Pressemelding

Er det slik at Arbeiderpartiet har gitt opp å prøve å fremstå som et ansvarlig parti og heller vil bedrive inkonsekvent posørvirksomhet? Høyre på sin side vil heller hjelpe dem som trenger det, fremfor å ri partipolitiske kjepphester. For å kunne hjelpe må vi sørge for faktisk å ha ressurser og kapasitet til å kunne gjøre dette. Uten dette, blir alt bare tomme ord.

Hvis vi går tilbake til høsten 2015, så vi en rekke rødgrønne politikere som ikke bare konkurrerte i å være strengest, men også i å fremme kreative forslag. I ettertid fremstår dette som et rent spill for pressegalleriet.

Helga Pedersen i Arbeiderpartiet ville ha charterfly fra Kirkenes til Kabul – hun mente at regjeringen ikke sendte folk raskt nok ut. Senterpartiet ville nærmest stenge grensen, og flere i dette partiet mener at Norge må ut av Schengen-samarbeidet. Mitt svar til dette er at det viktigste nå er å styrke det europeiske samarbeidet, det siste vi bør gjøre er å svekke det.

Da det stormet som verst ble vi oppfordret fra alle hold til å handle raskt. Det var også nettopp det regjeringen gjorde. Basert på desember-forliket i Stortinget la regjeringen frem en asylpakke. Denne pakken likte Arbeiderpartiets nestleder så godt at han omtalte den som en ren kopi av APs politikk. Siden den gang har AP stadig skiftet standpunkt. De har bedrevet en populistisk slalåmkjøring fra standpunkt til standpunkt uten noen form for ansvarlig langsiktig tenkning.

Det langsiktige ble overlatt til Høyre og Fremskrittspartiet i regjering.

Enda merkeligere er det å tenke tilbake på 2009 da AP i regjering selv innførte midlertidighet for en asylsøkere mellom 16 og 18 år. I dag sier dette partiet nei til å øke midlertidigheten for enslige mindreårige asylsøkere. De vil reversere den midlertidigheten de selv innførte.

Samme parti har også, i tospann med SV, vært raske til å kritisere regjeringen for å ikke lytte til råd fra FNs høykommissær for flyktninger når det gjelder regler for familiegjenforening. Vår regjering lytter alltid til slike kvalifiserte råd, men vi mener, akkurat slik også den tidligere rødgrønne regjeringen, at det av og til finnes ulike tolkninger og løsninger. Dette er igjen et eksempel på hvordan de rødgrønne taler med to tunger, tilsynelatende kun avhengig om de er i regjering eller ikke.

Å bare ønske er ikke nok
Det er viktig for oss i Høyre at debatten ikke bare handler om tall, det viktigste er menneskene. Det å uttrykke et ønske er ikke nok. Det må være realisme i de politiske beslutningene som tas. Det må være gjennomførbart. Regjeringen sørger derfor for at Norge tar ansvar ved både å bidra med mye penger til hjelp i nærområdene og ved å delta rent fysisk med hjelpefartøy i Middelhavet. I tillegg har Norge vært en av de viktigste initiativtagerne til giverlandskonferansen. Dette førte til at også mange andre land bidrar med mye penger til dette formålet.

Norge tar imot et høyt antall kvoteflyktninger sammenliknet med andre land.  Her er det norske kommuner som må ta mye av ansvaret. De har ansvaret for bosetting og integrering. Det betyr at det må sørges for språkopplæring, ordninger for arbeidspraksis, utdanning og involvering i lokalsamfunnet. Det betyr også ekstra innsats fra fagpersonell innen fagområder som psykiatri, barnevern, politi og frivillighet.

Høyre har lagt opp til en integreringspolitikk som sørger for at de som har fått opphold raskt kommer i gang med sitt nye liv. Slik sørger vi for at veien fra flyktning til en integrert samfunnsborger blir kortest mulig. Vi utfordrer derfor opposisjonen til å slutte å posere og bedrive symbolpolitikk - dette hjelper ingen. Bruk heller tiden på å bidra til at de som trenger hjelpen mest faktisk får den.