. Vi har den makt som behøves innenfor Norges grenser. Vi må bruke politisk makt!