|
Lyser ut 25 millioner til forskning på barnekreft i Norge
Barnekreftforeningen markerer starten på den internasjonale barnekreftmåneden med å lyse ut hele 25 millioner til forskning på barnekreft, og den 1. september åpnes søknadsportalen for det norske forskningsmiljøet: https://www.barnekreftforeningen.no/forskningss%C3%B8knader
Forskning på barnekreft er et lavt prioritert område i Norge, og vi ligger dessverre fremdeles et godt stykke etter våre naboland. Å finne den beste behandlingen for hvert enkelt barn, er et stort og møysommelig arbeid, der Barnekreftforeningen er en aktiv pådriver for norsk barnekreftforskning sier daglig leder i Barnekreftforeningen Trine Nicolaysen.
– Siden 2017 har Barnekreftforeningen delt ut 142 millioner kroner til forskningsprosjekter på blant annet persontilpasset behandling for barn og prosjekter innen seneffekter. Slik har vi, og våre engasjerte givere, bidratt til et aktivt og godt forskningsmiljø for barn med kreft i Norge, sier Nicolaysen.
Når et barn få kreft, rammes hele familien
For familiene som rammes av barnekreft, snus livet opp ned på få sekunder. I løpet av få timer er barnet i gang med en tøff og krevende behandling - det oppleves som et sjokk. Alle krefter mobiliseres, og all oppmerksomhet rettes mot det kreftsyke barnet.
Barn med kreft behandles ved ett av de fire regionsykehusene i Norge, og for mange er dette langt hjemmefra. Her må familien oppholde seg i mange uker eller måneder, ja ofte år - også i perioder hvor barna orker litt mer, men ikke kan dra hjem fordi reisen er for lang. Det blir mye venting inne i et trangt sykerom. Der er det verken lagt til rette for familieliv, eller privatliv.
Samler inn penger til familiesentre
«Tenkt om vi hatt et sted å være en normal familie, et sted vi alle fem kan være sammen en helg -lage taco, se på film og kose oss».
«Jeg trenger et sted å være litt alene, gråte litt, ta en lang dusj og sitte en time i en sofa – uten at noen kommer inn».
Dette er bare to av de mange tilbakemeldingene vi har fått fra foreldre som står i krise. For søsken er det tøft å være langt unna, når mor, far og en syk søster eller bror haster til sykehuset. Besteforeldre sier de savner et sted å kontakte når de trenger mer informasjon, og for å dele sine bekymringer.
Barnekreftforeningens familiesentre skal være alt dette, og enda mer. Et sted der ventetid blir til familietid. Et sted der familien kan få litt etterlengtet privatliv. Et sted der søsken vil trives, og treffe andre i samme situasjon. Gjøre lekser sammen. Et sted hvor noen kan svare på spørsmål, og hjelpe foreldre i jungelen av søknader som må skrives og offentlige instanser som må kontaktes. Et sted å treffe Barnekreftforeningens likepersoner som deler villig og vennlig av sine erfaringer. Et sted der familier med barn i behandling finner fellesskap som gir håp, mot, styrke og glede.
Fakta om barnekreft
Barnekreft er ikke det samme som voksenkreft. Hos barn utvikles kreften hurtig og det finnes ingen kjente ytre faktorer som er av betydning for hvordan sykdommen utvikler seg. De fleste barn som får kreft, har en lang og intens behandling foran seg. Behandlingen kan ta fra et halvt år til flere år. De aller fleste må gjennom tøffe cellegiftkurer, og andre må gjennom operasjoner og strålebehandling. Hvordan behandlingen er, avhenger av hva slags kreftsykdom barnet har.
- Barnekreft er ikke én diagnose og barn får flere forskjellige typer kreft. Det kan være svært sjeldne kreftformer som gjerne kun 1 til 3 barn blir rammet av per år.
- De vanligste kreftformene hos barn er leukemi, hjernesvulster, lymfomer og andre solide svulster.
- Mer enn 200 barn og unge mellom 0 til 18 år rammes hvert år av en kreftsykdom.
- Kreft hos barn er hyppigst i aldersgruppen 0 til 6 år.
- Totaloverlevelsen av barnekreft er i Norge er cirka 85 prosent.
- Rundt 70 prosent av de som overlever barnekreft, lider av minst én seneffekt. For en tredjedel av disse betraktes senskadene som alvorlig, eller til og med livstruende.
|
