Pressemelding

Fiskerikrisen i vår nordligste landsdel er fortsatt en realitet. Mottak stenges og de som ennå har åpent har restriksjoner i forhold til hvem som kan levere, når fangsten kan leveres og hvor mye. Fiskeren, industriarbeideren på land, deres familier og alle som på en eller annen måte er knyttet opp mot dette, har over lang tid levd i stor uvisshet om hva neste dag vil bringe med seg. Altså er denne krisen i fiskerinæringen med på å skape negative ringvirkninger for tusenvis av mennesker. Den siste oversikten viser at Troms og Vest – Finnmark er kommet verst ut. Havet bobler over av fisk, men for mange er det til liten nytte. Noen har vært så heldige at de har fått fisket opp sin kvote, men fortsatt er det kanskje flere hundre båter som ikke har fått tatt opp og fått solgt en fisk. Noen andre igjen har fått levert en del av kvoten, og resten som de har valgt å fiske opp henger de på hjell. Dette gjør at store deler av den inntekten de hadde regnet med skulle komme inn nå blir hengende på vent til høsten. Og vil de få salg på fisken da, hvordan blir kvaliteten og til hvilken pris? Dette blir som å be noen om bare å bidra til samfunnet uten å få lønn i dag og kanskje ikke om noen måneder heller. Det finnes kanskje ikke enkle løsninger for å takle disse utfordringene, men desto viktigere er det at de som er valgt som ombudsmenn og kvinner til vår øverste forsamling Stortinget, hele tiden er med på å sette fokus når problemer oppstår i en sånn viktig næring for vår landsdel.

Engasjementet fra de innvalgte fra vårt fylke under denne krisen har etter min oppfatning vært på et lavmål.

Til sammenlikning er det litt underlig å tenke på hvilket engasjement og debatt bruken av hijab i politiet førte med seg både i media og blant politikere flest. Vil bare nevne at i den saken er Kystpartiet helt på linje med hva politietaten mener. Likevel vil vi nå og i fremtiden mene at det er mer viktig å engasjere seg i saker som har betydning for en hel landsdel sin fremtidige næringsstruktur og bosetting som fiskerinæringen er, enn hvilket hodeplagg de ulike etater skal bære sammen med sin uniform.

Om en følger med rundt debatten i denne saken, er det fremkommet mange forslag til løsninger fra både de som er inne i yrket og andre engasjerte. Forslag som kunne vært til hjelp i denne krisen kan ikke settes ut i livet fordi det vil stride mot EØS traktaten, en traktat som Kp vil frigjøre oss fra. Det gjelder forslag som subsidiering av minsteprisen og eksportavgiften. Likevel er muligheten for å gå inn med kapital i næringen tilstede, men de få millionene fiskeriministeren har bevilget til markedsføring blir en dråpe i havet, og viljen til å gå inn med friske penger i synes helt fraværende. Forslaget fra henne om at det skal bli lettere å få lån til fiskebrukene nå, kan umulig være riktig medisin, da brukene allerede er tungt nok belånt. Og fiskerikrisen som den er, er ikke den nok tung å bære i seg selv?

Satsing på fisken som svømmer fritt i havet, har heller ikke fått den plassen i regjeringens nordområdestasing som den fortjener. Det er i stedet satt av en milliard til forskning og utprøving av torskeoppdrett. Fornuftig for fremtiden, men et paradoks i seg selv da vi ikke har marked for den fisken som nå svømmer like utenfor vår egen stuedør. Hvorfor ikke brukt noe av disse midlene til å prøve å komme seg ut av denne krisen vi nå er inne i? Det er heller ikke tatt høyde for hvordan en skal opptre i markedet når det nå dukker opp andre fiskeslag fra Østen, som pangasius fisken, som kan selges mye rimeligere enn den norske hvitfisken. Tror at slike arter blir en stor utfordring for fiskerinæringen i årene som kommer.

Utfordringene er mange når et slik krise oppstår, og det kan lett føre til at det kommer forslag som kan skape en viss konflikt innenfor næringen. Refordeling av kvoter er et slikt forslag. Det betyr at de som har fått levert alt av sin kvote kan fortsette å fiske, mens de som ikke har fått leveranse er like langt. Troms Fiskarfylking har sagt nei til refordeling nå og om det skulle bli et betydelig kvantum igjen senere på året, er de også sterkt i mot at disse blir fordelt til andre grupper i Finnmarksmodellen eller til havfiskeflåten. Dette er en holdning Kystpartiet støtter, for alt annet er usolidarisk og virker i høyeste grad provoserende. Uansett vil debatten fortsette og forslag dukke opp. Det er selvfølgelig både riktig og viktig.

Likevel kan ikke usikkerheten i denne viktige næring for vår landsdel fortsette. Vi i Kystpartiet er av den mening, at fiskeriministeren må ta et initiativ til et krisemøte i Tromsø der fagfolk, representanter fra fiskeriorganisasjonene, Innovasjon Norge, kjøpere, politikere, fiskere og andre aktuelle deltar. Vi vil utfordre ministeren på dette. Vi tror at en slik idedugnad vil være med å sette fokus på de riktige tiltakene og at det vil være med på å løse krisen på en tilfredsstillende måte. Vi har ikke tid å miste. Et initiativ må tas nå.