Pressemelding
Inger S. Enger, medlem i Hamar bispedømmeråd -
13.04.2010
Den 12. biskop
Regjerningen har talt - den 12. biskop skal plasseres i Trondheim. Det er mange av oss som mener det var en klok beslutning.
Før avgjørelsen var det en livlig debatt om plasseringen. Biskopen i Tunsberg, Riksåsen Dahl, har uttalt at dersom den 12. biskop ikke skulle være i Oslo, kunne stillingen like gjerne kuttes ut. Nåværende preses Skjevesland i Den norske kirke har argumentert for Oslo blant annet på grunn av sin egen kjøretid mellom Oslo og Kristiansand. Det forbauser at kirkens øverste ledere er så lite prinsipielle og så lite vidsynte i betraktningene sine.
La gå, men nå er altså beslutningen tatt. Allikevel går debatten ufortrødent videre. Dette skjer fortsatt på øverste kirkelige plan, blant dem som sannsynligvis kaller seg ” kirken selv ”. Jeg tenker spesielt på en ny artikkel av leder for Kirkerådet, Nils Tore Andersen. Artikkelen er kalt: ” En tjenende kirke ”. Den kan absolutt leses som det motsatte. Artikkelen er også rein sjikane av Arbeiderpartiet. Det lever sikkert AP- folk greit med, men det er høyst uverdig av en leder som bør søke å opptre samlende. Biskopen i Borg kaster seg og ut i debatten i etterkant. For ordens skyld bør jeg kanskje opplyse om at begge tar sterk avstand fra den politiske beslutningen som er gjort.
Hvem er så ” kirken selv” ? Det er etter min mening like stor grunn til å mene at det er Kirkelig statsråd - de medlemmer i regjeringen som er medlemmer av Den norske kirke. Det er de som har bestemt at den 12. biskop skal være i Trondheim.
Det er også interessant å se hvordan de nevnte artiklene spiller på flertallet i Kirkemøtet i lokaliseringssaken. Det er verdt å merke seg at et betydelig mindretall (22 mot 56 stemmer) under Kirkemøtet støtta lokalisering til Trondheim/ Nidaros. Kirken er altså ikke så entydig på dette punktet som det kan se ut til.
I denne saken skal det altså være viktig å lytte til kirkens demokrati og flertallsbeslutninger. For to-tre år siden hadde pipa en annen låt. Det gjaldt den virkelig store saken om å skille kirke og stat. Med støtte fra kun 37 % av menighetsrådene og 28 % av fellesrådene gikk Kirkemøtet med tre fjerdedels flertall inn for å løsne båndene mellom stat og kirke mot et flertall på 53 % av menighetsrådene, 62 % av fellesrådene og 69 % av kommunene. Kirkemøtets vedtak var en klar tilsidesetting av en flertallsvilje i kirken. Et besluttende organ som til de grader ser bort fra sine egne medlemmers vilje, undergraver sin egen tillit i folket.
Kirken har lang tradisjon på å forvalte symboler, kultur og tradisjon. Det er derfor underlig hvor lite disse elementene ved lokaliseringen av ledende biskop har blitt vektlagt. Vi lever i en tid hvor symbol betyr mye for folk. Det er grunn til å tru at lokaliseringen av ledende biskop vil gjøre noe med hvordan folk forstår rollen som leder for kirken. Det neste nå bør være å gjøre Trondheim til reell kirkehovedstad.
Før avgjørelsen var det en livlig debatt om plasseringen. Biskopen i Tunsberg, Riksåsen Dahl, har uttalt at dersom den 12. biskop ikke skulle være i Oslo, kunne stillingen like gjerne kuttes ut. Nåværende preses Skjevesland i Den norske kirke har argumentert for Oslo blant annet på grunn av sin egen kjøretid mellom Oslo og Kristiansand. Det forbauser at kirkens øverste ledere er så lite prinsipielle og så lite vidsynte i betraktningene sine.
La gå, men nå er altså beslutningen tatt. Allikevel går debatten ufortrødent videre. Dette skjer fortsatt på øverste kirkelige plan, blant dem som sannsynligvis kaller seg ” kirken selv ”. Jeg tenker spesielt på en ny artikkel av leder for Kirkerådet, Nils Tore Andersen. Artikkelen er kalt: ” En tjenende kirke ”. Den kan absolutt leses som det motsatte. Artikkelen er også rein sjikane av Arbeiderpartiet. Det lever sikkert AP- folk greit med, men det er høyst uverdig av en leder som bør søke å opptre samlende. Biskopen i Borg kaster seg og ut i debatten i etterkant. For ordens skyld bør jeg kanskje opplyse om at begge tar sterk avstand fra den politiske beslutningen som er gjort.
Hvem er så ” kirken selv” ? Det er etter min mening like stor grunn til å mene at det er Kirkelig statsråd - de medlemmer i regjeringen som er medlemmer av Den norske kirke. Det er de som har bestemt at den 12. biskop skal være i Trondheim.
Det er også interessant å se hvordan de nevnte artiklene spiller på flertallet i Kirkemøtet i lokaliseringssaken. Det er verdt å merke seg at et betydelig mindretall (22 mot 56 stemmer) under Kirkemøtet støtta lokalisering til Trondheim/ Nidaros. Kirken er altså ikke så entydig på dette punktet som det kan se ut til.
I denne saken skal det altså være viktig å lytte til kirkens demokrati og flertallsbeslutninger. For to-tre år siden hadde pipa en annen låt. Det gjaldt den virkelig store saken om å skille kirke og stat. Med støtte fra kun 37 % av menighetsrådene og 28 % av fellesrådene gikk Kirkemøtet med tre fjerdedels flertall inn for å løsne båndene mellom stat og kirke mot et flertall på 53 % av menighetsrådene, 62 % av fellesrådene og 69 % av kommunene. Kirkemøtets vedtak var en klar tilsidesetting av en flertallsvilje i kirken. Et besluttende organ som til de grader ser bort fra sine egne medlemmers vilje, undergraver sin egen tillit i folket.
Kirken har lang tradisjon på å forvalte symboler, kultur og tradisjon. Det er derfor underlig hvor lite disse elementene ved lokaliseringen av ledende biskop har blitt vektlagt. Vi lever i en tid hvor symbol betyr mye for folk. Det er grunn til å tru at lokaliseringen av ledende biskop vil gjøre noe med hvordan folk forstår rollen som leder for kirken. Det neste nå bør være å gjøre Trondheim til reell kirkehovedstad.
