Pressemelding

Delingsøkonomi er smart økonomi. Tomme senger, ubrukte biler, og hver mann sin tilhenger er ikke en bærekraftig modell. Delingsøkonomien skaper nye markedsmuligheter og forretningsmodeller. Norge er langt fremme i å ta i bruk digitale løsninger, og den digitale infrastrukturen er god. Mulighetene for delingsøkonomien i Norge er derfor gode. Ved å utnytte ledig kapasitet kan du og jeg få lavere priser og økt tilbud av varer og tjenester.

Det startet med deling
Delingsøkonomien er selve urøkonomien. Omtrent like lenge som vi har befolket kloden vår, har vi delt på det vi har. Steinalderfolket delte av fangsten og for ikke mange generasjoner siden satt vi rundt samme grøtbolle med hver vår skje. Fremveksten av dagens økonomiske system startet i kjølvannet av at jordbruk ble vanlig. Deretter skjøt utviklingen fart etter som vi spesialiserte oss som fiskere, buntmakere eller tømrere. Etter hvert førte den industrielle revolusjon til at delingsøkonomien ble skjøvet i bakgrunnen, og særlig tjenester fikk en annen verdi enn før. Men vi fortsatte å dele. Selv den dag i dag ser vi haikere langs veien som med sin optimistiske tommel ber om plass i et ledig sete. Vi låner bort spaden til naboen (og håper å få den igjen) og vi sier «jeg har en henger stående!» når vi hører at noen trenger å ta en tur på fyllinga.

Det nye er at vi har fått teknologiske muligheter til å dele raskt og effektivt. Fremveksten av Uber, AirBnB, og Nabobil er bare en ny måte å dele det som står ubrukt. Nye forretningsmodeller og ny teknologi erstatter og effektiviserer lånepraten over nabogjerdet.

Deling under ordnede forhold
Hoteller oppsto i mangel på bekjente vi kunne overnatte hos når vi reiste. Taxier oppsto i mangel på eget transportmiddel eller noen å sitte på med. Disse tjenestene har eksistert og blitt regulert i over hundre år under visse forutsetninger. Nå endres forutsetningene. Derfor må vi modernisere dagens regler for å gi like vilkår.

Det er tre hovedutfordringer knyttet til delingsøkonomien. Arbeidsforhold, skatt og reguleringer. Dette kan vi gjøre noe med, og teknologien kan til og med hjelpe oss. Du trenger kanskje ikke registrere deg som et foretak dersom Skatteetaten lager en mobilløsning som rapporterer innbetaling på personnummer – med et tastetrykk er saken løst.

Jeg er glad for at regjeringen nå skal utrede dette, og derfor har satt ned et utvalg som skal:

• se på reguleringer som må til eller justeres, for å oppnå rettferdighet mellom delingsøkonomi og tradisjonell virksomhet
• vurdere delingsøkonomiens virkninger for arbeidslivet, både rettigheter og plikter
• se på ordninger for å ivareta forbrukerrettigheter og krav til standarder

Utfordringer rundt arbeidsforhold og rettigheter skal og må håndteres. Ingen ønsker seg et uregulert arbeidsmarked eller et løsarbeidersamfunn. Samtidig viser erfaringene at mange får et fotfeste innenfor arbeidsmarkedet og går videre til fast jobb, og samtidig ser muligheten til å få en ekstrainntekt på småjobber eller ved å leie ut leiligheten når den står tom i ferien.

Dette er utfordringene
Mange av utfordringene flere har pekt på når det gjelder rettigheter er egentlig ikke knyttet til delingsøkonomien. Allerede i dag har vi 350 000 enkeltpersonforetak i Norge, eller 350 000 «løsarbeidere» om du vil. Kunstnere, frilansere og andre selvstendig næringsdrivende, som fordi de ikke har en arbeidsgiver som betaler pensjon og arbeidsgiveravgift, har andre rettigheter knyttet til sykelønn og pensjon. Det er altså allerede forskjeller mellom å være fast ansatt og selvstendig næringsdrivende – og enda større forskjeller i ordninger mellom offentlig og privat sektor.

En god bivirkning av delingsøkonomiens fremvekst er derfor at det aktualiserer denne debatten, og motiverer til å finne gode løsninger for skatt, arbeidsforhold og moderne reguleringer på områder som allerede var overmodne for dette – lenge før app-ene og smarttelefonenes inntog.