Pressemelding

I en proposisjon til Stortinget skriver Nærings- og handelsdepartementet at en tidsriktig lovgivning må bygge på kjønnsnøytral terminologi. Derfor er det nå vedtatt i Stortinget å bytte ”sjømann” til ”arbeidstaker”.
Begrepet «sjømann» har lang historie, og i det moderne Norge vet alle som ferdes på havet at det finnes både menn og kvinner i yrkeslivet til sjøs.
Undertegnede har forståelse for at man søker å finne kjønnsnøytrale begreper i tilfeller hvor kjønnsbestemte betegnelser kan erstattes til noe bedre, og som allmennheten kjenner seg igjen i. Men når man skal skifte ut vel etablerte betegnelser med nye, så bør man ikke bestrebe seg på å finne opp kruttet på ny. Vi har allerede et godt innarbeid begrep som alternativ til ”sjømenn” som er kjønnsnøytralt, nemlig ”sjøfolk”.
Slik sett burde man heller endre ”Sjømannsloven” til ”Sjøfolk loven” eller ”Loven for sjøfolk” i stedet for til ”Skipsarbeidstakerloven”. Så får man heller fortsette å benytte begrepene ”sjømenn” og ”sjøkvinner” når ”sjøfolk” omtales i entall. Vi skal huske på at ”sjøfolk” er ikke bare de som jobber på norske skip. Hva med de som har sitt virke på petroleumsplattformer? Eller når betegnelsen er ”båt” og ”fartøy”?

Skjønner at her har formålet vært å finne en nøytral betegnelse som skal inkludere begge kjønn. Men ærlig talt, har ikke Næringskomiteen viktigere ting å bruke tid og ressurser på enn byråkratisk dill? I fall de ikke har det så står jammen utfordringene i kø.
Hva med begrepene Nordmann, manntall, lekmenn, mannskap, fylkesmann, sysselmann, lensmann, oppmann, formann og oppsynsmann som noen eksempler? I stedet for ”formann” kan man bruke ”leder”, og man kan sjølsagt endre mannsbegrepet til ”kvinne” der det er kvinner i stillinger som fylkesmenn, sysselmenn o.s.v. Nordmenn kan endres til ”det Norske folk”, men her dukker den samme problemstillingen opp når disse skal omtales i entall.
”Mann” har i mange sammenhenger betydd ”menneske” som til eksempel i betegnelsen ”menigmann”.
Hva med de mannlige ansatte ”jordmødre”? Skal vi endre begrepet til ”jordfar”?

Sjømannskirken, hva med den? Sjømannsforbundet, eller enkeltmannsforetak?
Dette er innarbeidede begreper i terminologien som ved endringer kun vil være for endringens skyld, og vil ha lite eller ingenting å gjøre ved at menn og kvinner skal ha like vilkår i arbeidsliv og samfunn for øvrig.



Her bommer Næringskomiteen når det gjelder prioritering av tids og ressursbruk. Tid og ressurser som heller burde vært brukt til å videreutvikle de næringer vi allerede har etablert her til lands. Og ikke minst: tilrettelegge, å skape gode rammevilkår for nye næringer. Potensialet er stort for å videreutvikle, og å skape nye arbeidsplasser i hele landet, også i distriktene.
Kystpartiet har tro på at en fornuftig og miljøvennlig utnyttelse av naturrikdommene vil gi økt verdiskapning. Ved å ta kysten og distriktene i bruk, vil vi sikre retten til våre havområder, styrke vårt næringsliv, vårt miljø og vår kultur. Herunder vår språkkultur! Vi vil arbeide for at biologisk mangfold og økologisk balanse gir en bærekraftig utvikling og høsting.
Dette burde Næringskomiteen også være opptatt av i stedet for å fokusere på byråkratisk visvas!

Bengt Stabrun Johansen.
Partileder for Kystpartiet.