Pressemelding
Fylkesråd for kompetanse, Knut Mortensen, SV -
12.06.2008
Dårlige karakterer fra grunnskolen viktigste årsak
At mange ungdommer ikke fullfører videregående skole i Finnmark har stor sammenheng med dårlige karakterer på ungdomsskolen. - Også sosial bakgrunn spiller inn, sier fylkesråd Knut Mortensen som nå setter i gang tiltak.
Fylkesråden har ansvaret for de videregående skolene i Finnmark og liker slett ikke at mange finnmarksungdommer ikke fullfører de tre årene.
- Vi har fått tall fra forskninga som er gjennomført på Østlandet. Her viser det seg at karakterene fra 10. klasse i grunnskolen er den desidert viktigste faktoren til om ungdommer gjennomfører videregående opplæring eller ikke. Likedan har de unges sosiale bakgrunn stor betydning og i hvor stor grad foreldre/foresatte motiverer og følger opp sine barn. Dette viser at det er viktig å fokusere på hele opplæringsløpet - fra barnehage til videregående opplæring for å få til endringer, sier Mortensen.
- Det er viktig med et tett samarbeid mellom grunn- og videregående skoler. Hjelp til barn som sliter må settes inn på et tidligst mulig tidspunkt, helst allerede i barnehagen.
Tiltak i Finnmark
- Finnmark fylkeskommune har satt inn mange ulike tiltak for å gi muligheter til så mange som mulig til å komme igjennom videregående opplæring. Her kan blant annet nevnes et desentralisert skoletilbud, inkludert LOSA (VG1 tilbud i seks kommuner i samarbeid med kommune og næringsliv), sier fylkesråden.
- Også elevhybler og vertsfamilier for borteboere, fokus på pedagogisk plattform ved den enkelte skole, samt ulike velferdstiltak på skolene i samarbeid med vertskommunene er viktige tiltak i vårt fylke.
Bruker halv million sjøl
På grunn av at Finnmark har desidert størst andel av ungdommer i landet som ikke fullfører videregående opplæring, har fylkeskommunen iverksatt et forskningsprosjekt for å finne ut hvorfor det er slik. Dette med tanke på å kunne sette inn riktige virkemidler som kan stimulere flere unge til å gjennomføre utdanninga. Forskninga er tenkt i to faser. Den første fasen er allerede så smått i gang ved at NORUT i Alta i samarbeid med Høgskolen i Finnmark har fått oppdraget. Men for å kunne gjøre en grundig analyse kreves det mer enn de 500 000 kronene som fylkeskommunen har avsatt til formålet. Fylkeskommunen vil derfor gå ut til flere instanser for å be om samarbeid og samfinansiering. Fylkesråden oppfordrer de som blir kontaktet til å stille seg positiv til oppfordringa:
- Dette angår hele finnmarkssamfunnet, sier Knut Mortensen.
Tatt opp med ministeren
Fylkesmannen i Finnmark arrangerte oppvekst- og utdanningskonferansen "Finnmarks framtid - med fokus på barn og unge" for en tid siden. Eifred Markussen ved forskningsinstitusjonen NIFUSTEP foreleste om frafall/bortvalg i videregående opplæring. Også utdanningsminister Bård Vegard Solhjell viet stor oppmerksomhet til dette temaet i sitt åpningsinnlegg. At så mange unge ikke begynner i videregående opplæring, slutter eller ikke fullfører med vitnemål, er et samfunnsproblem i en tid der det er stort behov for faglært arbeidskraft. For mange de unge som ikke gjennomfører videregående opplæring blir det også et stort personlig problem i forhold til få eller ingen muligheter på arbeidsmarkedet.
På nevnte konferanse ble det også fokusert en del på muligheter til en utdanning som er mer praksisrettet og som kan gi et kompetansebevis som kan være attraktiv for arbeids- og næringsliv. Det handler blant annet om en ordning der elever kan gå rett ut fra grunnskolen og ut i arbeidslivet der det blir gitt en opplæring som ender ut i et kompetansebevis etter to år. Det kan synes som om at det tilbudet som videregående opplæring tilbyr i dag ikke treffer så mange som forutsatt. Dette er også et område som Finnmark fylkeskommune skal jobbe videre med.
