Pressemelding
Generalsekretær Anne Lise Ryel -og Distriktssjef Nord-Norge, Randi Børresen -
27.08.2013
Den forferdelige ventetiden
Historier om pasienter som må vente altfor lenge på kreftbehandling er mange. Vi får høre at det ikke er lett å vite hva som egentlig er dine rettigheter, og det hersker forvirring om frister også blant leger. Slike historier viser oss hvorfor det er så viktig at kreftpasienter får en egen behandlingsfrist som er juridisk bindende!
Ventetiden er noe av det mest belastende for en kreftpasient og for de som er nær den det gjelder. Og ventetid er det hele tiden; fra du selv kjenner at noe er galt til du kommer til fastlegen, fra fastlegen mistenker noe alvorlig til du kommer til videre undersøkelser; fra prøver tas til resultatet foreligger, fra diagnosen er gitt til behandling begynner, fra behandlingen er ferdig til du vet hvordan den har virket.
Stor var Kreftforeningens glede da statsministeren for drøye 2 år siden satte krav til sykehusene om at det skulle gå maksimalt 20 virkedager fra sykehuset mottar henvisning til nødvendig utredninger er fullført og første behandling starter. Stor er vår skuffelse når det 2 år senere viser seg at kravet til sykehusene har betydd svært lite. De siste målingene av ventetider viser at regjeringens mål om at 80 prosent av pasientene skulle få hjelp innen fristen på 20 dager er milevidt unna. Ventetiden har omtrent stått på stedet hvil for de tre kreftdiagnosene som måles; lunge-, bryst og tarmkreft.
I tillegg kommer alle de andre kreftdiagnosene som også omfattes av fristen, men som vi ikke vet noe om fordi de ennå ikke måles.
Det er positivt at oversikten over de ventetidene som finnes ligger lett offentlig tilgjengelig på helsenorge.no. Der kan man se at det finnes unntak med korte ventetider ved enkelte sykehus, noe som viser at det er mulig å få det til!
Kreftforeningen mener 20-dagersfristen bør bli en juridisk rettighet og tas inn i Pasient- og brukerrettighetsloven. Selv om vi ikke har fått gjennomslag for det ennå, så synes vi det er bra at sykehusene har fått et krav til måloppnåelse og et styringssignal, i tillegg til at helseministeren har sagt at dette skal være like førende for sykehusene som om det hadde vært en juridisk rettighet. Det skulle jo også bare mangle! Hva er ellers vitsen med en egen behandlingsfrist for kreftpasienter hvis den ikke skulle etterstrebes og holdes?
Fortsatt lange ventetider skaper engstelse og bekymring for hvordan sykdommen vil utvikle seg, og mange vil oppleve ytterligere uro ved at regjeringen når de gir en egen «kreftfrist» signaliserer at det haster med behandling og at det ikke er bra å vente for lenge. Og det er jo helt riktig for svært mange kreftpasienter. Rask og riktig behandling kan være forskjell på liv og død. Dessuten gir kort ventetid på behandling ofte mindre omfattende behandling som igjen gir mindre bivirkninger og senskader.
Unødvendig ventetid er ikke bare et spørsmål om for få ressurser, men også om behovet for bedre koordinering og informasjonsflyt. Kreftforeningen har derfor også bedt om at pasienten må få oppgitt en navngitt kontaktperson på sykehuset å forholde seg til. Dette har vi fått gjennomslag for. Vi venter i spenning på at de raskt skal komme på plass og bli operative. Kontaktpersonen skal blant annet informere og følge opp pasientene i forhold til ventetider. En kraftig satsing på IKT er også avgjørende for å bedre informasjonsflyten og pasientsikkerheten.
Venter i spenning gjør vi også når det gjelder hva som nå skjer med ventetider for kreftpasienter. Vi står foran et Stortingsvalg. Å få ned ventetidene handler i høyeste grad om politisk prioritering. Neste gang du treffer en politiker spør om: «hva vil ditt parti gjøre for å redusere de forferdelige ventetidene.»
Ventetiden er noe av det mest belastende for en kreftpasient og for de som er nær den det gjelder. Og ventetid er det hele tiden; fra du selv kjenner at noe er galt til du kommer til fastlegen, fra fastlegen mistenker noe alvorlig til du kommer til videre undersøkelser; fra prøver tas til resultatet foreligger, fra diagnosen er gitt til behandling begynner, fra behandlingen er ferdig til du vet hvordan den har virket.
Stor var Kreftforeningens glede da statsministeren for drøye 2 år siden satte krav til sykehusene om at det skulle gå maksimalt 20 virkedager fra sykehuset mottar henvisning til nødvendig utredninger er fullført og første behandling starter. Stor er vår skuffelse når det 2 år senere viser seg at kravet til sykehusene har betydd svært lite. De siste målingene av ventetider viser at regjeringens mål om at 80 prosent av pasientene skulle få hjelp innen fristen på 20 dager er milevidt unna. Ventetiden har omtrent stått på stedet hvil for de tre kreftdiagnosene som måles; lunge-, bryst og tarmkreft.
I tillegg kommer alle de andre kreftdiagnosene som også omfattes av fristen, men som vi ikke vet noe om fordi de ennå ikke måles.
Det er positivt at oversikten over de ventetidene som finnes ligger lett offentlig tilgjengelig på helsenorge.no. Der kan man se at det finnes unntak med korte ventetider ved enkelte sykehus, noe som viser at det er mulig å få det til!
Kreftforeningen mener 20-dagersfristen bør bli en juridisk rettighet og tas inn i Pasient- og brukerrettighetsloven. Selv om vi ikke har fått gjennomslag for det ennå, så synes vi det er bra at sykehusene har fått et krav til måloppnåelse og et styringssignal, i tillegg til at helseministeren har sagt at dette skal være like førende for sykehusene som om det hadde vært en juridisk rettighet. Det skulle jo også bare mangle! Hva er ellers vitsen med en egen behandlingsfrist for kreftpasienter hvis den ikke skulle etterstrebes og holdes?
Fortsatt lange ventetider skaper engstelse og bekymring for hvordan sykdommen vil utvikle seg, og mange vil oppleve ytterligere uro ved at regjeringen når de gir en egen «kreftfrist» signaliserer at det haster med behandling og at det ikke er bra å vente for lenge. Og det er jo helt riktig for svært mange kreftpasienter. Rask og riktig behandling kan være forskjell på liv og død. Dessuten gir kort ventetid på behandling ofte mindre omfattende behandling som igjen gir mindre bivirkninger og senskader.
Unødvendig ventetid er ikke bare et spørsmål om for få ressurser, men også om behovet for bedre koordinering og informasjonsflyt. Kreftforeningen har derfor også bedt om at pasienten må få oppgitt en navngitt kontaktperson på sykehuset å forholde seg til. Dette har vi fått gjennomslag for. Vi venter i spenning på at de raskt skal komme på plass og bli operative. Kontaktpersonen skal blant annet informere og følge opp pasientene i forhold til ventetider. En kraftig satsing på IKT er også avgjørende for å bedre informasjonsflyten og pasientsikkerheten.
Venter i spenning gjør vi også når det gjelder hva som nå skjer med ventetider for kreftpasienter. Vi står foran et Stortingsvalg. Å få ned ventetidene handler i høyeste grad om politisk prioritering. Neste gang du treffer en politiker spør om: «hva vil ditt parti gjøre for å redusere de forferdelige ventetidene.»
