Pressemelding
Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet -
03.06.2005
Deltagelse i EU-hæren er dyrt og grunnlovsstridig
Stortinget debatterte i dag regjeringens forslag om å bidra med 150 norske soldater til skarpe krigshandlinger under EU-kommando.
-Senterpartiet mener det er uakseptabelt og grunnlovsstridig å stille norske soldater under kommando av land i en organisasjon vi ikke er medlem av. Var det noe nordmenn sa nei til i 1994 var det at Norge skulle delta i oppbyggingen av en EU-hær, sier Marit Arnstad.
Forsvarsminister Krohn Devold hevder at Norge vil kunne bestemme i hvilke situasjoner kampgruppene skal brukes i.
- I praksis vil det ikke være mulig for Norge å reservere seg mot deltagelse i de operasjoner som EU fatter vedtak om. EU skal fatte avgjørelse om bruk av kampgruppene i løpet av fem dager. Kampgruppen Norge skal bidra i består av 1500 personell som er samtrent over lang tid. Det sier seg selv at det ikke vil være mulig å trekke det norske bidraget ut av kampgruppen på så kort varsel uten at det vil få store konsekvenser for resten av kampgruppen. Derfor er det en illusjon å tro at Norge får noen "vetorett" mot å delta i operasjoner, sier Arnstad.
Deltagelse i EU-hæren vil bli dyrt og Senterpartiet stiller spørsmål ved hvor midlene til et norsk bidrag skal tas fra. Forsvaret er inne i en økonomisk krise hvor viktige oppgaver som tilstedeværelse i nordområdene nedprioriteres. Norge stiller heller ikke opp for FN der behovet er skrikende. Den endelige prislappen for deltagelse i EU-kampgruppen er ikke kjent - men vi vet fra tidligere og pågående internasjonale operasjoner at dette er kostnadskrevende. Samtrening av styrkene, materiell og utgifter knyttet til personell må finansieres enten gjennom kutt i andre deler av forsvaret eller gjennom nye bevilgninger.
Kampgruppene er en del av EUs kontroversielle planer om å utvikle et felles forsvar – noe som opplagt kan føre til spenninger innad i NATO. Hvor komplisert og problematisk EUs stormaktsambisjoner innenfor dette området er, understrekes av at EU-medlemmene Danmark og Irland velger ikke å delta. Fra finsk side har det allerede blitt signalisert at den nordiske EU-kampgruppen kan delta i EU-operasjoner uten at det foreligger noe FN-mandat.
-Senterpartiet vil forsvare NATO som vårt primære forsvarspolitiske anker. Bare NATO har den nødvendige kapasitet til å ivareta norske sikkerhetsbehov, sier Arnstad.
-Senterpartiet mener det er uakseptabelt og grunnlovsstridig å stille norske soldater under kommando av land i en organisasjon vi ikke er medlem av. Var det noe nordmenn sa nei til i 1994 var det at Norge skulle delta i oppbyggingen av en EU-hær, sier Marit Arnstad.
Forsvarsminister Krohn Devold hevder at Norge vil kunne bestemme i hvilke situasjoner kampgruppene skal brukes i.
- I praksis vil det ikke være mulig for Norge å reservere seg mot deltagelse i de operasjoner som EU fatter vedtak om. EU skal fatte avgjørelse om bruk av kampgruppene i løpet av fem dager. Kampgruppen Norge skal bidra i består av 1500 personell som er samtrent over lang tid. Det sier seg selv at det ikke vil være mulig å trekke det norske bidraget ut av kampgruppen på så kort varsel uten at det vil få store konsekvenser for resten av kampgruppen. Derfor er det en illusjon å tro at Norge får noen "vetorett" mot å delta i operasjoner, sier Arnstad.
Deltagelse i EU-hæren vil bli dyrt og Senterpartiet stiller spørsmål ved hvor midlene til et norsk bidrag skal tas fra. Forsvaret er inne i en økonomisk krise hvor viktige oppgaver som tilstedeværelse i nordområdene nedprioriteres. Norge stiller heller ikke opp for FN der behovet er skrikende. Den endelige prislappen for deltagelse i EU-kampgruppen er ikke kjent - men vi vet fra tidligere og pågående internasjonale operasjoner at dette er kostnadskrevende. Samtrening av styrkene, materiell og utgifter knyttet til personell må finansieres enten gjennom kutt i andre deler av forsvaret eller gjennom nye bevilgninger.
Kampgruppene er en del av EUs kontroversielle planer om å utvikle et felles forsvar – noe som opplagt kan føre til spenninger innad i NATO. Hvor komplisert og problematisk EUs stormaktsambisjoner innenfor dette området er, understrekes av at EU-medlemmene Danmark og Irland velger ikke å delta. Fra finsk side har det allerede blitt signalisert at den nordiske EU-kampgruppen kan delta i EU-operasjoner uten at det foreligger noe FN-mandat.
-Senterpartiet vil forsvare NATO som vårt primære forsvarspolitiske anker. Bare NATO har den nødvendige kapasitet til å ivareta norske sikkerhetsbehov, sier Arnstad.