Fylkesråden har ansvaret for de videregående skolene i Finnmark og liker slett ikke at mange finnmarksungdommer ikke fullfører de tre årene.
- Vi har fått tall fra forskninga som er gjennomført på Østlandet. Her viser det seg at karakterene fra 10. klasse i grunnskolen er den desidert viktigste faktoren til om ungdommer gjennomfører videregående opplæring eller ikke. Likedan har de unges sosiale bakgrunn stor betydning og i hvor stor grad foreldre/foresatte motiverer og følger opp sine barn. Dette viser at det er viktig å fokusere på hele opplæringsløpet - fra barnehage til videregående opplæring for å få til endringer, sier Mortensen.
- Det er viktig med et tett samarbeid mellom grunn- og videregående skoler. Hjelp til barn som sliter må settes inn på et tidligst mulig tidspunkt, helst allerede i barnehagen.
Tiltak i Finnmark
- Finnmark fylkeskommune har satt inn mange ulike tiltak for å gi muligheter til så mange som mulig til å komme igjennom videregående opplæring. Her kan blant annet nevnes et desentralisert skoletilbud, inkludert LOSA (VG1 tilbud i seks kommuner i samarbeid med kommune og næringsliv), sier fylkesråden.
- Også elevhybler og vertsfamilier for borteboere, fokus på pedagogisk plattform ved den enkelte skole, samt ulike velferdstiltak på skolene i samarbeid med vertskommunene er viktige tiltak i vårt fylke.
Bruker halv million sjøl
På grunn av at Finnmark har desidert størst andel av ungdommer i landet som ikke fullfører videregående opplæring, har fylkeskommunen iverksatt et forskningsprosjekt for å finne ut hvorfor det er slik. Dette med tanke på å kunne sette inn riktige virkemidler som kan stimulere flere unge til å gjennomføre utdanninga. Forskninga er tenkt i to faser. Den første fasen er allerede så smått i gang ved at NORUT i Alta i samarbeid med Høgskolen i Finnmark har fått oppdraget. Men for å kunne gjøre en grundig analyse kreves det mer enn de 500 000 kronene som fylkeskommunen har avsatt til formålet. Fylkeskommunen vil derfor gå ut til flere instanser for å be om samarbeid og samfinansiering. Fylkesråden oppfordrer de som blir kontaktet til å stille seg positiv til oppfordringa:
- Dette angår hele finnmarkssamfunnet, sier Knut Mortensen.
Tatt opp med ministeren
Fylkesmannen i Finnmark arrangerte oppvekst- og utdanningskonferansen "Finnmarks framtid - med fokus på barn og unge" for en tid siden. Eifred Markussen ved forskningsinstitusjonen NIFUSTEP foreleste om frafall/bortvalg i videregående opplæring. Også utdanningsminister Bård Vegard Solhjell viet stor oppmerksomhet til dette temaet i sitt åpningsinnlegg. At så mange unge ikke begynner i videregående opplæring, slutter eller ikke fullfører med vitnemål, er et samfunnsproblem i en tid der det er stort behov for faglært arbeidskraft. For mange de unge som ikke gjennomfører videregående opplæring blir det også et stort personlig problem i forhold til få eller ingen muligheter på arbeidsmarkedet.
På nevnte konferanse ble det også fokusert en del på muligheter til en utdanning som er mer praksisrettet og som kan gi et kompetansebevis som kan være attraktiv for arbeids- og næringsliv. Det handler blant annet om en ordning der elever kan gå rett ut fra grunnskolen og ut i arbeidslivet der det blir gitt en opplæring som ender ut i et kompetansebevis etter to år. Det kan synes som om at det tilbudet som videregående opplæring tilbyr i dag ikke treffer så mange som forutsatt. Dette er også et område som Finnmark fylkeskommune skal jobbe videre med.
