Pressemelding

Historiene fra Sannhets- og forsoningskommisjonen fortjener å bli møtt med raushet fra oss alle.

1.juni 2023 leses vår felles historie om de tre stammer i nord på vårt nasjonalteater i hovedstaden – en historie vi også i dag deler med andre nasjonale minoriteter som skogfinner/norskfinner. Tusen takk til alle de 760 som har delt sin historie.

Tre stammers møte er et velkjent begrep her i nord. Et vakkert begrep som viser til at det er her det norske, samiske og kvenske er vevd inn i hverandre i et skjebnefellesskap. Det er her våre forfedre slo seg ned, noen langs kysten, andre på vidda og det er her vi nå lever våre liv. Gjennom generasjoner har det synlige og usynlige levd side om side og skapt vår felles historie. Vi møttes ute på sjøen, på tvers av kommune- og landegrenser.

Dette fellesskapet har gitt oss en rik og mangfoldig kulturarv, men nå må vi også være åpen for å ta inn over oss hvilke sår og traumer det kan ha skapt. Sår og traumer som har fulgt oss i generasjoner og som uttrykkes på ulikt vis. Å være rik på mangfold krever mot i brystet og sterke skuldre. Det krever at vi taler godt om hverandre, gir rom for alle og er inkluderende.

I dag og de neste ukene er det tid for å lytte. Lytte i fellesskap til funnene i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. I møte med historiene er det viktig at vi ikke bare lytter. Vi må ta det til oss med respekt, for alle har rett til å eie sin egen historie. Vi kan lytte for å bli opplyst, men forsoning kan kun skje om vi erkjenner at det finnes andre perspektiver enn våre egne, andre opplevelser av virkeligheten og andre sår som må leges. Også at det finnes dem som mener at de har hatt det bra under fornorskningen.

Vi skal nå sammen gå igjennom en prosess. Vi skal lytte og vi skal lære.

Det kommer tunge beretninger om mange års overgrep. Dette kommer til å bli krevende å forholde seg til, men vi skal klare det. Vi må bare klare det.

For, dette er også historier om nord. Og om det som ikke har vært pratet stort om i det brede samfunnslag og på tvers av geografi.

Jeg oppfordrer til raushet i debattene som vil komme. For noen er det første gang dette er kjent, for andre er det sår som forsøkes å heles. Vi må sammen skape en trygg debattarena hvor alle stemmer får en plass og hvor vi klarer å holde oss saklig og respektfull.

Det handler ikke bare om historie og kultur som er glemt. Det er bevisst usynliggjort. Og nå skal historien ut av skyggelandskapet og inn i den offentlige debatten – for å forsøke og lære, løse og lege det som rammet oss.